Eieren av Øvre Solheimslien gård ble senere direktør for kobberverket som leverte kobberet til Frihetsgudinnen i New York.
Hva er forbindelsen mellom Øvre Solheimslien gård og frihetsgudinnen i New York? Franskmannen som i 1865 kjøper gården blir senere direktør for Vigsnæs Kobberværk på Karmøy som leverer kobberet til statuen. Han dør i 1886, samme år som statuen avdukes.
I en rykende fersk utgave av årboken til Damsgårdssundet Historiske Forening forteller Thor Henning Petersen den interessante historien.
Foreningen har som formål å dokumentere Damsgårdssundets historie. Høsten 2010 kom boken «Bydelen ved Damsgårdssundet» (Bodoni Forlag) ut. Dette var en praktbok på 240 sider med tykke permer og med mange interessante artikler.
Suksess ble til årbøker
Boken ble en suksess. En del av overskuddet ble brukt til å gi ut årboken for 2012, som var foreningens første. Her tok man for seg noen bedrifter og personer som ikke kom med i den forrige boken, samt noen korte historier fra hverdagslivet i 30-60 årene.
I 2013 kom nok en årbok. I likhet med 2012-utgaven var den på 100 sider. Blant interessant lesestoff her var en artikkel om Laxevaag Værk, en bedrift som i mange år var en hjørnesteinsbedrift for Damsgård, og om fergen Uren. Fergeforbindelsen over Damsgårdssundet var i sin tid både effektiv og hensiktsmessig.
200 sider lokalhistorie
I disse dager er årboken 2014-2015 klar fra trykkeriet. 200 sider med over 20 interessante artikler, Bjørn Skaar har hatt ansvar for layout for alle tre årbøkene, mens Leiv Sæbø har vært redaktør for de to første og billedredaktør for den siste. Publikasjonsutvalget i 2015 har også bestått av foreningens leder Thor Henning Petersen (sekretær og tekstredaktør). Styret har vært representert ved Harald Sørensen.
Mens man i de tre foregående publikasjonene har fremhevet bedrifter som har medvirket til en betydelig verdiskapning for Bergen, har man i den nye årboken forsøkt å fokusere på de gründerne som har medvirket til dette. I stor utstrekning kom disse fra Tyskland. Journalist Harry Frøysland har skrevet en artikkel om disse. Årboken har også egne artikler om virksomhetene til disse familiene. I mange tilfeller har redaksjonen fått god hjelp av etterkommerne, i forrige årbok av Huunfamilien, i denne av Kahrsfamilien.
Utenlandske fagarbeidere
Fra BMV ble etablert i 1855, og til langt inn i forrige århundre, kom det svært mange utenlandske fagarbeidere til Damsgård. I Bergen hadde man ingen erfaring i jernskipsbygging og heller ikke bygging av dampmaskiner. Det er kanskje ikke så kjent at området også tidligere har vært flerkulturelt.
Blant stoffet Årstadpostens lesere nok vil kjenne seg igjen i er artikler som forteller om oppvekst ved Damsgårdssundet på 40- og 50-tallet.
Heftet inneholder mange interessante bilder, både historiske og nye.
Gårdeier på Solheim ble direktør for fabrikken som leverte kobberet til Frihetsgudinnen
August Alfred Bouilly (1819 – 1886), eier av Øvre Solheimslien gård og senere direktør for Vigsnæs Kobberværk på Karmøy.
Thor Henning Petersen sin artikkel om franskmannen August Alfred Bouilly (1819 – 1886) har vært meget arbeidskrevende, men også uhyre interessant. Personale ved Statsarkivet, DIS slektsforskningsforening og Gruvemuseet på Avaldsnes har medvirket til informasjon. Det er også benyttet folketellingslister og kirkebøker.
Kontakt med Wingaard
Romerk-katolske August Alfred Marie Bouilly var født i den franske havnebyen Douarnenez i 1819. Den rike bergenske vin- og kolonialhandleren Hans Ulrich Wingaard drev på denne tiden handel med de franske handelshus. Sønnen Oluf Wingaard fulgte noen ganger handelsskipene til Frankrike og har trolig blitt kjent med August Alfred Bouilly og fått han med tilbake til Bergen.
