Vil bygge 80 leiligheter i Haukelandsbakken

Med tilfredsstillende rassikring håper utbygger Haukelandsbakken AS at ca. 80 leiligheter fordelt på tre bygg skal kunne realiseres i Haukelandsbakken, like nedenfor Ulriksbanens nedre stasjon.

Byrådet åpnet på møte 3. oktober for oppstart av reguleringsprosess på gitte vilkår. Plan- og bygningsetaten stoppet planinitiativet i mars.  – Det er vanskelig å se at en boligplan innenfor en byfortettingssone i Bergen kommune sin KPA (Kommuneplanens arealdel 2018), rett ved regionens største arbeidsplass, ikke skal tillates startet opp, skrev Opus Bergen på vegne av utbygger, Bybo AS.

Fire eneboliger, med adressene Haukelandsbakken 28, 30, 32 og 34, foreslås revet. De har en av Bergensdalens flotteste utsikter, like nedenfor Ulriksbanens nedre stasjon. På nedsiden av veien ligger Haukeland sykehus med sine mange bygg. Haukelandsbakken 28, 30 og 32 er solgt for ca. 46 mill. kr til Haukelandsbakken AS. Nummer 34 er også med i utbyggingsområdet, men er ifølge grunnboksinformasjon fra Statens kartverk ikke solgt.

Plan- og bygningsetaten i Bergen kommune besluttet i mars å stoppe planinitiativet. Ifølge plan- og bygningsloven kan kommunen beslutte at et planinitiativ skal stoppes dersom det er urealistisk, og selv ikke gjennom vesentlige justeringer vil kunne lede frem til en endelig vedtatt detaljregulering.

Byfortettingssone

By- og stedsutvikler Opus Bergen AS, på vegne av forslagsstiller Haukelandsbakken AS, et selskap eid av boligutvikler Bybo AS, ønsket i vår å fremme planforslag for utbygging i Haukelandsbakken. De viser til at planinitiativet sitt hovedformål bolig er avklart gjennom politisk vedtak av KPA 2018, hvor området er avsatt som byfortettingssone. Planområdet ligger i skrånende terreng i fjellsiden til Ulriken. Like over planområdet blir terrenget gradvis brattere og går over i brattheng ved Svarteberget. Planområdet er avsatt til byfortettingsone, sone 2 i gjeldende reguleringsplan fra 1958. Området er omfattet av faresone for ras i kommuneplan 2018 og hensynssone naturmiljø – naturtyper, viltkorridor, svært viktig friluftsområde og er delvis innenfor byfjellsgrensen – sentrale byfjell.

– Minimalt behov for skredsikring

– Planinitiativet slår fast at det eventuelt er minimalt behov for skredsikring innenfor byfjellsgrensen, men at dette vil utredes gjennom planprosess. Det er i så fall kun snakk om noen få meters videreføring av eksisterende skredvoll. For å kunne foreta innledende vurderinger av hva noen meters skredsikring kan ha av konsekvenser, har tiltakshaver fått utarbeidet et innledende notat om naturmangfold som omtaler både offentlige registreringer og egne funn i området, skriver Opus Bergen i sitt tilsvar.

Strekningen Nattland – Ytre Sandviken ble kartlagt i 2022, som en del av nasjonal skredfarekartlegging i regi av NVE: Faresoneutredning skred i bratt terreng. Planområdet ligger innenfor skredfaresoner for steinsprang med årlig sannsynlighet for skred større enn 1/1000 og større enn 1/5000.

Skredvoll

For å oppnå tilstrekkelig sikring mot skred foreslås det i planinitiativet oppføring av en skredvoll, med fanggjerde oppå, i bakkant av foreslåtte boliger. Dimensjonen til skredvollen er anslått til ca. 7-10 m bred, og 3-4 m høy. Fanggjerdet oppå anslås til ca. 3-4 m. I tillegg til skredvoll må fjellet Svarteberget i bakkant renskes og sikres før skredvollen kan etableres, ifølge notater for skredfaresikring fra Sweco,

Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) frarår på generell basis å bygge ut områder som krever sikring for å oppnå tilstrekkelig trygghet. – En vil da pådra seg et ettersyns- og vedlikeholdsbehov over lang tid, der kostnader og ansvar for kan være utfordrende å plassere og følge opp.

