– «De Gamles By» på Landås. Liten jente møter to gamle damer og slår av en prat utenfor er teksten på dette bildet hentet fra Bergen fotoarkiv på Bergen byarkiv. Bildet er trolig tatt mellom 1957 og 1960, så den seks-syv år gamle jenten med kåpe og hatt er selv en «gammel dame» på om lag 70 år. Bildet er fra arkivet til Reguleringsvesenet i Bergen kommune.
De kommunale aldersboligene kalt «De gamles by» fikk adresse Kristofer Jansons vei 55 -71 og ble tegnet av byarkitekt Eystein Michaelsen. Husene ble i sin tid prisbelønnet av Norske Arkitekters Landsforbund og Det Nyttige Selskab. Komiteen for prisen skrev i sin begrunnelse at «De gamles by» var en uheldig benevnelse, men navnet ble hengende ved bebyggelsen.
I Morgenavisen 12. september 1925 omtales tanken om «De gamles by» for første gang. – Bør Bergens menigheter samarbeide om oppførelse av et stort felles gamlehjem? Arbeider menighetene fortsatt hver for seg, er der ennå langt igjen før noen plan kan realiseres. Tanken om anlegg av «De gamles by» bør drøftes, mente Fellesnevnden for Bergens Menighetspleier.
11. desember 1952 vedtok reguleringsrådet planen for «De gamles by» på Slettebakken. Planen var utarbeidet av Byarkitekten og omfattet 24 firemannsboliger med i alt 96 leiligheter. Hver blokk skulle være på to etasjer med fire leiligheter i hver. En hovedhensikt var å unngå preget av anstalt. Leilighetene ville bestå av en stue med sovealkove, spisekjøkken, toalettrom og entré, til sammen på 39 kvadratmeter.
Planla egen badebygning
Leilighetene ville ikke få bad, men det var meningen å reise en egen badebygning der man ville innrede et romslig venteværelse, som ville bli gjort egnet til bruk som selskapslokale. I bygningen ville det også bli kontor for en kurator. Omkring husene skulle det komme beplantninger, og sentralt i området var tanken å anlegge et basseng med beplantning og benker omkring.
Det kom raskt betenkeligheter om det var riktig å samle de eldre på et avgrenset område og på den måte skape et miljø som bare består av eldre mennesker. Det ble henvist til at i Oslo og København spredte man leilighetene i vanlige nybygg. Innflytting i boligene skjedde fra høsten 1956 og våren 1957.
Meterhøyt gress
I 1969 skrev BA om meterhøyt gress som ikke ble slått på det 15-16 dekar store området. Fritidsseksjonen stilte maskiner til disposisjon, men ingen ville ta jobben. Tidligere år var gresset slått to-tre ganger i løpet av sommeren. – Her er ikke til å komme ut uten høye gummistøvler, sa fru Molvik, en av de 120 beboerne, til avisen. – Er det bare fordi det bare er eldre som bor her at ingen vil ta på seg å slå gresset? spurte hun. Også i 1983 skrev BA om dårlig vedlikehold av uteområdet.
– Etter dagens standard holder ikke trygdeboligene mål, sa pleie- og omsorgssjef i Landås, Marie Oldervoll til BA, i april 1991. Men husleien var rimelig, miljøet trivelig, husene lå fritt og pent, og mange hadde det riktig koselig både inne og ute. 13 leiligheter stod da tomme. Flere som ble tilbudt leilighet sa nei. Hovedinnvendingen var at de var for små og ikke holdt moderne krav. Dørene var små, og med gåstol kom man ikke gjennom. Bare ett ektepar bodde der, resten var enslige.
Fra utleieboliger til selveiende
Etter hvert ble det bygget moderne eldreboliger, og interessen for å bo i «De eldre by» ble redusert. Vestbo kjøpte eiendommen på 1990-tallet og drev til utgangen av 2018 utleie av boligene. Leilighetene ble deretter pusset opp og solgt fortløpende i perioden 2019-2021.