Fra 1853 til 1862 var Tivoli på Nedre Møllendal gård stedet for sommerlige forlystelser for folk fra Bergen og Årstad. Tivoli averterte flittig i Bergens Adresse Contoirs Efterretninger. Underholdningen startet forsiktig med karusell-jernbane, musikk og restaurant, men etter hvert ble fyrverkeri, klovner og akrobater, oppsending av ballonger med og utenfolk, teaterforestillinger og utstillinger av forskjellig slag faste innslag.
Bergens Stiftstidende omtalt som Tivoli som «et munterhedens og hyggens hjem for folk som har hat en ledig time for fornøielse».
Mest imponerende med datidens kommunikasjoner var kanskje de mange utenlandske artistene som opptrådte. Bergensområdet hadde anslagsvis 30 000 innbyggere. Folk bodde tett, og spaserturen til Møllendal var blitt kortere etter at Strømbroen åpnet i 1851. Ellers kunne folk bruke veien over Kalfaret og Fløen. I Solheimsviken hadde BMV og Wingaard fått mange ansatte som brukte Fjæreveien når de skulle til Møllendal og more seg.
I denne annonsen fra 30. april 1853 etterlyses et sted for tivoli.
Den første annonsen om tivoli finner vi i Adresseavisen 30. april 1853, her i litt modernisert språkdrakt: Et sted ønskes forpaktet der er eller kan bli skikket til anleggelse av et tivoli. De som er i besittelse av et slikt sted og vil overlate det til dette øyemed bes å innlegge en forseglet billett merket H i dette blads ekspedisjon, hvori oppgis sted hvor nærmere avtale kan treffes. Det bemerkes: terrenget behøves ei stort, men det sees mer på en fortrinnlig beliggenhet i nærheten av byen.
Tivoli er i gang. Denne annonsen er fra 6. august 1853.
Musikk, karusell-jernbane og restaurant
6. august 1853 har F. (Fredrik) Hansen fra Christiania en annonse med tittelen «Tivoli på Nedre Møllendal» i samme avis. – Da den fremrykkede årstid ikke tillater undertegnede å få det påtenkte arrangement «Tivoli» i fullstendig orden i år, akter jeg foreløpig, søndag 7. august å åpne den store Caroussel-Jernbane klokken 5 ettermiddag. Restaurasjon finnes i Caroussel-Jernbanens nedre etasje, og et godt musikkorps utfører de nyeste musikknumrene under kjøringen. Entreen er 6 skilling per person, hvorfor kjøres 30 ganger rundt (1800 alen) i 5 minutter. Båter til avbenyttelse finnes ved Lungegårdsvannet.
Utsatte tenning av fyrverkeri
Tredje juledag 1853 var det planer om å avtenne fyrverkeri på Møllendal. Også karusellen skulle gå. En annonse 31. desember 1853 forteller ikke grunnen. Annonsen er undertegnet «Ærbødigst L. Lønseth», som, «hvis været tillater det og om jeg tør gjøre meg håp om å bli beæret med et noenlunde godt besøk» vil karusellen starte første nyttårsdag klokken 5 og fyrverkeriet klokken 6. Andre nyttårsdag ville karusellen åpne klokken 4. Begge dager ville hagen bli opplyst av lamper».
Fyrverkeri og kunstneriske opptredener stod sentralt på Tivoli. Flere annonser forteller at Tivoli har sitt eget orkester.
14. juni 1857 ble det gjennomført et stort lufteksperiment på Tivoli: en stor smukk dekorert luftballong ville stige opp med en figur i legemlig størrelse, «konstumeret som en Indianer» Ballongen skulle stige til 6000 fot (2000 meter). Figuren ville lande i fallskjerm, mens ballongen ville fortsette sin reise.
Fem timers konsert
De musikalske innslagene bestod av en fin miks av lettere og mer seriøs underholdning, som regel ved husets egne musikanter. Strauss’ musikk var uten tvil populær, for det var flere aftener med konsert à la Strauss, der musikk av en rekke av datidens populære komponister ble fremført. Programmet bestod gjerne av tre avdelinger. Innslag som Petersburger Champagne-Gallop av Lumbye og Hans og Gretchen Polka av Herzog skapte nok god stemning i stuene på Nedre Møllendal. Billetter til 12 skilling ble solgt ved inngangen, og ønsket man det, kunne også karusellen benyttes.
Få lønn eller del utbyttet
I de ti årene Tivoli ble drevet er flere navn nevnt som eier eller driftssjef for Tivoli. En annonse fra november 1854 forteller at det søkes etter en pålitelig og skikket mann til drift av Tivoli for 1855. – Vedkommende kan etter nærmere overenskomst enten få månedlig lønn eller bli deltaker i et interessentskap som vil tilstå han en viss andel av utbyttet.
