Høyonn på «Anleggsmyre» på Nordre Landås i 1917

bonden Cato Johnsen, sønnen Johan (Små-Johan) og konen Kaia under høyonn på «Anleggsmyre» på gården Nordre Landås i 1917. Foto Sofus Madsen, Sofus Madsens samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Dette bildet tok billedhuggeren Sofus Madsen sommeren 1917. Det viser bonden Cato Johnsen, sønnen Johan (Små-Johan) og konen Kaia under høyonn på «Anleggsmyre» på gården Nordre Landås. Bakenfor ser vi våningshuset, «Arne-huset», til svigerfarens gård. Bakerst er Lægdebotn oppover mot Ulriken. Bildet er tatt omtrent der formingsavdelingen til lærerhøyskolen lå. Der «Arne-huset» ble bygget kom lærerskolens gymsal.

Dette bildet av Cato, Johan og Kaia pryder forsiden på boken «Landås – Fra lystgårder og husmannsplasser til drabantby». Et annet bilde i boken viser at det var populært med skilek på Arnemarken. Yrende liv en flott vinterdag. De fleste brukte ski, noen få kjelke. Flere menn med hatt hadde også tatt turen i bakkene. Det er ikke gitt noen forklaring på betegnelsen «Anleggsmyre».

Den gamle Landåsveien, som siden ble Nattlandsveien, gikk tvers over Landåsmarkene på Nordre Landås.

«Johnsenhuset» står, løen ble brukt på Baunehytten

Arne-huset ble reist av Arne Olai Eliassen Landaas (født i 1847) da Landås-gården ble delt i to og hans del ble kalt Nordre Landås. Han og konen Elisabeth Eliasdatter hadde fem barn. Eldstedatteren, Kaia, ble gift med Cato Johnsen. De overtok søndre del av Nordre Landås og bygget «Johnsen-huset» og låve i Kanonhaugen 32, ikke langt fra Sofus Madsens eiendom, Kanonhaugen 20. Våningshuset står fortsatt, men løen ble revet på 1930-tallet. Ifølge «Landås – Fra lystgårder og husmannsplasser til drabantby» ble materialene fra løen brukt til å bygge opp Baunehytten ved Nubbevannet.

Gårdene til Arne Olai og Cato ble solgt til AS Ny-Bergen i 1919. Bildet er altså tatt to år før gårdsbrukene ble solgt og den nye tid for jordbruksbygden Landås startet.