Det var de høye herrer som var med på åpningen av Kvinneklinikken i Jonas Lies vei 72 8. februar 1926. Men to og tre dager senere var det åpent hus, med adgang for kvinner. Fru overlege Petersen, gift med L. Severin Petersen, overlege ved Fødselsstiftelsen i Bergen og overlege på den nye Kvinneklinikken fra 1926 til 1940, var eneste kvinne som var med på åpningen skal vi tro bildet som ble tatt utenfor nybygget.
-Kvinneklinikkens imponerende bygning er allerede et kjent trekk i den sydøstlige bydels profil. Man vil huske at der reiste seg enkelte protester den gang bygningen ble planlagt; man syntes den stilte Årstad kirke i skygge med sine svære murmasser. Slik innledet Bergens Tidende sin omtale av nybygget mandag 8. februar 1926, samme dag som bygget ble overlevert staten.
Ti år fra plan til realisering
I 1926 var det gått ti år siden Stortinget foretok den første bevilgning til bygget. Planleggingen tok lang tid. Først i februar 1921 ble planene godkjente og grunnarbeidene kunne settes i gang. Bergen kommune stilte tomten på ca. 12 dekar vederlagsfritt til disposisjon. Første spadestikk ble tatt omkring nyttår 1922. Prosjektet inkludert utstyr kom på tre millioner kroner. Arkitekt Ingolf Danielsen hadde tegnet bygget. Tre timer to dager etter åpningen «er der adgang for kvinner til å se huset».
Bergens Tidende skrev at bygningens indre var enda mer imponerende enn dens ytre. Det gjaldt både dimensjonene og utstyrets og innredningens detaljer.
Fra mandag 22. februar 1926 klokken 12 måtte fødende kvinner henvende seg til den nye kvinneklinikken på Haukeland. Annonse i BT 20. februar 1926.
Fra gamle og uhensiktsmessige lokaler på Rådhusplass
Klinikken hadde flyttet fra et gammelt og for lengst uhensiktsmessig stiftelse på Rådhusplass. Både for legene, jordmødrene, elevene og pasientene bød den nye klinikken på alle de lettelser og fordeler som kunne ønskes. Nybygget var på hele 2250 kvadratmeter. Barselavdelingen hadde 38 senger fordelt på 16 rom, altså litt over to senger per rom. Både reservelegen og forvalteren hadde leilighet i bygget.
Bygget ble oppvarmet av fire varmtvannskjeler i støpejern anbrakt i et fyrrom i kjelleren. På loftet var det syv ventilatorer som sørger for utlufting. Vinduene var doble og kunne innstilles slik at luften kom inn oppe ved taket.
Batteridrift i tilfelle strømstans
Det elektriske anlegget var imponerende: lysanlegget omfattet ca. 1400 lamper. De viktigste lampene ville ved driftsstans hos Bergens Elektrisitetsverk automatisk bli koblet over på et akkumulatorbatteri. Driftsstans under operasjon ville jo vært skjebnesvangert, men det risikerte man ikke her. Man ville fortsatt ha et sterkt kunstig dagslys. Bygningen hadde ca. 35 motorer for ventilasjons-, varme- og fryseanlegg og til hjelp i kjøkken- og vaskeriavdelingene. Det var installert et kombinert ringe- og alarmanlegg slik at personalet i beboelsesrommene samlet eller enkeltvis kunne vekkes eller alarmeres fra ekspedisjonen. I alle sykerommene hadde man lyssignalanlegg for å unngå sjenerende ringing.
Bestyrerinne med full oversikt
Bygget hadde helautomatisk hustelefonanlegg og elektrisk uranlegg med hovedur i ekspedisjonen og biur i de viktigste rom. Kjøkkenet holdt til i kjelleren. Kjøkkenbestyrerinnen hadde sin egen «kommandobro». Herfra kunne hun gjennom store glassvegger holde øye med alt arbeid som foregikk i de enkelte avdelingene.
Sør på eiendommen ble det oppført en vakker og rommelig bolig for anstaltens overlege.
Kvinneklinikken var kommunal til 1957, siden fylkeskommunal, som del av Haukeland Universitetssykehus fra 1972. Klinikken var lenge Nordens største, med 151 sengeplasser og ca. 5000 fødsler i året. I dag er klinikken en del av Helse Bergen HF. Kvinneklinikken har også et bredt tilbud innen utredning og behandling av kvinnesykdommer. 7. november 2023 flyttet Kvinneklinikken til nye lokaler i Glassblokkene. Fertilitetsklinikken flytter etter i vår. Lokalene skal i 2028 overtas av Psykiatrisk klinikk, Avdeling for rusbehandling, Mottaksklinikken og Olaviken Alderspsykiatrisk poliklinikk.
Fra innvielsen av Kvinneklinikken 8. februar 1926.Tekst på baksiden av foto: «1. Rekke fra venstre: Borgermester V. Lie, medisinaldirektør Gram, 3. ukjendte, redaktør Lars Oftedal, arkitekt Schak Bull, overlege L.S. Petersen. 2. Rekke fra venstre: Overlege Sandberg, apoteker Lothe, Borgermester E. Olsen, Fru overlege Petersen. 4. Rekke fra venstre: Fylkesmann Friis Petersen, Borgermester C. Baug, Fabrikkeier Hans Fasmer, Rådmann Tønnesen, Rådmann I. (?) Christensen, ukjent.» Ukjent fotograf, Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen.