To hundre år med gårdsdrift på Grønnestølen

Grønnestølen gård slik eiendommen så ut da Sam Nordbostad kjøpte den i 1986. Den eldste bygningen på gården er trolig det hvite hovedhuset fra ca.1780. Huset har nok vært atskillig mindre en gang. En forlengelse for å gi bedre plass ble trolig gjort på midten av 1880-tallet. Arken er trolig frs 1905. Samtidig ble det reist et tilbygg på baksiden med valmet tak.. Den store blodbøken er trolig like gammel som huset. Eiendommen ble brukt som lyststed på 1820-tallet. Gårdsdriften startet trolig på denne tiden og holdt seg like frem til 1968. Foto Sam Nordbostad.

I to hundre år var det gårdsdrift på Grønnestølen gård. Driften starten i 1764 – i 1968 var det slutt.

Grønnestølen gård ligger i bakkene vest for Kristianborgvannet mellom Solheim i nord og Nygård i sør og var den første gården i Fana på Løvstakksiden. Etter kommunesammenslåingen i 1972 har gården hørt til Løvstakken bydel og senere Årstad bydel. I vest går gården like opp til Løvstakken.

Navnet tyder på at gården først var en støl med fint grønt gress. Enkelte ganger er gården også kalt Margreteplassen. Navnet er blitt skrevet på forskjellige måter. På Dreyers prospekter fra 1828 står det Grønstølen. Samme navn står det i Hermod Hjellestads bygdebok fra 1933.

Moren til Jon Manager på Fjøsanger het Margrete (Garmann), og han hadde også en søster med samme navn som døde i 1772. Navnet Margreteplassen er ganske sikkert til minne om en av disse, ifølge Fana bygdebok.

Prospect af Grønstølen 1828, Dreyer. Dreyer var kjent for å trekke fra og legge til i sine prospekter. Det er umulig å se Nordåsvannet fra gården slik Dreyer har tegnet. Derimot kan vi være mer sikre på at bygningene på gården er riktig plassert. Gården bestod av syv bygninger. Fem av disse ligger nemlig på samme sted i dag.

Ryddet i 1764

Gården ble tatt opp i 1764, og i kontrakten mellom rydningsmannen Martin Hansen (kanskje Monsen) og eieren av Fjøsanger, Jon Manager, står det:

«Han skal oprydde og forbedre en nye rødnings Jord imellem Lille Solheim og Lille Fjøsanger eller Nygaard, bvoraf for hands tid ingen afgift skal svares».

Tunet lå høyt og fritt på en flate like bak Minde skole. På et prospektkort av Dreyer fra 1828 ser vi hvordan tunet og en del av innmarken var for når 200 år siden. Fra steingarden og opp til husene var det en nyplantet allé. Husene var i empirestil, der symmetrien på begge sider av hoveddøren; en eller flere arker og de lett buete takene er typiske trekk. Eieren brukte trolig det største huset, mens huset i forgrunnen tilhørte pakteren. Mellom disse husene var det trolig en løe, kanskje med hestestall og flor. Ved steingarden mot utmarken var det trolig et sauehus.

Tar man en tur innom i 2021, er det de samme husene som møter oss. Noen er bygget opp, andre ligger som de gjorde på begynnelsen av 1800-tallet.

Lettbrukt innmark

Om markene på gården het det i 1867: Innmarken er lettbrukt og har «god Beliggenhed». Jorden var dels morenejord, dels myrjord. Gården hadde da om lag tre mål åker av middels kvalitet og 40 mål eng, det meste av god kvalitet. Utmarken var for det meste i liene opp mot Løvstakken og fikk i 1867 karakteristikken «af middels Godhed og Tilstrækkelighed».

Det var nesten ikke skog i utmarken. Brukerne måtte ta brake til brensel, men det var langt fra nok. I etterkrigstiden ble mesteparten av innmarken og deler av utmarken tatt i bruk til boligformål, og det er lite igjen som viser at det her var en stor og veldrevet gård for hundre år siden.

