Fetevareutsalg i nybyggerstrøket i Inndalen

Kolonialforretningen til N. J. Foss Sønner AS ble trolig åpnet kort tid før dette bildet ble tatt. Foto Atelier KK 1932, Nyere KK-samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Fetevareutsalget N. J. Foss Sønner AS holdt til i Schweigårds vei 9. Bildet er tatt av Atelier KK i 1932. Firmaet fikk tilført «Sønner» i navnet ett år tidligere, men kunne føre sine aner tilbake til 1891.

I årene etter første verdenskrig hadde det skjedd en storstilt utvikling fra jordbruk til boliger i området sør for Kronstad. Et fetevareutsalg i området var derfor sikkert velkomment selv om det bare tok et par minutter med trikken ned til Kronstadtorget. Schweigårds vei, som går fra Inndalsveien til Astrups vei, fikk for øvrig sitt navn i 1924 etter Anton Martin Schweigaard (1808–70), professor i lovkyndighet, statistikk og statsøkonomi.

Bildet er trolig tatt i førjulstiden skal vi dømme etter pynten i taket. Langs veggene henger pinnesider med tørket kjøtt. En stor ovn kan fyres opp på kalde dager. Vekten på disken kommer fra Wistoft i Oslo, og i enden av rommet kan man på en Toledo-vekt kontrollere hvor mye man veier. Først 30 år senere inntok fryseboksene for alvor norske hjem,  så tørkede og hermetiske produkter utgjorde en stor del av vareutvalget på begynnelsen av 1930-tallet.

Havregryn og corn flakes

I en kasse på gulvet ligger pakker med navn på. Kanskje er det bestillinger som er gjort klar for å bli hentet. På vekten til venstre kunne man få skåret pålegg og annet kjøtt i ønskede tykkelser. Øvrig vareutvalg var ikke så imponerende skal vi dømme etter den siden av rommet som vi kan se, men det var et variert utvalg i hermetisk fisk og frukt, og til frokost kunne man kjøpe norske havregryn til en krone og 45 øre pakken eller Kellogg’s corn flakes til 65 øre. Kellogg’s var et nytt varemerke i Norge. Det kom til Skandinavia tre år tidligere, i 1929. Raffinade og mel av forskjellig slag lå i skuffer og ble solgt på vekt. Denne måten å selge disse produktene på foregikk til begynnelsen av 1960-tallet.

Vareutvalget i ost var man ikke så imponerende i en tid da man ikke hadde kjøleskap, men kniver og en ostehøvel er lagt frem ved siden av ostene. Kanskje fikk man smake en liten bit før man bestemte seg for å kjøpe?

Hvor lenge butikken holdt til i Schweigårds vei 9 vet vi ikke, men siste treff på firmanavnet er fra 1967.

Butikken sett fra motsatt side som på oppslagsbildet. Foto Atelier KK 1932, Nyere KK-samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Fikk barna på sine eldre dager

Bak navnet N. J. Foss skjuler seg Nils Jacobsen Foss, «handelsmand kjød og fedevarer», ifølge folketelling for Bergen i 1910. Han ble født på Evanger i 1856 og var gift med Bertine Foss, født Axe (1881), som altså var 25 år yngre enn sin ektemann. De hadde fem sønner,  Karl Marthin Foss (født 1907), Ingvald Bernhard Foss (født 1909), Nils Konrad Foss (født 1913), Jacob Birger Foss (1917) og Kåre Foss (født 1921), og datteren Martha Jenny Foss. Ingvald B. er oppgitt som starter av firmaet i 1931, mens Karl Marthin senere på 1930-tallet oppgitt som disponent for bedriften. Nils Jacobsen Foss bodde på Vognstølen da han døde i 1922, 66 år gammel.

Ifølge Norsk Kundgjørelsestidend 10. april 1891 ble firmaet Nils Jakobsen Foss etablert 24. mars 1891 med formål handelsvirksomhet. Foss’ bopel var Taarnsmuget no. 5. Han hadde ofte annonser i avisene. «N. J. Foss Kolonial- og fedevareforretning», Søndre Muregaard, anbefales. Let afsætlige landmandsprodukter kjøbes eller omsættes» forteller en annonse i Nordhordlands Avis 18. august 1900. Etter Foss’ død drev enken butikken videre. En annonse i 1930 forteller at virksomheten fra 1. februar 1930 endret navn til N. J. Foss Sønner AS.

Bedriftens omtale i Det norske næringsliv, Bergen kommune, 1945.

En annonse i Dagen 18. mars 1930 forteller at bedriften holder til på Strandkaien. «Vi har alltid et stort og velassortert lager av fetevarer og kolonialvarer til fullt ut konkurrerende priser». I november 1931 er også butikken i Schweigårds vei 9 med i en annonse. I 1933 er kun adressen Håkonsgaten 38 oppgitt i annonser.

Oppretter eget meieri

I mars 1936 forteller avisen Sogningen at N. J. Foss Sønner AS i fellesskap med oppsittere på Veitastrond har opprettet eget meieri i bygden. Meieriet har en kapasitet på 600 liter per dag. Kontrakt på seks år er inngått, med oppstart i juni 1936. De stipulerte prisene er 10 øre per liter kumelk og 17 øre per liten for geitemelk.

I 1936 dukker butikken i Schweigårds vei opp igjen i annonser i dagspressen. I oktober 1937 forteller BA at Handel & Kontor har reist tariffkrav overfor N. J. Foss & Sønner AS hvor funksjonærer var organisert. I mars 1939 opplyses det at aksjekapitalen i selskapet er forhøyet fra 6000 til 15 000 kroner. Bedriftens kontoradresse er nå Eidsvågsneset.

En oppløftende sak forteller i november 1940 forteller at bedriften har leid Sogndal meieri. – Dei brukar all mjølka til osteproduksjon, opplyser avisen Sogn og Fjordane.

N. J. Foss sin siste annonse.

Produserte spekepølser til butikker

Etter krigen begynte bedriften med produksjon av spekepølser av forskjellig slag. Produktene ble solgt i dagligvarebutikker. Siste annonse for bedriften finner vi i Bergens Tidende 30. november 1967 i forbindelse med at Sotra fikk sin første lavprisbutikk, Sotra Matsenter på Sekkingstad. Her leverte butikken pinnesider og alt i spekepølser.

 

Bli den første til å kommentere om "Fetevareutsalg i nybyggerstrøket i Inndalen"

Kommentarer

Din epost vil ikke bli publisert.


*