Hvorfor blir folk så gamle på Landås?

Landås-området ble et populært utfartssted for bergensere fra midten av 1800-tallet. Her er Friederich Wilhelm Bekker Larsen og ukjent person på tur på Landås mellom 1900 og 1910. Foto Lauritz Johan Bekker Larsen. Lauritz Bekker Larsens samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Torsdag 2. juni 1892 hadde «Bergens Annonce Tidende», under tittelen «For lystreisende og landliggere», et innsendt innlegg undertegnet Landåsboer. Hen starter med å fortelle om den lavde dødeligheten og den høye levealderen som folk på Landås oppnår. Forklaringen kan være områdets sunne og naturskjønne omgivelser. Bergenserne trenger ikke reise langt for å oppleve området. Det ligger bare en halv til en times spasertur unna, skriver Landåsboer og gir en detaljert orientering hvordan man kommer til dette paradiset. På 1890-tallet var det landlig idyll som møtte bergensere som tok turen til landsbygden i sør.

Innledningen på innlegget fra Landåsboer i Bergens Annonce Tidende 2. juni 1892.

Her følger Landåsboers ord til «lystreisende og landliggere»:

Hvis et steds sunnhetsforhold skal bedømmes etter at det er liten dødelighet og at folk blir gamle i visse strøk mer enn i alminnelighet, så må området omkring Landås tett ved Ulrikens fot, eller fra Haukeland til Kolstien i Årstad ved Bergen, stå høyt i så henseende, for på 22 gårder med til sammen omtrent 150 mennesker er der i syv år dødd to voksne og fire eller fem barn, og den ene av de to voksne var en leieboer fra byen.

Høy alder og liten dødelighet

Det lever også mange gamle folk på de ovenfor nevnte gårder. Der er en som går i sitt 84. år, en i sitt 83. år, to i sitt 76. og fire mellom 70 og 72 år samt flere mellom 60 og 70 år. Det sees herav at flere her omkring når en høy alder, og at det er liten dødelighet.

Etter den gjennomsnittlige dødelighet i vårt land skal der av 150 mennesker dø omtrent 18 stykker på syv år. Her er altså ikke den gjennomsnittlige dødelighet.

Etter de foran anførte iakttagelser å dømme synes det å vise seg at vi har så sunne og naturskjønne steder tett ved vår by at vi ikke trenger å gjøre lange reiser for å komme til dem; de kan nåes på en halv time til en times gange fra byen.

Til fots eller med båt

For dem som fra byen vil ta seg en tur til de av meg nevnte steder og ikke vet hvilken vei de skal følge, vil jeg her i korthet beskrive veien: Man tar forbi Stadsporten, over Kalfaret, gjennom Fløen og over Møllendal til Haukeland. Eller man tar med dampbåtene «Fløen» eller «Strømmen» fra kaien til Møllendal.  Derfra følger man veien som går opp ved Møllendalselven, og kommer så etter omtrent 10 minutters gange til gården Haukeland som ligger en fjerding (8000 fot  = nær 2,3 km) vei fra Bergen. Etter 5 à 8 minutters gang oppetter Landåsveien kommer man til en større gård på venstre side av veien som kalles Vognstølen. Her tar en vei av til høyre som fører til Langhaugen, Fageråsen, Sletten og Slettebakken, samt Fantoftmyren og forbi Storetveit til Fjøsanger jernbanestasjon.

Landås hovedgård, her fotografert mellom 1870 og 1880, lå ved en av rutene «En landåsboer» anbefalte i sitt innlegg i Bergens Annonce Tidende 2. juni 1892. Foto Knud Knudsen. KK-klassisk samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Nyte forfriskninger på steinbenk

Men for å komme til Landås og gårdene heromkring samt Ulriken må man følge veien til høyre, og etter 5 à 6 minutters gange fra veiskiftet ved Vognstølen kommer man til Landåsleitet, som er høydepunktet på veien ved Landås. Der er en steinbenk tett ved veien, hvor så mang en reisende har hvilt seg og nytt sine medbrakte forfriskninger. Det er også meget skjønt å hvile, for her høresom våren og sommeren en livlig fuglesang fra bjørkeskogene omkring, og man føler en forfriskende luft fra skog og mark og fjell. Man ser derfra til Ulriken (det høyeste punkt i nordøst) og Landåsfjellene i øst med sine skogkledte sider, sin elv og sine rislende bekker.

Ved ovennevnte steinbenk (på høyre side av veien) bøyer veien, som går til hovedgården Landås og Lægdene samt et par mindre gårder, av til venstre når man kommer fra byen. Et par hundre skritt sør for Landåsleitet ligger en brushytte hvor man kan kjøpe forfriskninger. Deretter går veien til Nedre Landås, Strimmelen, Mannsverk, eller Paddemyren, som den i daglig tale kalles. Herfra kommer man til Utsikten og Kolstien, eller Kolstølen; her til er en halv gammel mil fra byen.

Makelig tur på 3 ½ til 4 timer

Etter et kvarters gange herfra kommer man til Nattland og etter et kvarters gange igjen kommer man til gården Fantoft, hvor doktor Gade har latt oppføre den velkjente stavkirke. Derfra kan man også gå forbi Storetveit til Fjøsanger, eller, om man vil, tilbake forbi Slettebakken og nedover til Vognstølen, Haukeland og Møllendal. Hele turen kan makelig gjøres på 3 ½ til 4 timer om man går hele turen til fots. Da har man sett de naturskjønneste steder omkring Bergen.

En Landåsboer