Les også: Levende historie på Grønnestølen gård

Nye hus omkring 1820

Til 1808 hadde gården samme eiere som Fjøsanger. Ved arveskiftet etter Danckert Krohn og konen hans fikk brorsønnen Albert Henrik Krohn bl.a. Grønnestølen og Nyhaugen. I 1811 solgte han gården til en annen bergensborger, Herman Bruncborst. I 1815 kjøpte Gottfried Jürgen Smith, kjøpmann i Bergen, gården på auksjon. Han bygde nye hus omkring 1820 og forbedret gården på alle måter. Etterkommerne hans hadde gården til 1861, da den ble solgt for 400 spesidaler til Hjalmar Løberg. Han bodde på nabogården Solheim, i Aarstad herred, som på den tid var en stor gård. Løberg er trolig den mest kjente årstadboer gjennom tidene, bl.a. var han stortingsrepresentant fra 1868 til 1885. Han delte gården i fire bruk og solgte dem på 1870-tallet.

Oppstykket og bebygget

Fra gården ble ryddet og frem til 1809, da gården ble lagt under Fjøsanger, var det husmenn som bodde på gården. Frem til Hjalmar Løberg delte opp gården var det paktere og tjenestefolk som tok seg av gårdsdriften. Det gikk bare om lag ti år fra gården ble delt opp til utparselleringen av boligtomter så smått kom i gang på 1880-tallet.

Den store utbyggingen startet imidlertid først i krigsårene 1914-18. Eiendomsspekulanter i Bergen og Fana kjøpte gjennom selskapet A/S Fana Bygningskompagni bruk 2, Vandberg, og bruk 3, Fredlund, og solgte tomter og eiendommer med hus. De økonomiske nedgangstidene på 1920-tallet rammet også dette firmaet, som gikk konkurs.

Salget av tomter fortsatte imidlertid utover i mellomkrigstiden, og Grønnestølen ble et folkerikt område: Innbyggertallet steg fra 13 i 1875 til 46 i 1900, 417 i 1920, 545 i 1930 og 840 i 1946.

Bruk 4, Frihetslund, ble oppstykket i tomter fra 1908. Siste eier var Johan Lyder Berntsen, som kjøpte bruket i 1897 og drev det noen år.

Markene på Grønnestølen 2. juni 1973. Fem år senere ble gårdsdriften avsluttet. Minde skole i forgrunnen. Et av gårdshusene på Grønnestølen gård er så vidt kommet med på bildet i venstre billedkant. Foto Widerøes Flyveselskap. Widerøesamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Bruk 1 fikk lengre liv

Bruk 1 skulle imidlertid få lengre tid som gårdsbruk. I 1959 var det her 40 mål dyrket jord, 15 mål kulturbeite og 30 mål utmark. Så sent som i 1980 var det her 35 mal dyrket jord.

Hjalmar Løberg solgte hovedgården i 1875 til Daniel Danielsen for 3500 spesidaler. Han var gift med Oliane Jakobsdtr. og sammen hadde de barna Abegeal, Daniel og Anna. De solgte i 1881 gården til Ola Tomassen Nordvik for 17.300 kroner og dro til Amerika. Ola var gift med Marta Nilsdtr. og solgte om lag halve bruket til Fana kommune i 1920.

De hadde barna Tomas O., Sigrid, Sigvald og Karl Johan. Etter at moren døde i 1928, fikk Tomas O., som nå kalte seg Grønnestølen, skifteskjøte. To år senere overtok søsteren Sigrid Olsdtr. Nordvik (Roneid) bruket for 16.200 kroner. Hun hadde tidligere kjøpt en større parsell av Fana kommune. Det fremgår ikke av bygdeboken hvem hun var gift med, men hun hadde fire barn, Osvald, Hans, Marta og Ragna. Osvald og Hans Nordvik fikk skjøte av medarvingene i 1937 for 16.000 kroner. Hans Nordvik var gift med Tordis Larsen.

Sam Nordbostad fra Landås kjøpte eiendommen, med unntak av det opprinnelige lysthuset samt grisehuset, i 1986. Nordbostad solgte eiendommene ved tre salg i 2015-19.

Bli den første til å kommentere om "To hundre år med gårdsdrift på Grønnestølen"

Kommentarer

Din epost vil ikke bli publisert.


*