Mens krigen nærmet seg foregikk det hektisk byggeaktivitet på Kronstadtorvet. To banker kom i hus, mens Forum Kino først ble tatt i bruk 4. oktober 1946. Under krigen ble bygget nyttet som høylager for det tyske kavaleriet.
– Fart i bebyggelsen av Kronstadtorvet, skrev Bergens Arbeiderblad 31. mars 1938 Gravearbeidene på tomten til Bergens Sparebank sitt store hjørnebygg, og Bergens Privatbank stod klar til å gå i gang med bygging på tomten de hadde kjøpt av kommunen i Fjøsangerveien 30. Formannskapet hadde gitt den første bevilgningen til ombygging av trikkespor og avløpsnett, og tomt til ny kino var stilt til disposisjon. Kinolokalet ville bli det første i Bergen bygget med kino for øye og skulle oppføres på tomten som tidligere hadde vært reservert for et folkebad.
Sommeren 1939 stod Bergens Sparebanks nybygg på Kronstadtorvet klart til innflytting. Lørdag 17. juni åpnet Solheimsvik postkontor i det flotte bygget, med adresse Fjøsangerveien 33 a. En rekke virksomheter fikk plass i bygget.
24. august 1939 skrev Bergens Arbeiderblad om forandringer i reguleringen av Kronstadtorvet. Blokkbebyggelsen ved nordre side av idrettsplassen ble sløyfet til fordel for parkeringsplass. Sparebankens nybygg var ferdig, og Privatbankens hus nærmet seg fullførelse. Man ventet på at arbeidet med kinoen skulle komme i gang, mens andre byggearbeider var begynt. Aksel Bruvik med Schou som arkitekt oppførte et stort kompleks på østsiden av Inndalsveien.
Krever parkeringsplass
Reguleringsplanen for Kronstadtorvet ble en del endret. På nordre side av idrettsplassen var det forutsatt en stor blokkbebyggelse, men den ble foreslått sløyfet. – Man er efterhvert blitt klar over at en idrettsplass i våre dager krever en parkeringsplass for biler, og der er nu sendt forslag til formannskapet om forandringen i reguleringen på dette sted for å skaffe parkeringsplass. Et nystiftet selskap hadde planer om å bebygge arealet mellom Jonas Lies vei og Ibsens gate med siden av Sporveisreparatørenes boligselskaps hus. Til sammen skal det skaffes 48 to- og tre-værelses leiligheter, samt 11 garasjer. Begge byggekompleksene er beregnet å koste 800 000 kroner.
Opprinnelig var det planlagt å kalle det nye torget som reiste seg på 1930-tallet for Krohnsmindetorvet. Dette navnet er første gang registrert i 1936 og ble brukt parallelt med navnet Kronstadtorvet. Torget fikk 1946 sitt offisielle navn, Danmarks plass, som et uttrykk for takknemlighet overfor Danmark for humanitær hjelp derfra under den annen verdenskrig.