Torsdag 4. oktober 1956 var en merkedag i bergensk boligbygging. For Landås og i særdeleshet Strimmelen borettslag var den ekstra spesiell. Denne dagen ble de første tolv av 300 leiligheter tatt i bruk i det som den gang var Bergens første boligprosjekt. I det opprinnelige vinnerutkastet var det foreslått 242 leiligheter.
Den 60 dekar store tomten på Strimmelen gård ble holdt utenfor den store regulerings- og bebyggelsesplan for Bergensdalens østre del som omfattet 1000 leiligheter, skole, samfunnshus og lekeplasser. Grunnen til dette var at det skulle holdes arkitektkonkurranse for utbyggingen. Det kom inn 23 utkast, og arkitekt Halfdan B. Grieg fikk 2. premie med utkastet «Kombinasjonen». Det ble ikke delt ut noen 1. premie da ingen av utkastene ble ansett som fullgode. Juryen var ved bedømmelsen særlig oppmerksom på ønsket om høyest mulig utnyttelsesgrad. – De som har funnet frem til en kombinasjon av høybygg og rekkehus er kommet nærmest den heldige løsningen av oppgaven.
De tolv leilighetene var de første av 54 leiligheter i rekkehusbygget på tre etasjer i Landåslien. – Samtidig som det første rekkehusbygget er kommet til den avsluttende fasen utvikles høyblokker, småhus og andre rekkebygg i imponerende tempo. Det bygges samtidig over hele området, skrev Bergens Arbeiderblad i sin reportasje 4. oktober 1956. – Prosjektet haren praktfull beliggenhet på sin fjellhylle oppe i Landåslien, straks ovenfor den nye Erleveien og skrås opp fra den nye Landås skole, skrev avisen.
Små kjøkken og små altaner, imponerende utsikt
Avisens medarbeider hadde fått anledning til å se rekkehusleilighetene som var ferdig. Journalisten var fornøyd med rommelige entreer med plass til å henge fra seg tøyet. – Kjøkkenet syntes slått over samme lesten for alle leilighetene. Det virket lovlig langstrakt og gir bare til nød plass for spisekroken, kommenteres det. Hovedrommet var en stor og rommelig stue med den mest praktfulle utsikt over hele byen og halve Sandviken. Altanene var smale, men dog altan.
Tørkeskap for småplagg på kjøkkenet
På soverommene var skapmøbler overflødiggjort ved rommelige skap. Hver leilighet hadde bad med water, og på kjøkkenet var det tørkeskap for småplagg. Hele rekken hadde fellesvaskeri.
-De små, praktiske finessene som tørkeskap, rullebane for sykler og barnevogn til kjelleren o. l., sammen med omtenksom planløsning før øvrig vitner om vilje og evne til å oppnå maksimal bruksverdi innenfor en forholdsvis rommelig økonomisk ramme.
Den første høyblokken på elleve etasjer kom under tak i juli 1956, ett år etter at grunnarbeidene på tomten tok til. Våren 1957 ble blokken, med 60 leiligheter og 22 garasjer, tatt i bruk. Da var også de åtte firemannsboligene på skrenten ned mot Nattlandsveien tatt i bruk. Våren 1958 var alle de 300 leilighetene tatt i bruk.
Fra Fridalen og Langhaugen i forgrunnen til Strimmelen med tre høyblokker, rekkehus og næringsbygg i bakgrunnen 6. juni 1963. Foto Widerøe’s Flyveselskap. Widerøe-samlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Strimmelen-prosjektet var blant de største prosjektene for arkitekt Halfdan B. Grieg. Entreprenørfirmaet Kaare Backer stod for grunnarbeid og råbygg. For øvrig var en rekke andre bedrifter engasjert i utbyggingen. Strimmelen borettslag ble bygget ut av det kommunale selskapet Bergen Boligselskap. Det var det første prosjektet etter nye retningslinjer for kommunal boligreisning der søkermassen ble differensiert etter inntektsnivå. Standard var leiligheter med tre rom, men det ble også bygget en rekke ett- og toromsleiligheter. I høyblokkene kom det opp til 40 ettroms leiligheter. Det ble også bygget en del fire- og femroms leiligheter.
Innskudd 8000 kroner, husleie 120 kroner måneden
For treroms-leilighetene var det innskudd på om lag 8000 kroner og månedlig husleie på om lag 120 kroner. Ettroms-leilighetene hadde innskudd på 6100 kroner og månedlig husleie på 100 kroner. Oppvarming var inkludert i prisen. Husleie på 120 kroner måneden tilsvarer knapt 1900 kroner i 2022-kroner.