Influensaen er på vei, med en topp i februar og mars. En av fem kan regne med å bli syke. I år er det svineinfluensaviruset som er mest påvist. Det betyr at førskolebarn og de som ikke tok svineinfluensavaksine i 2009 er mest utsatt for å bli smittet.
Folkehelseinstituttet antar at opp mot 20 % av befolkningen vil bli syke i hovedbølgen på rundt tre måneder pluss at noen blir smittet uten å bli syke. Anslaget er usikkert. Det betyr i verste fall nærmere 10 000 syke i Årstad, over 50 000 i Bergen og en million i Norge.
Mest svineinfluensa
Svineinfluensaviruset regnes nå som et vanlig sesonginfluensavirus, og har sirkulert hver sesong siden pandemien i 2009. Viruset kalles nå A(H1N1). Selv om det dominerer blant de som er blitt syke og har fått påvist influensa, gir det ingen grunn til spesiell bekymring sammenlignet med tidligere års influensasesonger. Viruset gir oftere sykdom i de yngre aldersgrupper av befolkningen enn andre sesonginfluensavirus.
Siden det er forholdsvis god immunitet i befolkingen mot A(H1N1), kan det begrense årets utbrudd, men dette er usikkert.
– Det er ventet at influensaaktiviteten vil øke i ukene fremover, men det er usikkert hvor omfattende årets utbrudd vil bli, sier avdelingsdirektør Karin Rønning ved Folkehelseinstituttet.
Årets influensavaksine inneholder som i alle årene etter 2009 en komponent mot A(H1N1). Det er ikke for sent å vaksinere seg da influensasesongen ennå er i en tidlig fase. «Svineinfluensa» ventes å smitte de aller yngste. Sist vinter var de to andre
100 dødsfall i året
Ifølge Dødsårsaksregisteret dør rundt 100 personer årlig i Norge av influensa. Antallet har de siste årene variert betydelig, med et gjennomsnitt på rundt 100 per år. De 32 som døde under pandemien av svineinfluensa høsten 2009 hadde en mye lavere gjennomsnittsalder enn de som normalt meldes til Dødsårsaksregisteret med influensa som dødsårsak.
Hvor mange som dør av influensa er avhengig av fire faktorer:
Virusets hissighet bestemmer hvor mange av de smittede som blir alvorlig syke.
Virusets smittsomhet bestemmer hvor stor del av befolkningen som snittes.
Befolkningens motstandskraft (god allmenn- og ernæringstilstand) og immunitet mot viruset. Eldre og syke er mest er mest usatt for å bli alvorlig syke.Delvis immunitet kan gjøre sykdomsforløpet mildere.
Rask og riktig intensivbehandling er viktig.
Forrige vinters influensautbrudd var over gjennomsnittet kraftig. Enkelttilfeller med influensavirus ble påvist i Norge hele sommeren og høsten igjennom, med gradvis økende antall fra slutten av oktober. Antallet viruspåvisninger var fortsatt ganske moderat da Folkehelseinstituttet kom med sin siste rapport 19. januar.
Hva er symptomene på influensa og hvor lenge varer sykdommen?
Spørsmål og svar om årsaker, symptomer, varighet, diagnostisering og forskjellen på forkjølelse og influensa.
Hva er årsaken til influensasykdom?
Influensa er en årlig tilbakevendende infeksjonssykdom som skyldes influensavirus. To ulike typer influensa, A og B, forårsaker årlige utbrudd eller epidemier av varierende styrke hos mennesker. Viruset gir som oftest en infeksjon i store deler av luftveiene og rammer hele kroppen med høy feber, muskelsmerter, hodepine og slapphet.
Hva er symptomene på influensa?
Typisk influensa kan starte plutselig. I løpet av noen timer går kan man gå fra å være frisk og rask, til å føle seg syk. Hovedsymptomene er feber, tørrhoste, muskelsmerter, hodepine, og slapphet. Mageplager er sjeldne, men kan opptre spesielt hos barn. Noen får sår hals og snørr, men de siste er oftere forkjølelse enn influensa. Ikke alle som blir smittet med influensa blir syke. Noen blir bare litt snufsete og noen får ikke symptomer i det hele tatt.
Hvor lenge varer en typisk influensasykdom?
Influensa varer som oftest en ukes tid. I tillegg er det vanlig å være mer trøtt i noen uker. Hosten kan vedvare etter at den akutte sykdomsperioden er over. Hvis man etter å ha blitt feberfri får feber igjen, er det imidlertid grunn til å være på vakt. Det kan bety at man har fått en bakteriell infeksjon som komplikasjon til influensaen. Ved slik mistanke bør lege kontaktes.
Hvordan diagnostiseres influensa?
Hvis det tas prøve fra nese eller hals tidlig i sykdomsforløpet, kan influensavirus påvises, og virustypen fastsettes. Det kan også tas blodprøve for å påvise antistoffer i blod, men da må det tas en prøve tidlig i sykdomsforløpet og en ny prøve 10-14 dager senere slik at de to prøvene kan sammenlignes. Slik prøvetakning brukes ikke rutinemessig for å stille diagnosen hos den enkelte pasient. Vanligvis diagnostiseres influensa på grunnlag av typiske symptomer som plutselig innsettende feber, frysninger, hodepine, hoste og verkende kropp.
Hvordan merker jeg forskjellen på svineinfluensa og annen influensa?
Svineinfluensa gir vanligvis samme symptomer som andre influensavirus og man kan ikke skille disse på symptomene.
Hvordan vet legen om man har svineinfluensa eller om man har annen influensa?
Hvilket virus du har blitt syk av, vil du først kunne få svar på i ettertid. Influensavirus påvises vanligvis ved å ta en hals- eller neseprøve. Prøven sendes til et laboratorium, og svaret foreligger i løpet av noen dager. Man kan også ta blodprøve, men det er ikke så vanlig. Det spiller ingen rolle for eventuell behandling hvilket influensavirus man har.
Hva er forskjellen på forkjølelse og influensa?
Forkjølelse er en virusinfeksjon i slimhinnene i nese og hals. Snørr og rennende nese er typiske symptomer, mens feber og muskelverk ikke er vanlig.
Flere forveksler kraftig forkjølelse med influensa, men influensavirus gir vanligvis alvorligere sykdom enn forkjølelsesvirus. Siden begge sykdommer er vanligst i den kalde årstid kan det være vanskelig å fastslå diagnose kun basert på symptomer dersom disse er milde.