Trenger vi én dag i uken som er annerledes? Årstad formannskap kom med en bekymringsmelding for 149 år siden.
Bakgrunnen for formannskapets bekymring var den utstrakte bruken av søndagsarbeid i industribedriftene i Solheimsviken, i første rekke Bergens Mekaniske Verksted (BMV). Uttalelsen i 1867 kom etter en henvendelse fra skolekommisjonen ved sognepresten:
En stor del av sognets innbyggere har i lang tid med bekymring vært vitne til at det i BMV arbeides så godt som hver helligdag, ikke engang de store høytider unntatt! Hvor demoraliserende og sløvende en slik vanhelligelse av helligdagen virker på befolkningen, og hvor nødvendig det er så vidt mulig å sette en grense for dette, er vel unødvendig å nærmere fremheve, især hensett til at hundrer av barn lærer å anse søndager og hverdager som like.
365 arbeidsdager i året
At søndagsarbeid i enkelte tilfeller og ved enkelte arbeider kan være nødvendig, innrømmes, men når det som her later til drives kun for om mulig å erholde 365 arbeidsdager i året (!), da vekker det i høyeste grad forargelse. Man må beklage at loven er av den beskaffenhet at det ikke kan forbys.
Saken ble oversendt amtet til uttalelse, med anmodning om at man om mulig hindrer uvesenet, som bare øker og hvor det dessverre ikke kan øynes en grense.
Mange barn måtte jobbe
Så uholdbare kunne forholdene være på norske industristeder som Solheimsviken på 1800-tallet. Roten til det onde var arbeidernes elendige lønnsvilkår og totale avhengighet av hva ledelsen bestemte og krevde av innsats. Skulle familiene klare seg, måtte barna nytte som arbeidskraft utenfor hjemmet. Hvor dårlig stelt det var viser den omfattende bruk og misbruk av barn i skolepliktig alder i industrien, flere hundre på det verste, «naglegutter», håndlangere, løpegutter og bud. Mange jenter var med og tok tunge tak, og arbeidstiden kunne vare helt til kvelden.
Bedre med arbeidervernloven i 1892
Jacob Neumann Mohn fikk på vegne av det statistiske kontor i Indredepartementet (Statistisk Sentralbyrå) i 1872 i oppdrag å finne ut om forekomsten av barnearbeid i Norge. Han så som folk flest på den tiden både positive og negative sider ved barnearbeidet. Arbeidet hans la iallfall grunnlaget for den nye arbeidervernloven som kom i 1892.
Frem mot århundreskiftet ble forholdene bedre for arbeiderne i de store industribedriftene. Arbeidstiden ble mer regulert og søndagene ble i større grad fridager.