Hvordan økonomien var vet vi lite om, men annonser forteller om utstyr solgt på tvangsauksjon i 1855. I november 1856 var det to annonser om at Tivoli var til salgs.
Den første tiden markedsføres tilbudet kun som Tivoli. Senere kaller man stedet for Møllendal Theater & Tivoli og Møllendals Etablissement. Blant konkurrentene var Det Gamle Teater på Engen, som hadde hele 900 sitteplasser og som da Tivoli startet opp ble drevet av selveste Ole Bull.
Tivoli hadde spandert en helsides annonse i Adresseavisen i forbindelse med arrangementet på stiftelsesdagen. Underholdningen var meget variert.
Den smukkeste luftballong
Siden en del av aktivitetene skjedde utendørs var man avhengig av brukbart vær. Langtidsvarsler hadde man ikke den gang, men etter noen dagers godvær steg gjerne optimismen om enda mer godvær. Det ga Tivoli blod på tann:
– På grunn av det gode vær vil jeg enda en gang prøve å gi en slutningsfest. Da jeg ennå i sommer ikke en eneste gang har hatt noe uten å lide tap ber jeg denne gang og siste gang i år om det ærede publikums besøk. I forening med konsert og fyrverkeri vil denne gang oppstige den smukkeste luftballong som noensinne har vært sett her. Den skal oppstige med briljant ild. Kl. 6 konsert, kl. 8 oppstiger luftballongen, kl. 8 ½ fyrverkeri. Karusellen fra kl. 5 ettermiddag. P. Nielsen.
Variert program på 17. mai
Feiringen av nasjonaldagen var viktig for bergenserne på 1850- og -60-tallet, og Tivoli satset på å lokke folk ut på landet.
En 17. mai åpnet Tivoli kl. 5, «og da ingen musikk før silde om aftenen kan erholdes, vil, så fremt været tillater det, etter at fyrverkeriet på Fløifjellet er avbrent, bli musikk og karusell i Tivoli. J. C. Schram».
En annen 17. mai inviteres det til musikk i haven, illuminasjon med transparanger, briliant fyrverkeri og salutt.
1856: – I Tivoli gis 17. mai, i anledning dagen, ettermiddag fra kl. 5 stor fest, bestående av musikk, et glimrende fyrverkeri i mange variasjoner samt oppstigning av en smukk luftballong. Luftballongens oppstigning i likhet med fyrverkeriets begynnelse vil bli tilkjennegitt ved salutt. God bevertning finnes på stedet. NB! For barn gis ikke adgang uten med foresatt. P. Nielsen, restauratør.
Selv om Bergen på 1850-tallet hadde hatt avis i mange tiår nådde ikke avisen frem til alle. En av annonsene for Tivoli forteller at mer informasjon om forestillingene blir gitt ved bekjentgjørelse på Søndagsplakatene.
Fem timers sommerkonsert i fire avdelinger.
Kunstforestillinger i fem avdelinger
Tirsdag 17. juni 1856 skulle det slås skikkelig på storstrommen: kl. 6, ble det, hvis været tillot det, kunstforestillinger i fem avdelinger. Første avdeling bestod av trollkunster à la Faust. Andre avdeling Den greske Minerva. Tredje avdeling: store franske trampolinespring som ble avsluttet med hopp over «16 mann militære med geværer og opplantede bajonetter». En komisk pantomime i en akt ble nok et mindre halsbrekkende innslag. «Det bemerkes at Luftbandierselskapet i disse dager er forøket med den fra Christiania bekjente atlet og voltigeur (akrobat) herr Lüze samt kone».
Tivoli bød ikke bare på underholdning. – I Tivoli er daglig adgang for velkledte spaserende og bevertes med sjokolade, kaffe samt andre drikke- og spisevarer. J. C. Schram.
Luftreise med ballong og utstilling av sjeldne dyr
Andre pinsedag var det både konsert, kappspringing på trampoliner av åtte gutter, oppstigning av en smukk ballong, beæret med de nasjonale farger, dens størrelse er 30 fot høy og 50 fot i omkrets. Med denne ballong vil blomstergudinnen Flora gjøre en storartet luftreise. På stedet er flere sjeldne dyr, som bjørner og hjort.
Forestillingen søndag 12. august 1855 må ha vært ekstra minneverdig med forestilling i tre avdelinger ved det akrobatiske kunstnerfellesskap fra det ungarske nasjonalteater under direksjon av herr Anton Johannowiz. Første avdeling, Gymnastikk Blomsterkrans, var en samling av de nyeste og mest berømte gymnastiske øvelser. Tredje avdeling var «Bioplastisk Museum af Levende Billeder». Menn og kvinner iført greske og romerske kostymer fremførte innslag fra gresk og romersk mytologi samt den gamle historie.
