Den tyske sigarfabrikanten Friedrich Schellhass besøkte Norge mange år på rad omkring 1900. Han brakte med seg grønnsakfrø fra Tyskland og ga til norske bønder, og nesten årlig tok han med seg hjem en norsk ungdom fikk utdanning til gartner eller annet håndverksyrke. Schellhass var født i 1860 og bosatte seg i Bergen omkring 1905 og drev forretningsvirksomhet her. Han døde i Bergen 23. februar 1924 og bodde da på Haukeland. Han etterlot seg konen Emmy.
Gården Bremen ved Inndalsveien er et resultat av Schellhass sin iherdig innsats. Den nyutdannete gartneren som i 1906 kom til duk og dekket bord var imidlertid ikke verdt tilliten. Han stakk av til Amerika og tok med seg resten av kapitalen som var stilt til rådighet.
Mandag 2. september 1907 hadde avisen Arbeidet et innlegg med tittelen «En landbrugsreformator». Det var undertegnet «Landmand».
De siste 14 årene hadde en tysk sigarfabrikant, herr konsul Friedrich Schellhass fra Bremen hver sommer besøkt Norge som turist. Han hadde besøkt fjordene omkring Bergen og især Nærøyfjorden.
Bøndene lot frøene ligge
Schellhass, som hadde lært å skrive og snakke norsk korrekt, ivret for å få norske bønder interessert i å dyrke grønnsaker. Hvert år hadde han hatt med seg grønnsakfrø fra Tyskland som han delte ut til forskjellige gårdbrukere. Samtidig hadde han gitt bøndene anvisning i hvordan de skulle få frøene til å gro og gi god avling. De første årene hadde imidlertid ikke de norske bøndene gjort noe med frøene, men Schellhass hadde forstått at norske bønder ikke red samme dag som de salet.
Han hadde derfor hvert år med seg ny forsyning med frø, og endelig lyktes han å få bøndene til å så frøene. Senere innså de nytten og den økonomiske fordelen i å dyrke grønnsaker, og de var den foretaksomme tysker takknemlig for at han hadde åpnet øynene for dem.
Hjalp gutter med håndverksutdanning
Schellhass hadde også interesse av å få norske landsgutter opplært til gartnere eller ulike andre håndverk. Etter omtrent hver sommertur til Norge tok han med seg en gutt som han satte i lære i Tyskland. Guttene skulle ha både lyst og anlegg for yrket.
Dessverre hadde han ikke glede av alle, og aller minst av den gutten som han satte sine beste forhåpninger til. Gutten var fra Sunnhordland, og etter endt utdanning i Tyskland kjøpte sigarfabrikanten et større jordstykke av gårdene Krohnstadmoen og Inndalen og satte i gang et større tidsmessig grønnsaksgartneri og forsynte sin protesje med den fornødne driftskapital. Han bygget et stort tidsmessig hus og sparte i det hele tatt ikke på pengene for at alt skulle bli så bekvemt og lettvint som mulig.
Alt ble stilt til den unge gartners rådighet på særdeles fordelaktige vilkår.
Dro til Amerika med resten av pengene
Den unge gartner viste imidlertid snart at han var ytterst lite foretaksom når han skulle være sin egen herre, og da han nok skjønte at det ikke i lengden lot seg gjøre å sitte med hendene i fanget istedenfor å arbeide, rømte han allerede etter et halvt års forløp til Amerika. Med seg hadde han resten av driftskapitalen han var stilt til rådighet.
I Norsk Kundgjøringstidende 26. mars 1906 er det annonse om stevning mot den forsvunne gartneren, men han lot ikke høre fra seg.
Den forsvunne gartner ble etterlyst i Norsk Kundgjøringstidende 26. mars 1906.
Schellhass ble underrettet telegrafisk. Han ville ikke stoppe den unge mannen, men sendte ham i stedet et telegram hvor han underrettet ham at hvis han skulle komme tilbake, var alt tilgitt. Schellhass fikk ikke noe svar. Beløpet Schellhass ønsket inndrevet, 1132 kroner og 84 øre, utgjøt om lag 84 000 kroner i dagens pengeverdi.
«Et gartneri. En tysk velgjører»
Bergens Aftenblad skrev om gartneriet 23. november 1905. Her fortelles det under overskriften «Et gartneri. En tysk velgjører» at gartneriet på Solheimsmyren, nær Minde stasjon, er på 14 dekar og utelukkende skal produsere grønnsaker, frukt og bær. Et slikt gartneri var enestående på våre kanter. Schellhass omtales som tyrkisk konsul i Bremen. Han hadde brukt 30 000 kroner på grunn og bygninger. Gutten som han hadde tatt seg av, Lars Opdal, skulle bare betale en ubetydelig rente. – Gartneriet vil beskjeftige seg med dyrking og omsetning så vel av husholdningens alminnelige grønnsaker og frukter som med nye og uprøvde urter, innkjøpt i utlandet. Eieren, herr Opdal, som har tatt navnet Bremen, har i disse dager avsluttet de viktige arbeider, skrev Bergens Aftenblad.
Et halvt år senere var altså gartnerieventyret over for herr Opdal. Forhåpentlig fikk han er godt liv i Amerika.
Dyktig tysker overtok
Trass i denne bitre skuffelsen tok Schellhass i 1906 en gutt fra Nordfjord med til Tyskland. Han gjorde det samme i 1907. Til gartneriet sendte han våren 1906, etter at den norske gartneren hadde forduftet, en tysk gartner til Årstad. Gartneren skulle gjøre gartneriet til et mønsterbruk. – Det er likefrem utrolig hva denne mann ved sitt flittige arbeid har kunnet få til å vokse ved de forskjellige sorter grønnsaker på de innkjøpte jordstykkene, som for det vesentlige består av myr. Men så har han heller ikke kviet for å arbeide iherdig med svare avgrøftinger og med annet arbeid for å gjøre jorden tjenlig til gartneri, skriver «Landmann».
Fikk ordnet med kjørevei fra Fridalen til Minde
Brevskriveren legger til at det var Schellhass som tok initiativet til og gjorde det største løft for at man hadde fått kjørevei fra Fridelskiftet (skal trolig var Fridalskiftet) til Minde. – I det hele tatt er herr Schellhass en mann som gjerne vil hjelpe småfolk frem til bedre kår. Dessverre kan vi ikke si at vi har mange av hans slag blant våre formående landsmenn, avslutter «Landmann».
Grønnsakkokebok
Sammen med Paul E. Ritter utga Schellhass «Grønsagekokebog» i Bergen i 1905. Dette er en samling oppskrifter for blandet kost, samt en del oppskrifter for frukt etc.
Etter at Schellhass døde overtok enken Emmy virksomheten. 8. mars 1928 skriver BA at hun har tilbudt selvbyggerkomiteen i Bergen kommune 1560 kvadratmeter av eiendommen Bremen. Det aktuelle arealet av gården Bremen ble utskilt ved bygging av Schweigaards vei. Tomten var tenkt utlagt til selvbyggere.