Etter tretti år ble Gyldenpris skole hytte for områdets eget idrettslag

Gyldenpris skole ca. 1926. Skolen hadde på denne tiden om lag 400 elever. Foto KK. Nyere KK-samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Bygging av 325 boliger i brakker og halvpermanente hus på Gyldenpris etter bybrannen i 1916 gjorde det nødvendig å bygge en midlertidig skole i området. Midt i denne bebyggelsen av midlertidige bygg ble det oppført en brakke med tre undervisningsrom samt lærerværelse.

Gyldenpris skole ble offisielt tatt i bruk skoleåret 1919/20, vel ett år før området ble innlemmet i Bergen kommune, men allerede i 1917 startet undervisningen. Skolen hadde adresse Michael Krohns gate 100. Da skolen ble revet etter tretti år i 1947, ble de brukbare delene til hytte i Stordalen ved Bjørgeveien for idrettslaget Frøya, som hørte hjemme på Gyldenpris.

Småpike fikk erstatning

Eldste treff på «Gyldenpris skole» er fra Bergens Aftenblad lørdag 3. november 1917.  Her fortelles det at skolestyret har bevilget 15 kroner til legehjelp for en småpike som hadde falt og skadet seg på lekeplassen ved Gyldenpris skole. – Man pleier ikke å gi den slags bevilgninger, men gjorde en unntagelse, vesentlig fordi plassen ikke er helt ferdig og i orden, heter det i vedtaket i skolestyret. Beløpet tilsvarer 12 timers lønn for vikarer, timelærere og lærerinner i bergensskolen.

Utdeling av frokostsuppe

Bergensavisene skrev ofte om Gyldenpris skole på 1920- og -30-tallet. At foreldrene ikke hørte til byens mest bemidlete og at skolen var et midlertidig bygg med lav standard var gjennomgangsmelodiene. Skolen ble imidlertid et populært samlingssted i det folkerike området. Arbeidet forteller lørdag 22. juni 1918 at «frokostsuppen blir fra og med mandag utdelt på Gyldenpris skole. Middagsbespisningen foregår inntil videre på Solheim skole».

Det var mange barnerike familier på Gyldenpris. Skulle de få undervisning i nærområdet, måtte skolen få plass til flere elever. Bergens Aftenblad forteller 16. september 1920 at utvidelsen av Gyldenpris skole er i full gang og prosjektert ferdig en gang i høst.

Gudstjenester i mange år

Gyldenpris skole ble ikke bare nyttet til undervisningsformål. Her var det både religiøse og andre kulturelle møter. Predikantlisten for lørdag 13. mai 1922 forteller at det søndag kl. 11.00 blir «opbyggelse ved hr. Haagensen og hr. Villanger». Inntil 1928 hørte området til Årstad menighet. Da ble St. Markus menighet opprettet, men først i 1939 ble St. Markus kirke innviet.

Selv om skolen var midlertidig ble det satset på å gjøre undervisningen så god og moderne som mulig. I juni 1922 bevilget derfor skolestyret 850 kroner til et «Baloptikon» lysbildeapparat til Gyldenpris skole. De øvrige bergensskoler hadde allerede slike apparater.

Utdeling av 2400 liter melk

I juni 1923 forteller Bergens Aftenblad at Bergens Sanitetsforening fra 13. mars til 13. juni hadde delt ut ca. 2400 liter melk til skolebarna. «Skolen har sendt Sanitetsforeningen en takkeskrivelse».

Bergens Tidende forteller 25. april 1924 at Daniel Vetne dagen før var ansatt som overlærer ved Bergens folkeskole. Han arbeidet ved Dragefjellet skole til han i 1917 ble overflyttet til den nyopprettede Gyldenpris skole, hvor han siden hadde fungert som tilsynslærer. Skolen hadde våren 1924 11 klasser og nærmere 400 barn. 

