To hundre år siden Christieparken ble anlagt

Christiegården fotografert av Knud Knudsen mellom 1875 og 1890. Våningshuset i bakgrunnen ble flyttet fra Nordfjord omkring 1800. KK-klassisk samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.

I år er det to hundre år siden beplantningen i Christieparken i Fridalen ble påbegynt, men bare 98 år siden området ble vedtatt som friområde.

Mange har i årenes løp fryktet at det 44 dekar store området mellom Idrettsveien og Nattlandsveien skulle bli bebygget. I februar 1930 behandlet bystyret Fridalsreguleringen. Her stod valg av vei gjennom området sentralt. Proprietær W. H. Christie hadde tilbudt kommunen fri grunn hvis politikerne valgte bygningssjefens forslag. Fra ca. 300 beboere i og omkring Fridalen kom det en henvendelse om å ta hensyn til dem. Veivesenets reguleringsplan ville ødelegge gården. Man rettet også en appell til bystyret om å bevare den som folkepark. Bystyret fulgte bygningssjefens forslag. Her gikk verdige herrer med «fadermordersnipper i halsen og kalvekrøssblonder i brystet», ifølge forfatteren Zinken Hopp.

Fridalen med Christieparken. Utsnitt av bergenskart fra 1907.

Området hørte til Fridalen gård/Christiegården, som ble ryddet omkring 1800 og utskilt fra Haukeland gård i 1853. Tollkasserer Werner Hosewinckel Christie (1785-1872) overtok forpaktingen av gården i 1823. Broren stortingspresident og senere stiftamtmann Wilhelm Frimann Koren Christie (1778-1849) fikk disponere et stykke i utmarken. Christie var medstifter av «Quodlibet», en bergensk selskaps- og diskusjonsklubb stiftet 1813, som samlet ledende menn med politiske og litterære interesser. Frem til mars 1814 holdt disse flere debattmøter over selvstendighetsspørsmålet og planene om en norsk grunnlov. Christie deltok ivrig og gjorde seg til talsmann for en konstitusjon utformet etter amerikansk, engelsk og fransk mønster.

Hadde bøkenøtter med hjem fra Stortinget

Den første spede start på parken skjedde da Christie kom hjem fra Stortinget i 1814. Med seg i skreppen hadde han noen bøkenøtter som ble lagt i jorden, og som med tiden vokste opp til store trær. Utviklingen til en naturpark i engelsk mønster startet i 1820. Sammen med seks andre venner i diskusjonsklubben fikk han satt opp benker og bord og startet den første beplatningen. «Lystanlegget» er kjernen i parken. Ett område der de plantet bøketrær ble kalt Danmark og et område med gran ble kalt Norge. Beplantningen av gran i Fridalen skal ha vært den første i Bergensområdet.

”Historisk Beskrivelse over Lyst-Anlægget ved Landaas Broe”.  Anlagt sommeren 1820. Nedskrevet av Christie ca. 1821. Billedsamlingen Universitetsbiblioteket i Bergen. Lystanlegget mellom gamle postvei og Slettebakksveien. Lystanleggets gjerde er bygget av stiftsamtmann Christie og hans sameiere og tilhører således ingen andre enn han os hans sameiere og hans ettereiere. Der er tinglest protest mot sløyfing av den gamle postvei og påstand om lystanleggets grense inntil de omliggende grensesteiner. Ingen ny lov har tilbakevirkende kraft. Vognstølens grenser gikk til rennesteinen langs postveiens østside og hadde intet med postveien og den langs postveiens vestlige side løpende rennestein unntatt da med strekningen vest for denne rennestein.

