Rike bergensere bygget lyststeder i Kalfarveien

Lille Kalfaret ble revet i 1917 og nytt hus oppført på eiendommen Kalfarveien 43 i 1919. Foto K. Kndusen & Co. Nyere KK-samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Inntil Nygårdsbroen stod ferdig i 1851 var veien over Kalfaret og Fløen eneste landveis forbindelse mellom Bergen og bygdene i Årstad. Her bygget velstående sine lysthus, først gjerne bruk som sommerboliger. Senere ble de nyttet til helårsbruk. Kalfaret og Nubben var blant strøkene i Domkirkens landsogn i kommunen Bergen landdistrikt, som ble opprettet i 1837. Kommunen ble innlemmet i Bergen fra 1. januar 1877. Kalfaret ble bergensernes promenadestrøk, og serveringssteder ble opprettet. Viden kjent var Kalfaret Tracteursted som «Johanne på Kalfaret» drev i mange år. Blant 1800-tallets lyststeder var Kalfarveien 43, 45 og 48. 

Kalfarveien starter ved Stadsporten og ender i Fløen, der den fortsetter som Møllendalsveien.

Detalj av bergensmaleren Johan Georg Müllers prospekt fra 1769 med bønder fra Fana ved Stadsporten.  Porten markerte før byutvidelsen i 1876 grensen til Domkirkens landsogn. Wikipedia Commons.

7. oktober 1786 solgte eier av Lungegården, hoffagent Danckert Krohn, Kalfaret med plassene Nedre- og Øvre Nubben og Lille og Store Starefossen til stadsmajor og stadshaptmann (kjøpmann) Lauritz Holte Nicolaysen. Her oppførte han et prektig lyststed, Lille Kalfaret, Kalfarveien 48. I 1791 kjøpte Hans Falck Greger eiendommen, mens Nicolaysen flyttet inn i sitt nybygg Store Kalfaret, Kalfarveien 45. Greger var fra Helgeland og hadde slått seg ned som kjøpmann i Bergen, hvor han opparbeidet seg en stor forretningsvirksomhet.

Helårsbolig

Regimentfeltskjær, senere brigadelege (kompanikirurg) Wilhelm Johannes Schwindt (1766-1826) overtok Lille Kalfaret etter Gregers død i 1811. Han foretok en større ombygging av husets indre, bygde det om til helårsbolig og lot noen av stuene dekorere av J. G. Müller.

I 1812 laget Joh. F. L. Dreier akvarellen «Prospect af Kalfaret». I Einar Lexows katalog over en utstilling i 1917 av Dreiers prospekter     står det bl.a. om motivet: I mellemgrunden Schwindts sted Lille Kalfaret med salutbatteri og et flag, hvorpaa en allegorisk kvindeskikkelse. Paa Kalfarveien kjørende og ridende; i porten til Lille Kalfaret vært og værtinde, der tar imot en vogn med gjæster.

Prammester i havnevesenet Lars Paasche Holm, Schwindts hovedarving, kjøpte eiendommen da Schwindt døde i 1826. Senere overtok Holms døtre.

Revet og nyoppført

Parseller ble utskilt frem til 1909, da skipsreder Hans Westfal-Larsen ble eier av Lille Kalfaret. Huset ble revet 1917 og nytt hus oppført i 1919 etter tegninger av Ole Landmark.

Nybygget ble karakterisert som et gårdsanlegg i tilnærmet 1700-talls klassisisme med dekorative ledd i klebersten. Av det gamle huset finnes malerier og fotografier og en rik dokumentasjon av detaljene. Våren 1912 sørget Gerhard Fischer for at huset ble tegnet og målt opp. Det nåværende anlegget tilhører formelt rederiet Westfal-Larsen & Co.

Til de utskilte parsellene fra Lille Kalfaret hører Kalfarveien 34a, 34b, 42, 44a og 50a.

Parti av Kalfaret. Udatert foto. Album med «Bergensbilder» fra slutten av 1850-tallet til rundt 1910. Fotograf Knud Knudsen. Arkivet etter Bergen formannskap, Bergen Byarkiv.

Kalfaret Tracteursted. Annonse fra Hansa i Bergens Tidende 25. januar 1950.

Akvarell av herberget og traktørstedet på Kalfaret av J. F. L. Dreier, 1812. Historisk museum, Bergen.

«Johanne på Kalfaret»

Kalfarveien 43 var opprinnelig en del av Store Kalfaret. Omkring 1800 ble det drevet som vertshus av «Johanne på Kalfaret». Fredrik Meltzer skriver i sine dagbøker bl.a. under 1799:  28. september: Restaurasjonen lå på Kalfartoppen. Senere var det den kjente Johanne på Kalfaret som hadde vertshus her.

Odd Strand skriver i boken Byens beste bakst: Bergens baker- og konditormesterlaug 1596-1996 om herberget på Kalfaret. – I en mannsalder var det Johanne på Kalfaret som residerte i herberget på Kalfaret. Når tørste sjeler ikke fikk mere på Kiedingsalen eller Bellingsalen gikk gjerne turen opp til Johanne. Der var det alltid rikelig å hente. Til kjuaguttene som kom forbi ropte hun: «Ska dokker ikkje ha litt brøstsokker i dag». Og det var brøstsokker som sa seks, byens største med brede, brune stiper. Ifølge Adolph Berg kunne de vare helt til «Sulamitten i Fløen sin smie», enda de ble tygget på som skråtobakk.

Strand forteller at laugets oldermann 24. februar 1824, da Jørgen B. Hagelsteen overtok som oldgesell, hadde møte i «Herberget Kalfaret». Det lå på Kalfartoppen ved «Punktum» der Kalfarveien Barnehage nå holder til. Det gamle huset brant ned i 1868.

På 1800-tallet ble flere tomter i området utparsellert til husbygging.  Store Kalfaret omtales i dokumentene skiftevis som Kalfarveien 45, 43 og 48.  Oluf P. Wingaard kjøpte huset i 1847 og bygget det om.

I 1868 brant huset, og Christian Sundt kjøpte eiendommen av Wingaards enke. Huset som fortsatt står på tomten ble bygget i 1870. Kalfaret 45 ble i Sundts tid brukt som bolig for tjenere og kusk. I 1922 solgte Fridtjof Sundt huset til skuespilleren Lorentz Thyholdt.

Store Kalfaret, Kalfarveien 45, ble overtatt av Lauritz Holte Nicolaysens bror Lyder Wentzel Nicolaysen i 1796. Det gikk i arv til Lyders sønn og deretter sønnesønn inntil Berent Friele kjøpte det og brukte det som sommersted fra 1848.

Store Kalfaret er gjengitt på fire Dreier-prospekter. Det var en bygning på 176 kvadratmeter i to etasjer med valmtak og ark i midtaksen, innrammet av en gråsteinsmur som det fortsatt fins rester av.

– På kart fra 1880 er Kalfarveien 48 og 54 og Forskjønnelsen 5 avmerket som «Lille Kalfaret» og Kalfarlien 3 merket som «Nye Kalfaret». – Sammen med Kalfarveien 37, 43, 45 (Store Kalfaret), samt Kalfarveien 53 og Villa Harmoni, utgjør de i dag vår beste kulturhistoriske og arkitekturhistoriske dokumentasjon på Kalfarets opprinnelige villabebyggelse, står det i kulturminnegrunnlaget for Kommunedelplan Fjellsiden sør.