I om lag hundre år lå det et privat gravsted ved Wiers-Jenssens vei. Nedsetting av de første kistene gikk ikke helt etter planen.
I Wiers-Jenssens vei 16 A, ved krysset mellom Kristofer Jansons vei og Wiers-Jenssens vei, lå familiegravstedet «Nils Lundes Minde». En av byens rikmenn, kjøpmann Caspar W. Lunde, kjøpte i 1847 deler av Landås av stiftamtmann Hagerup. I 1849 fikk han anlagt familiegravstedet «Nils Lundes Minde».
Aften med storm og regn
Maleren Marcus Grønvold skrev i boken «Fra Ulrikken til Alperne: En malers erindringer» (Gyldendal Norsk Forlag 1925) om etableringen av familiegravstedet og flyttingen av forfedrene fra Nykirken:
«… en lørdag aften i september (på 1850-tallet), en trist aften med storm og regn, kommer Lunde dyvaat ind, og ber min far (sogneprest i Årstad sogn) om han den følgende søndag eftermiddag vilde indvie den lille familiekirkegaard som han hadde forbeholdt sig da han solgte Mansverket.
Lik så ut som spikkekjøtt
Lunde fortalte: «Eg kommer ind i Nykirkekjelderen. Der staar gamle Bredenbæk, kirkevergen, og har slaat op alle de fjorten kistene som mine forfædre ligger i.
De skulle set dem hvordan de laa der med adrienner og fiskebensskjørter, nokken med hvite pene knokler, andre var blitt liksom spikkekjøt.
Eg tok de beste kistene og de beste lakenene, la sæks forfædre opp i to lakener hver, og tok seks forfædre opp i hver sin kiste og knyttede lakenene sammen i hjørnerne; men min mor og min tante Erpecom som var død sist, fikk hver sin kiste».
Kistene fløt opp
De fire likkister blev sat paa en vogn. Lunde satte sig hos kusken, og i mulm og mørke kjørte det fantastiske tog den lange vei opover. Derfor kom han nu og bad om forretningens utførelse.
Veiret var ikke finere den følgende dag. Kun han selv, min far og jeg, skoleholderen Torkild Tertnæs med fire gutter som skulde synge, var tilstede, og paa kort tid var den litet høitidelige handling slut; det var saa meget mindre høitidelig som regnet om natten hadde fyldt gravene med vand saa kistene fløt op. Bakefter skulde det trakteres med vin; men folkene paa gaarden var gaat bort, saa vi maatte lange ind kjøkkenvinduet og drikke av kopper…»
Caspar W. Lunde parsellerte i 1852 eiendommen sin på Landås i åtte deler: «Myren», «Gravlunden Nils Lundes Minde», «Mandsværket», «Sletten», «Udsikten» og «Nordrehaug». Da han i 1853 solgte «Nils Lundes Minde» til Christopher Herwegh, var det under forutsetning av at «Lunde og Families Begravelsessted» skulle opprettholdes.
Presten vedlikeholdt
I notatet «Avskrift av Kaldsbok for Aarstad» skriver kirkegårdsforstander Anders Kvam i 1963 om Caspar W Lundes gravsted. I 1857 utstedte Lunde en pantobligasjon på 500 spesiedaler og bestemte at Aarstad kommunalbestyrelse kunne heve rentene til bruk for vedlikehold og tilsyn med gravstedet.
Herredstyret i Årstad påla sognepresten ansvaret for vedlikeholdet. For dette fikk han 5 spesiedaler årlig av obligasjonens kapitalrenter.
Penger til trengende
Dersom det var noe til overs av rentene etter at utgiftene til vedlikehold av gravstedet var betalt og sognepresten hadde fått sin lønn, skulle det hver jul gis til de mest «trængende mands- eller kvindes-personer i Aarstad med 2 spesiedaler, tilsvarende kr 8,00 til hver, som presten dertil finder værdig. Pantobligasjonen er thinglest 5 Aug 1857.»
Forsømt vedlikehold
Vedlikeholdet av «Nils Lundes Minde» ble forsømt også da Caspar Lunde levde, forteller Grete Fjeldtvedt i en artikkel om gravstedet på Bergen Byarkiv sine Årstad-sider.
– Etter at han døde i 1898, tok imidlertid sognepresten affære og fikk gravstedet satt i stand. De påfølgende årene ble jernstakittet rundt området reparert, det ble kjøpt inn hengelås til porten, hekker ble klippet, planter satt ned, det ble lagt grus i gangveiene og ikke minst monumentene ble satt på plass og ordentlig fundamentert. Gravstedet ble stadig vedlikeholdt og det ble gitt understøttelse til trengende i sognet.
Etter som årene gikk ga ikke lenger kapitalen stor nok avkastning til å dekke vedlikeholdsutgiftene og gravstedet forfalt igjen.
Brukt til lekeplass
En annen grunn til forfallet var at bebyggelsen i området rykket stadig nærmere. «Nils Lundes Minde» ble brukt til lekeplass av barn i området, og det ble tilholdssted for «løse eksistenser».
«Nils Lundes Minde» var gjenstand for kritikk i byens aviser, men istandsetting ble for kostbart. Gravstedet ble nedlagt i henhold til skriv fra Kirkedepartementet av 18. august 1960 til Bjørgvin Stiftsdireksjon. Før nedleggelsen ble likrestene sammen med tre gravplater overført til Domkirkegården.
Det fremgår ikke av artikler om flere ble begravet på kirkegården eller om bare de døde som ble hentet fra Nykirken og eventuelt andre kirker ble satt ned.
Våningshuset på gården Mandsverk på begynnelsen av 1880-tallet med familiene Fasmer og Hagelsteen foran. Beboerne på gården ble trolig ikke gravlagt på kirkegården i Wiers-Jenssens vei. Legg merke til forskjell i klesdrakt mellom de ”fine” byfolkene og de fem ”bondefolkene” til venstre i bildet. Gårdsbygningene ble revet i 1956 ved utbyggingen av Mannsverk. Bildet er hentet fra boken «Landås. Fra lystgårder og husmannsplasser til drabantby», Kanonhaugen Forlag.