Kirketomten på Minde lå ubrukt da Bergensmeieriet på 1940-tallet skulle bygge nytt meieri og til slutt valgte denne tomten. Men bygget kunne like godt blitt nabo til Bergenhus festning. Både Forsvarsdepartementet og Bergen kommune hadde sagt ja til meieri på tomten. Ordføreren ble sur da meieriets tillitsvalgte ikke umiddelbart bifalt avtalen og i stedet gjorde avtale om leie av tomt til meieri på Minde. I 1960 ble meieriet tatt i bruk, i 2019 flyttet virksomheten til Espehaugen og nå planlegges det boliger i de gamle meierilokalene på Minde.
Foreslo meieri på Bryggen og på «Griegshalltufta»
På 1940-tallet ble behandlingen av melk foretatt i Lars Hilles gate og Øvre Korskirkeallmenning, men styret i Bergensmeieriet ønsket en mer samordnet drift. Blant byens borgere ble et nybygg både på Bryggen og «Griegshalltufta» foreslått. Bryggen kunne rives, og første etasje i nybyggene kunne brukes til holdeplass for rutebiler som kom fra nord.
– Kommer aldri Grieghall
«Griegshalltufta» kunne gjerne brukes, for en Grieghall ville aldri bli bygget likevel, mente noen. Meieriets tomter i Bergen var for små, og den eneste tjenlige man fant var Koengen, opp mot murene til Bergenhus. General Roscher Nielsen mente staten vanskelig kunne overlate hele området, men lovet «å ventilere» saken på høyere hold.
Gjorde avtale om meieritomt på Minde
Omtrent samtidig reiste bonde og meieritillitsvalgt Hans Liland spørsmålet om at meieriet burde ta en prat med brødrene Fr. Odfjell og Abr. Odfjell om kjøp eller arvefeste av deres eiendom «Kyrkjetufta» på Minde. Odfjell var ikke villig til å selge, men gikk etter forhandlinger med på å gi arvefeste på tomten. Tomten var på 7516 kvm og pristaksten 75 000 kroner. Årlig avgift ble satt til 3000 kroner, som utgjorde 3 % av takstsummen. På nabotomten, eid av Florvaag Bruk, kjøpte meieriet 1067 kvm for 10 675 kroner. Fra Fana kommune fikk meieriet tilsagn om et større areal mot at man overlot noe av sitt areal til Bergens Telefonkompani (AS Nera). Her fikk Bergensmeieriet om lag 6000 kvm. Dermed hadde man ca. 14,5 dekar til prosjektet.
Ordføreren «gav vondt frå seg»
Mens meieriet arbeidet med planene på Minde arbeidet Forsvarsdepartementet med forslaget om å overlate tomten på Koengen til meieri. Denne saken endte med at Bergen kommune skulle få leie hele området for å stille det til disposisjon for Bergensmeieriet. Tomten var på ca. 11 dekar og leien skulle være 48 kroner per kvm. Representantene for Bergensmeieriet takket for arbeidet ordføreren hadde gjort, men kunne ikke ta stilling til tilbudet ettersom dette måtte opp i meieriets råd.
– Ordføraren gav vondt frå seg for dette, og styreformannen gav «svar på tiltale» så konferansen enda nokså ampert, leser vi i boken «Bergensmeieriet, eit reisingstiltak på samyrkegrunnlag».
Minde størst og best
Nemnden i meieriet kom til Bergen 3. desember 1948. De så på tomtene på Koengen og Minde. Dokumenter, vedtak og skriv ble lagt frem. I styremøte 15. desember tilrådde nemnden å satse på Minde «særleg av di den er større, har betre terrengtilhøve og større framtidsvoner enn Koengen, og at den ikkje er påhefta klausular slik som den andre…» 18. mars 1949 gikk styret enstemmig inn for å reise Bergensmeieriet sitt nybygg på Minde.
I 1953 kjøpte man ca. tre dekar til på Minde, og deretter kunne planleggingen av bygget ta til. Arkitekt Tvilde ble ansatt som utførende arkitekt. Tegne- og planleggingskontor fikk plass i et hus som meieriet hadde kjøpt på Minde.
Store mengder jord kjørt vekk
Byggesøknaden ble godkjent i 1954, og samme år tok arbeidene til. Fire bygg ble oppført; fyrhus. Meieribygg, administrasjonsbygg og verksted/lager. Veibygg i Brumunddal fikk arbeidet med å fjerne 30 700 kubikkmeter jordmasser og sprengning av 12 000 kubikkmeter stein. Enkelte steder var jorden 5-6 meter dyp, og alle massene måtte kjøres bort. Steinmassene ble brukt på tomten og meieriet. Firma Adolf Madsen hadde arbeidet med råbyggene. Totalt var 66 firmaer involvert i det store prosjektet.
Driften av meieriet tok til våren 1959, og 15. mars 1960 ble bygget offisielt åpnet. Meieriet på Minde innebar et farvel til transport av melk i trekasser og overgang til stålkurver. Samtidig gikk man over to en ny melkeflaske som man hadde eksperimentert med i 8-10 år. Den var både lettere og og sterkere enn de gamle flaskene. Ved årsskiftet 1962/63 arbeidet det 357 personer på meieriet, inkludert sjåfører og ansatte i meieriutsalgene.