Nødrop «Fra æret Hold» i 1922: Skal alle Bergensdalens vann forsvinne?

Solheimsvannet med omgivelser sett fra sørvest. Foto Ralph Wilson mellom 1910 og 1930. Vannet er blitt en del beskåret. Ralf Wilsons samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.

«Fra æret Hold», signert m., gjenga Morgenavisen for hundre år siden, 21. august 1922, et leserbrev med tittelen «Skal alle Bergensdalens vann forsvinne? Utfylling av Haukelandsvannet, tørrlegging av Solheimsvannet, uttømming av Fjøsangervannet og Landåselven i rør?»

– I vår tid synes det å gå en merkverdig animositet (= uvilje) mot Bergensdalens vann. Ikke bare det stakkars ille omtalte, utskjelte Lille Lungegårdsvann skal forsvinne, men også vann i Bergensdalen – rent en vannskrekk, skrev innsenderen.

Brevskriveren fikk rett i noen av sine bange antagelser. Haukelandsvannet ble utfylt, og Solheimsvannet og Kristanborgvannet, som i innlegget ble kalt Fjøsangervannet, ble redusert. Elver ble lagt i rør og forurenset, men på Mindemyren er iallfall litt av elven gravd frem igjen.

– Haukelandsvannet rikt på gjedder og ål

Siden Årstad ble innlemmet i Bergen i 1915 hadde det vært tale om å tappe ut Haukelandsvannet. m. opplyser at vannet er rikt på store gjedder og ål og at det har en utmerket betydning og virkning for fiskeyngel, høyt priset av fremragende zoologer. Her har villender og sniper sitt tilhold hver sommer. Istedenfor å bli tappet ut burde det renskes opp og utvides til å ta det areal det hadde før og bli sted for skøyteløp og annen lek om vinteren og bading om sommeren. – Kloakker bør ikke få utløp i vannet, skriver m.

Solheimsvannet skal ifølge brevskriver være kjøpt inn og bestemt til tørrlegging mens det kunne bli en vakker perle «i de omgivende bygningers innfatning».

– Forsvinner disse to vannene, vil vel også Fjøsangervassdraget bli uttømt slik at den hele rad av vann som har en så god mulighet til å bli en glimrende pryd for Bergensdalen, skulle måtte opphøre å eksistere for såkalt nyttighets hensyns skyld.

– Uhindret løp bedre enn store jernrør

– Landåselven har jo ingeniører tenkt å gjemme i store jernrør, så også denne elven, som bidrar så meget til landskapets skjønnhet, skal unndras befolkningens syn. De som er kjent med forholdene, vet hvilke kolossale jernrør som skulle til for å svelge de store vannmasser som styrter ned fra vannene på Landåsfjellet etter veldig regn og voldsomme skybrudd, som jo ikke er sjeldne i vårt klima. Elven bør vel beholde sitt løp uhindret og uskadet, skrev m. for hundre år siden. Brevskriveren avsluttet med «NB. Bes optaget i andre Blade».

Om det skjedde, vites ikke, men historien til Haukelandsvannet kjenner vi. Det ble lagt i rør og området nyttet til fotballbaner, Nymarksbanene. Det samme skjedde med mesteparten av Landåsbekken (Hauka) ovenfor Christieparken.

Solheimsvannet og Kristianborgvannet krympet

Solheimsvannet ble reddet fra total tørrlegging, men vannet krympet fra ca. 82 dekar i 1951 til ca. 35 dekar i 2009 grunnet utfyllinger. Langs breddene parkanlegg med gang- og sykkelstier; første strekning ferdig opparbeidet 1992.

Kristianborgvannet ble neddemmet på slutten av 1950-tallet etter 25 års diskusjon, men her kom det gang- og sykkelvei rundt hele vannet med forbindelse til Conrad Mohrs vei på to steder.

Elveløpet på Mindemyren ble for en stor del lagt i rør. I forbindelse med arbeidet med bybanen til Fyllingsdalen er elven gjennom Mindemyren kommet mer frem i dagen.

Haukelandsvannet ble ofret, men har i årenes løp gitt mange tusener opplevelser på fotballbanene. Solheimsvannet og Kristianborgvannet ble redusert, men er fortsatt fredelige pletter i et hektisk bymiljø. Og ørret trives fortsatt i Fjøsangervassdraget.

 

Bergenskart 1907 med elver.