Fikk slavegutten On Tong i gave, ga han utdannelse som regimentkirurg

Wilhelm Johannes Schwindt (til venstre) og hans adoptivsønn On Tong, som i dåpen i Mariankirken fikk navnet Erling Anton On Tong Wiese.

Blant eierne av lyststedet Lille Kalfaret var Wilhelm Johannes Schwindt. Schwindt var ikke bare en av Bergens dyktige leger. I tiden som eier av lyststedet på Kalfaret sørget han også for at den indonesiske slavegutten On Tong fikk utdannelse som kompanikirurg. Senere ble On Tong også privatpraktiserende lege. Hans mørke utseende ble lagt merke til både i Bergen og i Nordhordland. Antall barn oppgis noen steder til tolv, andre steder til femten.

Navnet ble etter hvert fornorsket, og On Tong ble kjent som Anton Wiese. I Digitalarkivet er imidlertid navnet hans skrevet på mange måter.  Anton fikk barn både i Bergen i Nordhordland. Anton jobbet nemlig også som ambulerende lege. En farget på strilelandet på 1800-tallet må ha vært et oppsiktsvekkende syn.  

Wilhelm Johannes Schwindt var født i Tyskland og studerte kirurgi i København og eide Lille Kalfaret fra 1811 til sin død i 1826. Han gjorde seg kjent da han gjorde et heldig inngrep i øyet Danckert Krohns hustru, som led av en øyesykdom som fremkalte blindhet. Hun hadde vært i Lübeck i lengre tid for å søke legehjelp, men forgjeves.

Vel hjemme i Bergen fikk hun høre om Schwindt. Hun oppsøkte legen, som foretok en vellykket operasjon.

Morgenfugl

Schwindt var en flittig lege, men han banket ikke på døren før han gikk inn til folk. Lukket ikke folk opp, gikk han sin vei og kom gjerne aldri igjen. Sykebesøkene begynte klokken 4 om morgenen, hele året. Han var en velgjører for fattige, mens den syfilis-helbredede Johan Nordahl Brun preket til hans ære og skrev en komposisjon til ære for ham.

I 1796 giftet han seg med Sophie Marie Heiberg (1760-1814). En måned etter vielsen nedkom Sophie Marie med en sønn, Wilhelm, som døde allerede dagen etter.

Folketellingen for Bergen i 1815 skjedde kort tid etter at Schwindt var blitt enkemann. Den forteller at gårdbruker og regementfeltskjærer Wilhelm Johannes Schwindt ved det Bergenhusiske Infantie Regement bodde sammen med sine tjenere Ontong Wiese og Engelhart M. Heiberg og pigerne Emerenze Arents og Christi Anders. Huseier er oppgitt til Erik L. Angel.

Schwindt fikk et godt ry som lege og kirurg og ble regnet som landets fremste kirurg. Biskop Johan Nordahl Brun hedret han fra prekestolen og skrev et langt dikt til hans ære etter at han hadde operert en bondekone med «en stor økkel».

Eidsvollsmannen Fredrik Meltzer skriver i sin dagbok 20. juni 1813 at sønnen Gerhard ble operert for vannbrokk «medens vi var hjemmefra». Dette var en dristig operasjon på et barn den gang uten bedøvelse.

Wilhelm Johannes Schwindt eide Lille Kalfaret fra 1811 til sin død i 1826. Foto K. Kndusen & Co. Nyere KK-samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Forførte doktorfruen

Den østerrikske eventyrer baron von Luxheim forførte Schwindts sykelige kone til å gi fra seg husets sølvtøy med tanke på at de skulle flykte sammen til et lykkelig liv på sydligere breddegrader. Planen ble forpurret med god hjelp av politimesteren. Konen flyttet tilbake til Sogndal hvor hun kom fra og døde ett år senere.

Schwindt hadde to eiendommer i Kalfarveien. Mest oppholdt seg på «Tanks Minde» i Kalfarveien 14. Her kunne Schwindt pleie sin interesse for grønnsaker, sjeldne blomster og trær i et hageanlegg som strakte seg helt opp til Bommen. 

Det er skrevet mye om den tyskfødte legen. En som hadde blandede følelser i forhold til legen var Peter Blytt. I boken «Fra min barndom og ungdom. Erindinger» (1907) forteller Peter Blytt  at moren som niåring var blitt foreldreløs. Sammen med sine tre brødre ble hun anbrakt hos bekjente.

Ble gitt bort til doktor Schwindt

Moren havnet hos doktor Monrad, som var eier av Løveapotheket. Her hadde hun det godt, men oppholdet varte ikke så lenge. Blant morfarens kjenninger var Schwindt. Monrad overlot jenten til Schwindt.

Her fikk hun det imidlertid ganske ille. Hun ble anvist soverom på et trekkfullt loftskammer hvor det var forbudt å bruke lys, og Schwindt hadde sågar et sjelett hengende på en av veggene. Hun fikk aldri utdannelse og måtte fungere som oppvarterske eller sykepleier for den svakelige fru Schwindt.

– Trist og pinefull tilværelse

Ekteskapet var lite lykkelig. – Hennes tilværelse var trist og pinefull og humøret deretter, skriver Peter Blytt. –  Schwindt var illsint, heftig oppfarende, lett til vrede. Den ubetydeligste motsigelse kunne forbitre og fornærme ham, og han var ytterst vanskelig å forsone. Han var, så vidt jeg skjønner, en fullt ut en tyrannisk natur.