Tivoli hadde mange annonser i Bergen Adresse Contoirs Efterretninger. Det ble dessuten satt opp plakater en rekke steder i byen.
Luftig duehandler på tårnline
Søndag 22. juni 1856, hvis været tillot det, stod i akrobatikkens tegn: Store mimiske, atletiske, akrobatiske, bioplastiske, toriske og japanske forestillinger, samt amerikansk luftdans, persiske og amerikanske kunster, romerske kraft- og turnøvelser, atletiske produksjoner og til slutt den lufttige duehandler på tårnline, utføres av herr Bøhle.
Tivolis jubileumsdag ble gjerne markert med spesielle forestillinger. I 1957 kunne publikum mellom to akter i en Strauss-konsert oppleve flere sorter magiske, mekaniske og manetiske eksperimenter. Kunstene ble utført av Mad. Hageman fra Djurgårds Tivoli Stockholm, bekjent under navnet Nordens trollkvinne. Senere på kvelden opptrådte hun med mimiske pantomime.
I 1858 var det flere forestillinger på «Møllendals Theater à la Tivoli» med Focco eller den brasilianske ape. Kong Oscar I sin fødselsdag 4. juli 1859 ble markert med en stor folkefest. Søndag 14. august var det fest for både små og store. Janitsjarmusikken spilte i over seks timer. Det var oppstigning av globuser, barneball, fuglekonkurranse, karnevalsopptog, utdeling av premier «hvori alle små herrer og damer deltage». Ellers var det flere teaterforestillinger, kraftprøve og skytebane. På plenen var det oppført et tempel belyst av utallige orientalske lamper.
10. august 1859 hadde Tivoli en helsides annonse i Annonseavisen. Tivolis stiftelsesdag skulle markeres med et imponerende program.
Luftreise med blomstergudinnen Flora
I 1860 står det et par annonser fra Tivoli. Andre pinsedag var det konsert, kappspringing på trampoline av åtte gutter, fugleskytning for barn, smukk ballong med de tre nasjonale farger vil oppstige. Med denne smukke ballong vil blomstergudinnen Flora gjøre en storartet luftreise. Kvelden ble avsluttet med fyrverkeri. 10. juni var det en forestilling i tre avdelinger, komedien Farbror Rival, luftspillet En sjalu galning og som siste avdeling nasjonaldans. 26. juni var det forestilling i tre avdelinger og dans.
Søndag 15. juli kunngjøres siste forestilling. Blant innslagene var Hvetebrødsdagene, komedie i to akter, Forløsningsdagen, farse med sang, oppstigning av luftballong og fyrverkeri.
Forestillingen må ha vært en suksess, for søndag 29. juli er det nok en forestilling. Hvetebrødsdagene blir fremført på nytt. Deretter fulgte en italiensk røverscene, dans, sang og italienske operaer fremført på akkordion ved signor Coradello. Kvelden ble avsluttet med fyrverkeri og oppstigning av kjempeballong.
– NB. Karusell og kjeglebane anbefales til publikums adspredelse. Denne siste fiste forestilling håper jeg at det ærede publikum vil ha meg i erindring. P. Nielsen.
Opplyst av flere hundre franske lamper
26. august begynner det å bli tidlig mørkt om kvelden. – Denne gang vil hele haven bli opplyst med flere hundre dekorerte franske lamper samt fakler og andre smukke bluss.
14. april 1861 startet sommersesongen på Tivoli med karusell, kjeglebane og «restaurant med varme og kalde spiser».
I juli 1861 var det et par forestillinger. Herr Tertor med selskap stod for underholdningen. Også dette året ble stiftelsesdagen markert.
Lørdag 14. september 1861 står siste annonse for Tivoli. – På grunn av det gode været vil jeg enda en gang prøve å gi en slutningsfest. Programmet var som tidligere, med konsert, fyrverkeri, luftballong og karusell.
Det er slutt på Tivoli og husene på Nedre Møllendal er til leie.
Nedre Møllendal til leie
Våren og sommeren 1862 er det flere annonser om at våningshuset på Nedre Møllendal gård var tilleie fra 3. mai 1863 for kortere eller lengre tidsrom. I hovedbygningen var det åtte værelser foruten kjøkken, og i hagen var det en mengde frukttrær. Ved Møllendalselven, som for en del begrenser eiendommen, er det anledning til fabrikkanlegg. I de siste ti årene har hovedbygningen med hagen vært benyttet til tivoli. Hagen gir den fornødne plass til slik bruk for karusell, teater, kjeglebane m.m. Nærmere underretning fås i Christiania hos premierløytnant i Marinen, Valeur, og i Bergen hos undertegnede jomfru Amma Valeur hos jomfru Dudwitz, Engen.
Med dette var Tivoli på Nedre Møllendal historie. Konsul Thesen kjøpte Nedre Møllendal i 1872 og bygde en flott villa i Tivolihagen.