Godt at Puddefjordsbroen ikke ble bygget for hundre år siden

«Broen over Puddefjorden» var hovedoppslaget i Bergens Tidende mandag 19. januar 1920. Avisen brukte hele første side samt deler av side 2 på prosjektet. Oppslaget hadde neppe fått samme størrelse hadde redaksjonen visst at det skulle gå hele 36 år, til 1956, før broen ble en realitet. Godt at broen ikke ble bygget for hundre år siden, for det hadde blitt en bro som til stadighet måtte åpnes. Seilingshøyden ble endret fra 9 til 15 meter, mens broen som ble åpnet i 1956 fikk seilingshøyde på 30 meter.

Et privat selskap ville bygget broen og ta avgift i inntil hundre år, men stilte som krav at man brukte utenlandske arbeidere under byggingen.

Arbeidsutvalget for broen foreslo en betongbro med samlet lengde på 259 meter, kjørebanebredde på 16 meter og en seilingshøyde på 15 meter. Omkostningene var anslått til 3,7 mill. kroner, men man regnet med at prisene ville falle slik at broen om noen få år ville koste bare 2,8 mill. kroner.

Et sentralt spørsmål i planarbeidet var hvor broen skulle ligge. Man bestemte seg for å bygge broen fra Søndre Møhlenprisvei/Møhlenprisbakken 8b til Strandveien på Gyldenpris.

Valg av brotype stod mellom svingbro eller klappebro. Man startet med et forslag der avstand mellom middelvannstand og bro kunne være 9 meter, men dette ble senere endret til 15 meter. Oppsvingstiden for bloklappene var beregnet til tre og et halvt minutt. Den maksimale elevasjonsvinkelen var satt til 80 grader, og løftemaskineriet var forutsatt drevet med elektrisk kraft, med bensinmotorer som reserve. Broen ville bli utstyrt med automatiske sperreapparater og signalapparater. Det var forutsatt dobbeltspor for sporveien over broen. Broen ville få seks betongbuer og en klappebro.

Privat selskap klar til å bygge

1. oktober 1921 står et privat selskap, ifølge Bergens Annonce Tidende klar til å bygge Puddefjordsbroen. Selskapet skulle i hundre år ha rett til å kreve avgift av publikum, «men dog ikke længer nødvendig for at bestride de løpende Driftsutgifter». Kommunen skulle overta broen når halvparten av kostnadene var dekket inn, mot å betale resten.

Blant de betingelser selskapet stilte var retten til eventuelt å bruke utenlandske arbeidere hvis man på den måten kunne få et lavere anbud. Da Morgenavisen skrev om saken, var forespørselen fremdeles under behandling av de lokale autoriteter på veivesenets område. «Efter hva der med Sikkerhed forlyder kan man i disse autoritative Kredse ikke anbefale at Bygningen af Broen over Puddefjorden overlades til Private paa de af disse opsatte Betingelser», skrev avisen og la til at selskapet blant annet stilte krav om å kreve avgift både for publikum, hester, biler og sporvognspassasjerer.

Skulle telle trafikken

6. oktober 1921 skriver Bergens Annonce Tidende at «i går morges kl. 7 var der plassert en mann i Damsgårdsveien utenfor kolonialhandler Eide med blokk og blyant. Han hadde fått i oppdrag å notere ned tallet på de laste- og personbiler, kjerrer, landauere vogner forspent to hester, motorsykler, alminnelige sykler samt håndvogner som passerte utover». Tanken bak tellingen var å finne ut hvor stor trafikk man kunne regne med på broen.

30 års ventetid

Mellom 1923 og midten av 1930-tallet er det få oppslag i bergensavisene om Puddefjordsbroen. 5. november 1953 skriver imidlertid BA at alt ligger til rette for at arbeidet på broen kan ta til 1. juli 1953 og broen være klar til åpning i 1957. Broen skulle gå fra Welhavens gate ved Møhlenprisbakken til Olav Rustis gate på Gyldenpris. Broen ble bygget som betong buebro og fikk et hovedspenn på 150,1 meter, totallengde 461 m, største høyde 30 og en bredde på 13,5 meter. Sammenlignet med planene fra 1922 var seilingshøyden fordoblet, fra 15 til 30 meter, mens bredden på broen var redusert fra 16 til 13,5 meter. 17. desember 1956 ble broen åpnet. Løp nummer 2 ble ferdigstilt i 1999.