Lystpark etter engelsk mønster

Christie og medlemmer av vennegruppen «Quodlibet» et interesseselskap «Symposium» for å opprette en naturpark. Eiendommen ble inngjerdet og de anla en «Lystpark», en naturpark etter engelsk mønster. De ryddet, lagde broer over elven og plantet trær, ett stykke med bøk representerte Danmark, og ett med gran symboliserte Norge (den første granplanting på Vestlandet). Trærne ble døpt med øl eller stikkelsbærvin og hver av vennene hadde de sin stenbenk med bord. De gikk på visitt til hverandre og selskapeligheten florerte med diskusjoner, muntre historier og fedrelandssanger.

Christie og hans krets i vennegruppen Quodlibet feiret 17. mai i parken. Det var denne vennegruppen som fikk ideen til og gjennomførte oppbyggingen av parken. Christie var i mange år preses i Det Nyttige Selskab og kom med forslaget om at selskapet skulle begynne å engasjere seg i prosjekter til forskjønnelse av byen. W. F. K. Christie, broen Wilhelm H. Christie og Edvard Hagerup (Nina Griegs far) var de mest kjente i vennegruppen. Et mindre kjent medlem var overvraker Johan Arnoldus von Vesten Kahrs (1772-1823). Han ble kalt «Norden Apollo» på grunn av sitt vakre utseende. Da han besøkte kong Carl Johan ble han presentert som «Nordens vakreste mann».

Fraktet våningshus fra Nordfjord

Samme år som Christiegården ble utskilt som egen gård ble den kjøpt av tollkasserer Wilhelm H. Christie, som hadde forpaktet den i et par år. Flere bygninger ble oppført på gården. I dag består de av et våningshus som pakter Høyer fikk fraktet fra Nordfjord omkring 1800 og påbygd av Christie («Nystuen»), drengestue og løe. Et eldhus samt en støl med løe der Årstad Brannstasjon senere ble oppført, er revet.

Bergen kommune kjøpte Haukeland gård i 1897, og kommunen sikret seg parkområdet i 1934.

Christieparken med Fridalen skole i forgrunnen. Foto Widerøe’s Flyveselskap 4. juni 1960. Widerøesamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Sentral vei gjennom parken

Den stavangerske Postvei/Christianiaveien/Landåsveien er synlig gjennom deler av parken fra den gamle trikkesløyfen ved Haukelandsveien og sørøstover gjennom parken. De to veiene delte trasé sørover mot Nattland. De gamle steinbroene er fine minnesmerker med flere hundre års trafikk gjennom området. En av broene, Landåsbroen fra ca. 1750, skal være den eldste broen i Bergen. Landåselven renner gjennom området og gir vann til Christie Mølle helt nord i parken. Vannet var kjent for sin gode kvalitet, og Svaneapoteket hentet vann til elven til medisinsk bruk. 

I 1850 kjøpte tollkasserer Andreas Christie Christiegården. Christie bodde i byen om vinteren og på gården om sommeren. Broren Werner Christie, som var klokker i Nykirken, hadde bolig i det huset som fortsatt heter Klokkerstuen. Drengene og budeiene bodde i Drengestuen. Huset som i dag heter Midthuset, var hovedhuset på gården.

Arbeidsstue for utviklingshemmede

I 1960 fikk den private stiftelsen Barnely låne de tre husene for å drive arbeidsstue for mennesker med psykisk utviklingshemming. Barnely, som ble stiftet i 1957 av Bergen Røde Kors Barnehjelp, hadde tidligere drevet daghjem for psykisk utviklingshemmede i en privat villa på Kalfaret. I 1970 bygget barnehjelpen den nyeste delen av Christiegården.  Christiegården dagsenter & avlastning er en selveiende stiftelse, stiftet av Bergen Røde Kors Barnehjelp. Virksomheten har driftsavtale med Bergen Kommune som yter 100% driftstilskudd. De disponerer fire hus.

Mange vekster

En oversikt over vekstene i Christiehaven er rpis, plommetre (blå og gule), gråpærer, valnøttre (modne nøtter i gode år), blodbøk, bøk, gullregn. Lind, lønn, gran, eik, syrin, alm, bøk, syrin, kastanje, hassel, lønn og rogn.