Det er lite som minner om gårdsdrift når man står øverst i Haukelandsbakken og ser ut over sykehusområdet. Inntil for hundre år siden dominerte gårdsdriften.
Ifølge de eldste historiske skrifter var Haukeland hovedgård en del av kongsgården på Alrekstad (Årstad). Senere overtok Nonneseter kloster, og i 1528 overtok rikmannen til Vincent Lunge. Slekten hans hadde gården til midten av 1600-tallet. Før gårdene ble oppstykket ble de kalt hovedgård, og i østre del av Årstad bydel var det tre gårder. Haukeland hovedgård grenset mot Årstad i nord og Landås i sør.
Haukelands betydning
– Haukeland har fått navnet sitt etter bekken Hauka, som går fra Ulriken gjennom Fridalen til Haukelandsvannet. Bekken går også under navnet Landåsbekken, og kan fortsatt sees i bakken bak Brann stadion, hvor en av de gamle kornmøllene er gjenreist, forteller Ina Merete Baadsvik i en artikkel om Haukeland hovedgård på Bergen Byarkiv sine Årstad-sider.
Haukeland-gården lå sentralt plassert langs en av hovedårene mellom Bergen og distriktene sør for byen. Posttrafikken til Christiania startet i 1647. Det var derfor naturlig at det ble anlagt vertshus på gården. I flere på 1700-tallet og fra 1811 var Haukeland tingsted for Skjold skiprede. Det lå en tinghaug ved gården, men den ble sprengt bort i 1909 i forbindelse med etableringen av sykehuset.
Les andre lokalhistorie-saker her.
Godseierne
Godseierne på Haukeland hovedgård bodde aldri fast på gården, og de drev den heller ikke selv.
Det skjedde først på slutten av 1700-tallet, men da som lystgård. Forpakteren og hans familie stod for gårdsdriften. Blant småbrukene under Haukeland var Træet/Markusplassen, Vognstølen, Fridalen og Gimle. Siste rest av Markusplassen forsvant for om lag ti år siden i forbindelse med utvidelse av sykehuset.
Samme eier i 200 år
Haukeland ble skilt ut fra Lungegården på 1600-tallet og hadde frem til 1853 samme eier som Landås hovedgård fram til 1853. Da delte Edvard Hagerup gårdene mellom seg og sine åtte barn. Sønnen Herman D. Hagerup fikk i tillegg til Haukeland hovedgård også Kolstien, Strimmelen og Øvre Landåstreet. Familien til Edvard Hagerup tilbrakte mye av sommerhalvåret på Haukeland. Ifølge Ina Merete Baadsviks artikkel skal barnebarnet Nina Hagerup, senere Nina Grieg, født her.
Andreas Christie overtok eiendommen i 1854. Den ble i slekten til Bergen kommune kjøpte gården i 1897. Den omfattet da 109 dekar innmark og store utmarksområder. Ved de gamle gårdsbygningene til hovedgården stod Haukeland sykehus sine eldste bygninger ferdige i 1912. På eiendommen kom også Møllendal kirkegård og Årstad kirke og vei frem til kirken, som stod ferdig i 1890.
Revet i 1973
Hovedbygningen ble revet i 1973 og gjorde de siste årene tjeneste som portalbygning for sykehuset. Materialene fra bygget ble tatt vare på for å gjenreise huset på Hordamuseet på Stend, men dette ble aldri realisert.
Gården ble ifølge Ina Merete Baadsvik bygd opp etter en barokkplan med tre fløyer, som dannet et gårdsrom som åpnet seg mot øst og hovedveien. Opprinnelig var huset på en etasje med en enkel usymmetrisk plan, men huset ble påbygd flere ganger. Vanlig praksis var å bygge på et hus, både i høyden og bredden, istedenfor å rive og bygge nytt. Påbyggingen av annen etasje må ha skjedd før Dreier laget et prospekt i 1814, som viser Haukeland hovedgård med to etasjer.
Det er derfor mest sannsynlig at det var Edvard Hagerup som stod for den mest omfattende utbyggingen og ga huset dets empiredetaljer.
I et stort rom i sørfløyen ble det drevet vertshus, oppholdsrommene lå i midtbygningen og kjøkkenet lå i nordfløyen. Det var leietakere som drev vertshuset.
Marked på Mikkelsdag
På Mikkelsdag, 29. september, ble det hvert år i første halvdel av 1800-tallet holdt et stort kvegmarked på Haukeland, «driften på Haukeland». Dette var en stor begivenhet hvor bønder og byfolk, fattig og rik kom til Haukeland for å selge eller kjøpe dyr for slakt. Bøndene kom med slaktekveg, og byborgerne «dro i driften» for å sikre seg kjøttmat for vinteren. Hele dagen gikk med til handel, fest, musikk og dans.
Det var hevd på å benytte både innmark og utmark på markedsdagen, men midt på 1800-tallet protesterte eieren av gården på praksisen og markedet på Mikkelsdagen forsvant etter hvert.