Inn som kompanjong
I 1855 ble Bouilly tatt opp som kompanjong i firmaet Wingaard & Bouilly. Trolig hadde han alt vært ansatt i flere år hos Wingaard.
Han giftet seg i Domkirken 28. februar 1851 med Johanne Foss Dahl fra Årstad sokn. Hun var søster av Oluf Wingaards kone og datter av kemner og kjøpmann Hans Dahl. Olav var forlover i bryllupet. Ekteparet hadde mange barn.
Gårdeier på Øvre Solheimslien
Ifølge folketellingen i 1865 var August selveier av Øvre Solheimslien gård og verksbestyrer. Han hadde kjøpt gården samme år. Ekteparet hadde da fem barn. En sønn var død. Samme år blir sønnen Thorvald døpt, og blant fadderne er Charles Defrance, generaldirektøren i det belgisk/franske gruveselskapet som eide Vigsnæs Kobberværk på Karmøy, og gift med en dame fra Bergen. Mellom 1866 og 1870 får ekteparet Boully tre barn i Mandalsområdet, og mellom 1870 og 1875 flytter han til Vigsnæs og er en av direktørene. Konen Johanne mangler i folketellingen. Kanskje er hun død? Kobberet til frihetsstatuen ved innseilingen til New York kom fra Vigsnæs kobbergruve.
Begravet utenfor vigslet område
Direktør August Alfred Marie Bouilly dør av lungebetennelse i 1886, 67 år gammel. Gruveselskapet hadde da 3000 ansatte. Boully ble begravd utenfor kirkegården fordi han var katolikk. Siden ble kirkegården utvidet, og Boullys grav kom innenfor. Sønnen Wilhelm August (1851-1878) ligger begravet på den gamle vigslede kirkegården. Graven hans er dekket av en meget stor metallplate med tydelig skrift, sannsynligvis en gravplate fra onkelens bedrift, Oluf P. Wingaard Strømmen jernstøberi, ved Strømbroen.
August Alfred Marie Bouilly drev Øvre Solheimslien gård. Her er hans gravstøtte på Avaldsnes kirkegård. Fordi Boully var katolikk lå gravstøtten opprinnelig utenfor kirkegården. Siden ble kirkegården utvidet, og gravstøtten kom innenfor. Bilde fra årboken. Foto: Thor Henning Petersen.
Frihetsgudinnen ble for øvrig avduket 28. oktober 1886, samme år som Boully døde og var en gave til det amerikanske folket fra det franske folket som et symbol på landenes gjensidige vennskap.
Etter direktør Boullys død og uverdige begravelse emigrerte alle hans fem gjenlevende barn til henholdsvis USA og Belgia. Eldstesønnen Wilhelm August var født i Bergen og arbeidet som skibsconstructeur på Karmøy, hvor han dør 28 år gammel.
Kameratklubben som ble kulturhistorisk forening
Damsgårdssundet Historiske forening ble stiftet 3 november 2009 og har sitt utspring i Krohnviken Kameratklubb, en kameratgjeng fra området Krohnviken/Damsgård.
Kameratgjengen har siden den store gatefesten i 2004 jevnlig kommet sammen og hatt mange hyggelige mimrestunder. Da noen av medlemmene mente at man burde skrive en bok om oppveksten på Damsgård mens det ennå lever «gutter og jenter» fra 20-, 30- og 40-årene, ble Damsgårdssundet Historiske Forening startet. Foreningens område vårt strekker seg fra og med BMV i Solheimsviken og Ny-Krohnborg skole til den gamle bygrensen mot Laksevåg. Grensen gikk langs Münsterbekken.
Kameratgjengen treffes første tirsdag i måneden (unntatt juli måned) kl 12.00 på Damsgårdsstuene. Her stiller det på hvert møte om lag 20 personer for en hyggelig prat. Møtene er åpne for alle, også personer som ikke er medlem. På møtet blir det servert en matbit og kaffe. Pris for dette er kr 100. Årets siste møte var julebord 8. desember.