«Solheimsviken» er nevnt 70 662 ganger i aviser registrert på Nasjonalbiblioteket. Første gang Solheimsviken er omtalt med dagens skrivemåte er onsdag 29. august 1849 i Bergens Adressecontoirs Efterretninger. Avisen bar sitt navn med rette, for det aktuelle nummeret inneholder utelukkende kunngjøringer av forskjellig slag.
Under overskriften Auctionsplakat skriver C. M. Falsen ved Midthordlands Sorenskriveri:
Løverdagen den 1. september førstkommende klokken 9 formiddag blir på gården Solheimsviken i Skjold skipreide, etter forlangende av vedkommende inkassatør på Bergens Skifteretts vegne offentlig auksjon avholdt i avdøde Frue Frieles hus over en del løsøreeffekter bestående av møbler, linnet, sengklær m.m. samt en aksje i selskapet «Den gode hensigt», alt tilhørende bemeldte Frue Frieles dødsbo.
Kondisjonene for salget vil på auksjonsstedet bli bekjentgjort.
Midthordlands sorenskriveri, Bergen, den 17. august 1849. C. M. Falsen.
I forbindelse med auksjonen etter avdøde fru Friele, som avholdes i hennes bolig i Solheimsviken løverdag den 1. september førstkommende, kl. 9 formiddag, avholdes, når den er tilendebrakt, på samme sted offentlig auksjon over avdøde fru Cathrine Reimers’ etterlatte løsøre, bestående av gangklær, linnet og sengklær m.m.
Midthordlands sorenskriveri, Bergen, den 28. august 1849. C. M. Falsen.
Leide ut barnesvøp og reiste med Constitutionen
«Frue Friele» er registrert fem ganger på Nasjonalbiblioteket. Første gang «Frue Friele» nevnes er i Bergens Adressecontoirs Efterretninger 23. august 1837. «Et moderne barnesvøp er for billig pris til leie hos enken Frue Friele, losjerende ved Nygårdsveien». Et barnesvøp er et klede som vikles om spebarn.
Hun nevnes også i Den Constitutionelle 7. september 1840. Da ankom hun med dampskipet Constitutionen Christiania 6. september klokken 5 ½ om ettermiddagen fra Horten. Hvem som hadde vært ute og reist, selv på korte turer fra Fredriksværn, Wallø. Brevig, Moss, Horten og Drøbak, hadde sikkert interesse for den tids avislesere.
Bergens Adressecontoirs Efterretninger gikk i sin 85. årgang da Solheimsviken ble nevnt første gang onsdag 29. august 1849. «Frue Friele» het Henriette Falkenskiold Müller Friele og var gift med politimester Johan Henrik Staman Friele.
Gift med politimester Friele
Frue Friele het egentlig Henriette Falkenskiold Müller Friele. Hun ble født i Trondheim 27. desember 1769 og døde i Solheimsviken 30. april 1849. Hun ble begravet 7. mai 1849, ifølge klokkerbok og ministerialbok for St. Jørgens hospital. Faren Henrich Jacob Müller var født i København og var organist i Trondheim før han fikk en sentral jobb innen kontroll av fisk i Bergen. Hun var gift med politimester Johan Henrik Staman Friele, som døde i 1823, 56 år gammel.
Gjort udødelig av Gunnar Staalesen
For mange vil nok «Frue Friele», med fornavnet Helene, få en bjelle til å ringe. Gunnar Staalesen, skriver i «Mannen som hatet julenissen» om det merkelige trekantforholdet Magdalon Friele, Helene Friele og Paul Abrahamsen. Abrahamsen sitt forhold til sin vertinne, Frue Friele, Magdalon Frieles sans for unge, pene gutter og det separerte ekteparet Frieles spissfindige økonomiske transaksjoner. Vi finner ingen treff på de tre personene på Nasjonalbiblioteket, så disse personene er nok et resultat av kunstnerisk frihet.