Bare guttene fikk klogger

De dårlige tidene på 1920-tallet viser et innlegg i Arbeidet 20. oktober 1928. Aarstad husmorlag hadde møte på Gyldenpris skole og tok som første sak opp kloggesystemet ved skolen. Det ble bare utlevert klogger til gutter som trengte skotøy på skolen. Husmødrene krevde at det skulle utleveres støvler eller sko til både gutter og piker. En annen sak var spørsmålet om en lekeplass til barn i Årstad. Gaten var eneste sted å oppholde seg, og det var for langt å sende dem til Møhlenpris lekeplass. Husmorlaget beklaget seg også over at barn ikke fikk tannpleie i 7. og 8. klasse eller så lenge de trenger det.

En oversikt fra skoleåret 1928-29 fortalte at 10-12 prosent av elevene i bergensskolen benyttet seg av skolebespisningen. Ved Gyldenpris skole var søkningen usedvanlig stor i forhold til elevtallet, nemlig nær 50 prosent eller 150 elever. På skolene Nygård og Møhlenpris var det bare tre prosent som nyttet seg av tilbudet.

I 1935 diskuterte skolestyret behovet for folkebad og skolebad i kommunen. På Gyldenpris skole var et lokale i underetasjen som ble nyttet som brensels- og materialrom det meste aktuelle til et skolebad, men man mente at plassen var begrenset og at man i stedet burde satse på et folkebad i området.

Utvidelse eller ny skole

I februar 1936 ble Gyldenpris skoles fremtid diskutert i skolestyret. «Utvidelse eller helt ny skole på Gyldenpris?» var BAs tittel. Skolen hadde klasser til og med 5. klasse. Skoleinspektøren påpekte at skolen var et brakkebygg og at et tilbygg ikke kunne bli tilfredsstillende. Skolestyret vedtok å utrede spørsmålet.

– Nødvendigheten av ny skole på Gyldenpris melder seg. Det pektes på de elendige skoleforhold i skolestyret i går. Og det hevdes at Gyldenpris i hvert fall straks må få skolebad.

Måtte rives for utvidelse av Michael Krohns gate

Krigen kom og med den ble gode tanker om ny skole skrinlagt. 10. mai 1944 vedtok Bergen skolestyre å rive skolen. Bakgrunnen for vedtaket var et skriv fra rådmannen for 2. avdeling om at vegsjefen av hensyn til opparbeidelsen av Michael Krohns gate i full bredde, hadde anmodet om at Gyldenpris skole måtte bli fjernet snarest. Elevene ble overført til Nykrohnborg skole.

Gyldenpris skole ble til klubbhytte for idrettslaget Frøya i Stordalen ved Bjørgeveien. Oppslag i BT 25. april 1953.

Ble klubbhytte ved «Burmaveien»

I 1947 fikk idrettslaget Frøya, som hørte hjemme i strøket, kjøpe Gyldenpris skole til nedrivning. Brukbare materialer ble kjørt ut til Stordalen ved «Burmaveien», Bjørgeveien, der idrettslaget hadde ført opp en hytte fra lappeleiren som hadde stått på posthustomten under Bergensutstillingen i 1928. Etter hvert ble hytten for liten, så tilslaget på rivning av Gyldenpris skole var derfor et meget kjærkomment prosjekt. Etter fire års iherdig dugnadsinnsats var en hytte med gulvflate på 180 kvadratmeter klar til å tas i bruk våren 1954. Idrettslaget nyttet også materialer i forbindelse med oppføring av Frøyshallen i Øvre Fyllingsveien på Damsgård.

Frøya var gutteklubben fra Gyldenpris som aldri kom opp blant de store, verken i medlemstall eller sportslige prestasjoner, skrev BT i 1954 i forbindelse med åpning av hytten. – Men det har vært en riktig kameratklubb, og samholdet guttene imellom har vært det aller beste gjennom de 25 årene klubben har bestått.