Plan- og bygningsetaten slutter seg til NVEs utsagn. – Vi vurderer videre at skredsikring i en inngrepsfri fjellside som i tillegg er omfattet av flere hensynssoner for grønne interesser, heller ikke er i tråd med hensyn til naturmiljø og naturmangfoldet.

Når det gjelder hjortetråkk, ifølge Opus Bergen, går dette helt opp mot den bratte fjellsiden (spor under befaring) og ikke inntil bebyggelsessiden. Kommunens påstand om viktig friluftsliv i tiltaksområdet er vanskelig å forstå siden arealet er vanskelig tilgjengelig (gjennom private eiendommer) og urete med vanskelig fremkommelighet. Arealet leder ingensteds hen – man kommer ikke så mye lenger enn til Ulriksbanestasjonen eller bekken som renner i bakkant av denne.

Overvannsproblematikk

Bergen Vann utarbeidet dreneringslinjer og nedbørsfelt som viser situasjonen før og etter etablering av ny skredvoll. Fem delfelt vil bli samlet til ett nedbørfelt, og vollen vil lede vannet mot nabo i nord. Opus Bergen svarer med at det er ikke et aktuelt tema med løsmasseskred i området ifølge fagkompetansen i Sweco.

Et sentralt punkt i saken er størrelsen på rasvollen. Sikringstiltak med rensing av fjellsiden og etablering av skredvoll vil ifølge kommunen ha konsekvenser for naturmangfoldet i området. Ifølge skredvurderingen skal det benyttes masser fra den nedre delen av uren for å bygge vollen. Både uren og fjellsiden som må renskes er i LNF-område, innenfor Byfjellsgrense-sentrale byfjell og i hensynssone Naturmiljø-naturtyper i Kommuneplan 2018. Det er en økologisk korridor (hjortetrekk) mellom planområdet og ved foten av Svarteberget. Store deler av området øst for planområdet opp mot Svarteberget har arter med nasjonal forvaltningsinteresse.

Artsrik edelløvskog

– Anbefalt skredsikring vil måtte fjerne store deler av den artsrike edelløvskogen øst for planområdet. Ask og Alm, som er sterkt truet, må felles. Livsmiljøet for blant annet rødlistete arter som liten ramsløkflue, grønnfink og hønsehauk må fjernes. Foreslått tiltak vil ha store negative konsekvenser for det biologiske mangfoldet, og vil også forstyrre den økologiske korridoren (hjortetrekk) øst for planområdet, skriver Bymiljøetaten.

Opus Bergen skriver at «Sweco kan ikke se at de skredrelaterte innvendingene Plan- og bygningsetaten (PBE) fremsetter har reell betydning for planinitiativet og mener disse ikke kan benyttes i en argumentasjon mot tiltaket. Delvis er PBEs innvendinger direkte feilaktige eller beror på en misforståelse av situasjonen.»

– Sterkt overdrevne konsekvenser

– Når det gjelder fremtidige eieres kostnader og ansvar for vedlikehold av skredvoll og eventuelt begrenset fjellsikring, er konsekvensen sterkt overdrevet av PBE, mener Opus Bergen. – Kostnader vil bli håndtert gjennom felleskostnader i sameie/borettslag og utførelsen vil bli regulert i avtaler med fagkyndig foretak. Vi kan ikke se at PBE har belegg for å kunne hevde at tiltaket medfører «omfattende skredsikring» og at NVE sin uttalelse gjelder på generelt grunnlag. Det er heller ikke grunnlag for å hevde at tiltaket vil påføre fremtidige eiere store kostnader til vedlikehold av skredsikringen, skriver Opus Bergen.