Brann Stadion ble offisielt åpnet 25. mai 1919 med «landskamp» mellom Norges Federationslag og Brann. Banen lå i grenseland mellom by og bygd. Som så mange andre steder førte det til konflikt mellom gammel og ny tid. Fotballkampene og friidrettsstevnene på Brann Stadion ble omfattet med stor interesse. Mellom stadion i sør og det bymessig utbygde området nord for Haukelandsvannet var det fortsatt gårdsbruk for hundre år siden.
11. desember 1922 ble det avsagt en bemerkelsesverdig dom i Bergen byrett mellom gårdbruker Gerhard Nymark og Sportsklubben Brann/Brann Stadion. Nymark gikk seirende ut av saken.
Nymark var forpakter av gården Nymark, som lå inntil Brann Stadion Han hadde anlagt sak mot Stadion for å få seg tilkjent erstatning for den skade som Nymark hadde lidt ved at tilskuerne ved «oppvisningene» på Brann Stadion trakket ned hans avling og ødela hans gjerde m.m. på sin vei til og fra Stadion i 1920. Det var særlig de som kom med toget til Kronstad som tok saken i egne hender og gikk strake veien langs Haukelandsvannet og deretter ulovlig over hans eiendom til Stadion.
Nymark hadde ført bevis for at det var gjort hva som gjøres kunne for å hindre publikum fra å strømme utover hans mark, men uten at det stod i hans makt å forhindre det. Brann Stadions representant hevdet at man ikke kunne være ansvarlig for sitt publikum. Nymark fikk forlange erstatning av dem som trakket ned gresset hans. Norsk lov hjemlet ikke erstatning for et slikt tilfelle.
Nymark anførte at det var umulig å stevne inn mange tusener som i skarer hver søndag trakket over hans mark for å komme til og fra Stadion. Det var ingen som var nærmere til å betale enn Brann Stadion som høstet store inntekter av oppvisningene. Det var stadion som var årsak til at publikum strømmet til Stadion for å se på oppvisningene.
Retten fant at innstevnete (Stadion) som hadde inntektene ved oppvisningene også var den nærmeste til å bære den skade som oppvisningene påførte saksøkeren. Stadion ble derfor enstemmig dømt til å betale en skadeserstatning som skulle fastsettes opptatt på innstevnetes bekostning, skrev Arbeidet i sin omtale 12. desember 1922.
Kjente alle byens gater
Gerhard Ovidius Nymark var født i Birkeland sogn i Fana 18. august 1876. Faren het Ole Olsen og moren Guri Olsdatter. Han tok etternavnet Nymark da han flyttet til Nymark. Ifølge den kommunale folketellingen for Bergen i 1917, bodde han sammen med sin familie i Petrus Larsens hus. Konen Othilia Benedikte Chonstanse Olsen Nymark var født i 1881. De hadde fem barn, Olav Johan, Bjarne Godtfred, Sigurd Anton, Einar og Astrid Guri. Hildur Amalie Jensen var tjenestepike i huset.
Da Nymark fylte 70 år i 1946, ble han omtalt i Bergens Tidende. Han ble tiltalt som «en i Årstad og Bergen kjent og aktet mann, vognmann, tidligere gårdbruker». Han hadde i 33 år kjørt for Bergens gassverk i sesongene og var lokalkjent rundt om i gater og smug. – Var noen i tvil om hvor en gate lå, kunne de bare spørre Nymark, han visste beskjed, skrev BT. Han hadde også i 13 år kjørt for Bergens Sporvei og siden 1942 for Bergens veivesen, hvor han 70 år gammel nå måtte slutte på grunn av aldersgrensen. Nymark døde 1. april 1960.
I 2024 er det hundre år utbyggingen av selvbyggerkolonien på Nymark selvbyggerkoloni ble en realitet. På Nymark ble det slutt på gårdsdriften, men lenger sør på Landås gikk det flere tiår før gårdsdriften ble avviklet og store deler av markene ble tatt i bruk til byggeformål.