Om lag klokken 21 en vårdag i 1884 eksploderte en «ildkule» ovenfor Strimmelen gård og etterlot seg en blå ildsøyle. Mest sannsynlig var det tale om en meteoritt.
En skulle gjerne tro at en slik hendelse skulle skapt store oppslag i byes aviser, men det var ikke trolig. Nedslaget burde vært synlig fra byen, for det er fri horisont fra Landåsfjellet til det sentrale Bergen.
Bergens Tidende hadde et lite innlegg om saken 21. mai 1884 med tittelen «En Ildkugle». I parentes stod det «Innsendt».
Saken om ildkulen ovenfor Strimmelen gård i Bergens Tidende 21. mai 1884.
Herr redaktør!
I går aftes omtrent kl. 9 eller noen minutter før ble en stor ildkugle sett av en kone på Landås i Årstad sogn. Fuglen kom fra sørøst og gikk i syd samt eksploderte tett ved den sørlig del av Landåsfjellet, rett ovenfor gården Strimmelen.
Etter eksplosjonen kom det en blålig røyk til syne, som dog straks forsvant, men på samme sted ble en blålig stråle synlig her hvor fuglen hadde gått ned. Strålen nådde langt opp over himmelen og var synlig omtrent ti minutter. Litt etter at fuglen hadde eksplodert hørtes her et sterkt brakende rullen (= ekko) oppe fra fjellet fra det sted hvor fuglen var slått ned.
Kuglen ble ikke sett av flere enn den ovenfor nevnte kone, men da hun ropte på folk, så kom der fem andre personer til som så og hørte alt det øvrige og kan bevitne dette.
En meteoritt (gresk: μετέωρος, metéōros) er en meteoroide som har falt ned på jorden gjennom atmosfæren som en meteor. Hastigheten er gjerne 25–30 km/s, men inntil 72 km/s (260 000 km/t) er beregnet. Den høye hastigheten skaper stor friksjon som får de fleste meteorer til å brenne opp i atmosfæren før de når jorden, bare meget store eller svært små fragmenter når ned til jordkloden. Det antas at de fleste meteoritter er fragmenter fra kollisjoner mellom større asteroider i asteroidebeltet mellom banene til Mars og Jupiter. Meteoritter består som oftest av silikatmineraler (95 %) og ulike jern-nikkel-legeringer eller kombinasjoner av disse. Når en meteor av tilstrekkelig størrelse treffer landjorden, dannes et krater. Man kjenner til mer enn 800 meteoritter som har slått ned på jorda, og i disse er det funnet mer enn 90 ulike mineraler – mange ukjente på jordkloden. (Wikipedia)
Meteorittnedslag i Norge
I tiden 1848 – 2012 var det funnet bare 14 meteoritter i Norge. Etter dette ble to nye meteoritter funnet i 2013 (Grefsen og Valle).
Meteorittnedslaget på Landås er ikke registrert andre steder enn i artikkelen i Bergens Tidende. Siden det har vært stor utbygging i området er det nok umulig å finne rester av meteoritten. Men hvis masser ikke er kjørt bort kan det altså under Nattlandsfjellet finnes mineraler som ikke finnes naturlig på jordkloden!
I første versjon av denne saken skrev vi «ildfugl» istedenfor «ildkule». Gotisk k ble tatt for en f.