På side 23 i boken som er digitalisert på Nasjonabiblioteket er tilføyd: «Peter Michael Blytt var, efter hvad gamle bergensere forteller, søn af Schwindt». 

Schwindt hadde allslags husdyr og fjærkre, blant annet en temmet hjort, en rev i lenke, påfugler og kanarifugler, papegøyer og aper, fra bitte små nevestore til en alen lange. Alt dette måtte Peter Blytts mor ta seg av.

Hollandsk skip søkte nødhavn

Bakgrunnen for at On Tung havnet hos Wilhelm Johannes Schwindt var et hollandsk skip som søkte nødhavn i Bergen i 1808. Den hollandske guvernør på Java ble rammet av vattersott (ødem) mens skipet lå i havn i Bergen. Schwindt kurerte guvernøren, og som betaling fikk han blant annet dukater, indianske fuglereder, andre rariteter og den indonesiske (mange skriver malayisk) slavegutten On Tong.

Underviste med ape som tilhører

On Tong var født i Batavia 8. august 1799 og dermed åtte-ni år gammel da han kom til Bergen i 1808.  On Tong hadde vært slave for guvernøren og hans kone og skulle blant annet ha vært brukt som skammel når hun skulle gå inn i vogner. Da guvernøren skulle reise videre, ble On Tong syk, og Schwindt overtok ham.

På Tanks Minde ble han kledt i skarlagensrød uniform med sorte snorer. Peter Blytts mor, som da var 18-19 år, fikk i oppgave å ta seg av On Tong, blant annet å lære ham norsk. Han kunne kun malayisk og litt nederlandsk. Undervisningen foregikk i en krok av dagligværelset der en stor ape var lenket til en stang. – Mor har fortalt at det var særdeles grinaktig å se disse to tropiske vesener, den ene i skarlagensrødt, den andre i brunsort, sitte og skjære tenner til hverandre. Senere ble de dog gode venner.

Undervisningen gikk imidlertid ganske tregt. On Tong begynte tidlig i doktorlære hos Schwindt.

Fikk femten barn

Schwindt tok seg godt av gutten og ga han utdannelse til regimentkirurg, noe han også hadde gjort med en annen fostersønn. Som 19-åring i 1818 begynte han som regimentkirurg. 6. april dette året ble han døpt og konfirmert Erling Anton On Tong Wiese i Mariakirken med biskop Claus Pavels i Bjørgvin som en av fadderne. Navnet Wiese fikk han trolig etter guvernøren.

Han reiste til Kristiania og tok det som den gang het Dansk medicinsk Examen. Han ble gift med Sophie Margrete Møller og fikk femten (noen skriver tolv) barn, de fleste jenter. Ifølge Peter Blytt hadde alle et sterkt malayisk utseende.

I Digitalarkivet finner vi noen treff på companiechirurg Anton Wilhelm Wiese.

12. august 1832 bæres Henrich Wilhelm Wiese til dåpen i Korskirken. Foreldre er compagnielæge Anthon Wiese og Petronelle Cathrine Albrechtsen.

12. september 1833 bæres Dorotea til dåpen i Korskirken. Foreldre er Petronelle Catharina Albrechtsen og kompagnichirurg Anthony Wiese. 

12. desember 1835 blir Sophie Margrete Møller og Anton Wilhelms sønn Anton Wilhelm døpt i Domkirken.  3. februar 1836 dør den lille gutten av krampe, knapt to måneder gammel.

Tre år senere kommer Petronelle tilbake som Anthons kone. Nå heter han Ontong:

21. januar 1838 blir Eugenia Bernhardine døpt i Korskirken. Foreldre er Petronelle Cathrine Albrechtsen og compagnichirurg Ontong Wiese.  De er også oppgitt som foreldre til Camilla Theodora, som døpes i Korskirken 3. august 1845. Fars navn er da skrevet Onthong. 

Nordhordlendinger med mørke trekk

Han jobbet i mange år som lege i Nordhordland og fikk her iallfall én uekte datter, Anna Antonsen Wiese (født 1830). Annas mor var Ragnhild Eikemo (Masfjorden), og Anna fikk altså farens etternavn. Wiese var 31 år da Anna ble født. Litt om Annas slektshistorie: blant barna hun og mannen Karl Monsen Hope Rosnes (1827-1912) fikk var sønnen Mons Karlsen Kolaas, som ble født på Kvinge i Masfjorden i 1854. Han ble gårdbruker på Kolås og fikk blant andre sønnen Andreas Konrad Monsen Kolaas (1886-1930). 20. november 1910 giftet han seg med Anne Katrine Knudsen, født 1879 i Bergen. Begges slekter kan føres tilbake til 1600-tallet. Slavegutten Ontongs bakgrunn vet man lite om, men han fikk iallfall spredt sine gener til mange i Bergensdistriktet. Hans bidrag var blant annet den vakre solbrune hudfargen som er blitt utvannet gjennom generasjonene, men noen trekk kan nok fortsatt sees. Det er ikke lenger siden han levde ett at han er tipptippoldefar til mange nålevende.

Anthon Wiese døde 2. november 1860, 61 år gammel, og ble begravet 9. november. Navnet hans er da oppgitt til Ontong Wiese. 

Den norske øyelegen Torstein Bertelsen utga i 2003 boken «Wilhelm Johannes Schwindt 1766 –1826 og hans lærlinger».