Høyonn på Nordre Landås i 1917, to år senere blir eiendommen solgt til utbygging

Høyonn på Nordre Landås gård 1917. Foto Sofus Madsen, Sofus Madsens samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Dette bildet tok kunstneren Sofus Madsen sommeren 1917. Det viser bonden Cato Johnsen, sønnen Johan (Små-Johan) og konen Kaia under høyonn på «Anleggsmyre» på gården Nordre Landås (gård 17, bruk 32). Bakenfor ser vi våningshuset, «Arnehuset», til svigerfarens gård. Bakerst er Lægdebotn oppover mot Ulriken. Våningshuset på gården ble kalt Johnsenhuset. Bare to år etter at bildet ble tatt ble eiendommen solgt til utbygging, men Cato drev gårdsbruk i mange år ifølge minneordet da han døde i 1960. Arnehuset ble stående til Bergen Lærerhøgskole ble bygget. Den ble tatt i bruk i 1965.

Ifølge boken «Landås: fra lystgårder og husmannsplass til drabantby» overtok Arne Olai Eliassen Landaas (født 1847) halvparten av gården Landås, kalt Nordre Landås, og reiste våningshuset («Arnehuset») og låve der lærerhøyskolen ble bygget. Han var gift med Elisabeth Eliasdatter og de hadde fem barn. Arnehuset ble revet da lærerskolen ble bygget.

I 1902 delte Arne Olai bruket i to. Søndre delen av Nordre Landås ble overtatt av Cato Johnsen, som var gift med Arnes eldste datter Kaia. Cato bygget et stort våningshus, Johnsenhuset, adresse Kanonhaugen 32, og låve. Våningshuset står fortsatt. Det er nabohus til fotballbanen på Kanonhaugen, men løen ble revet på 1930-tallet og materialene ble brukt til å bygge opp Baunehytten ved Nubbevannet.

Både Arne Olai og Cato solgte gårdene sine til utbyggingsselskapet A/S Ny-Bergen i 1919.

Cato M. Johnsen (født 1877) var en aktiv mann. Politisk hørte han til Venstre. Han var blant annet medlem av Bergens lagmannsthing, Det gjensidige heste- og kvægassuranseselskap «Bjørgvin», Melkeforsyningskomiteen og Næringsnevnd for Bergen. Han var med i arbeidskomiteen da Fana Privatbank ble etablert i 1915.

Cato Johnsen døde 25. mai 1960, 83 år gammel. Ifølge minneordet i Dagen var han da en av de eldste og sistlevende som drev gårdsbruk på Landås.

Dette bildet tok Widerøe’s Flyveselskap 4. juli 1960. Det store, grønne området er er Nordre Landås gård med Arnehuset til venstre og Johnsenhuset til høyre midt i bildet. I 1965 blir Bergen Lærerhøgskole tatt i bruk der Arnehuset ligger. Landås skole og Landåstorget i forgrunnen. Foto Widerøe’s Flyveselskap, Widerøe-samlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen.

 

Bli den første til å kommentere om "Høyonn på Nordre Landås i 1917, to år senere blir eiendommen solgt til utbygging"

Kommentarer

Din epost vil ikke bli publisert.


*