I 1905 feiret Bergens Mekaniske Verksted, BMV, sitt 50-årsjubileum. Noen hundre meter sør for verftet gikk grensen mellom by og land. Her krysser det gamle tråkket fra Viken til Løvstakken en annen gammel ferdselsåre, Løbergsveien. Det meste av den gamle bebyggelsen er borte, men husene i gaten som i sin tid het Halvor Lunds gate står fortsatt.
I dag har husene adresse Møregaten, Løbergsveien, Rogagaten eller Hordagaten. Den bratte veistubben, som er oppkalt etter en av Årstads store sønner, gårdbruker Halvor Lund, går fra Løbergsveien til Firdagaten.
Den første boligbyggingen i området fant sted langs de eksisterende veiløpene. I Solheimsviken ble det bygget boliger for de ulike bedriftenes ansatte. I 1910 var store deler av gatene Halvor Lunds gate, Bøhmergaten, Granbakken og Furubakken bebygget.
To familier, 14 beboere
Boligene i Halvor Lunds gate var den sørligste bebyggelsen i Solheimsviken ifølge kart fra 1910. Lenger sør var det gårdsbruk med til dels store marker. Her kom senere blant annet Solheim kirkegård. Fire bygninger lå langs Løbergsveien. Ved Møregaten 14 starter gaten som var oppkalt etter gårdbruker Lund. Gaten er meget bratt og er i dag gang- og sykkelvei. Den nyttes også til parkering. Det står ikke noe skilt som forteller om gatens status, men i krysset med Rogagaten er det en trapp som iallfall ikke biler kan passere.
Det nederste huset i tidligere Halvor Lunds gate, Møregaten 14, ble oppført omkring 1905, og ifølge folketellingen for 1280 Årstad herred i 1910 14 beboere fordelt på to familier.
De må ha bodd ganske trangt, for på den tiden hadde huset to bebodde etasjer på til sammen under 100 kvadratmeter. I 1910 hadde huset kjeller, to boligetasjer og loft. I den ene etasjen bodde familien Handeland, med far Ole Johan (født 1861) og mor Ingrid (født 1876), begge født i Fjeldberg i Sunnhordland. Ole Johan var dampskipslos og Ingrid hjemmeværende hustru. De hadde seks barn på mellom to og tolv år, Karl (født 1898), Anton (født 1901), begge født i Skånevik, Arthur (født 1903 i Vågan), Otto (født 1906 i Bergen) og Gudrun (født 1908 i Fjeldberg). De hadde også en husholdningselev, 16 år gamle Anna Gravdal fra Skånevik, boende hos seg.
I den andre etasjen bodde familien Knudsen, bestående av far, handelsgartneriarbeider Karl Martin Knudsen (født 1873) fra Aarstad, mor Jørgine Larsine Knudsen (født 1877) fra Strandebarm og barna Aslaug (født 1901), Magnhild (født 1904), Gudrun (født 1906) og Aksel Martin (født 1909), alle født i Aarstad.
Ble varslet om brann
Årstad brannstasjon holdt til i Løbergsveien før den flyttet til Fridalen i 1943. Da første etasje i Møregaten 14 ble innredet på slutten av 1990-tallet, ble det funnet telekabler i veggen. Dette var kabler som gikk fra brannstasjonen til medarbeidere i brannvesenet. Lenge før telefonen ble allemannseie ble brannmennene varslet via egne linjer. Møregaten 14 var i familien Knutsens eie i om lag 90 år, til 1997.
I 1998 ble terrenget rundt huset senket og underetasjen innredet til beboelse.
Flere av husene i tidligere Halvor Lunds gate har beholdt sitt opprinnelige preg, bl.a. huset ovenfor Rogagaten 14, Rogagaten 16, der den eneste større endring er et tilbygg i betong over to etasjer mot Møregaten 14.
Ifølge matrikkelen for Bergen for 1928 ble Halvor Lunds gate ommatrikulert, og husene fikk nye navn; Møregaten, Løbergsveien, Rogagaten og Hordagaten.
Dette bildet fra 1910 viser Fredrik Olai Carlsen med sin morfar, Fredrik Martin Johannesen. I forgrunnen med sykler Carl Olai Carlsen (til høyre) med sin svoger Michael Johannesen. Bildet er tatt i Halvor Lundsgate, med nr. 9 i bakgrunnen. Bildet er tatt fra plassen til høyre på bildet over, og de to husene sees til venstre på bildet. Bildet er hentet fra bib.origo.no og lagt ut av Carl O. Carlsen, sønn til Fredrik Olai Carlsen, http://fotomuseum.bergen360.no/-/image/show/1632788_halvard-lundsgate-anno-1910?ref=checkpoint
Dette veiløpet mellom Løbergsveien og Firdagaten het tidligere Halvor Lunds gate og er blant de eldste i Solheimsviken. Husene på venstre side er opprinnelig ganske like. De er oppført omkring 1905 og har nok hatt samme byggmester. Veiløpet starter ved Solheims Tverrgate, krysser Rogagaten, Hordagaten og går inn i Firdagaten/Søndre Skogveien. Da Rogagaten skulle anlegges, måtte Halvor Lunds gate 5 rives. Huset ble bygget opp igjen litt lenger nede og har nå adresse Møregaten 7. Veiløpet er en av snarveiene mellom Solheimsviken og Løvstakken og er stengt for gjennomkjøring, men det parkeres i gaten.
Møregaten 14 er det nederste huset i gateløpet som tidligere het Halvor Lunds gate. Huset hadde da adresse Halvor Lunds gate 1. Ifølge folketellingen fra 1910 bodde det den gang 14 beboere i huset. 1. etasje var da ikke innredet. I krysset nedenfor møtes to av de eldste veiene i Solheimsviken, Løbergsveien fra nord og Solheims Tverrgate fra øst.
Møregaten 14 var i familien Knudsens eie til 1997. Da tredje etasje ble bygget om i 2002, ble tapet og papplatene på veggene fjernet, og det kom frem en hilsen datert 5/11-1953. På veggen står det med sirlig skrift «Tekstilmester Aksel Knutsen, Møregt. 14, sønn av Martin Knutsen, født 1873, født 30/6-1909, far til Arild Knutsen, født 13/9-1938 og Helen Knutsen, født 8/1-1940, hustru Ingrid Knutsen født 27/10-1912. Vi hilsen deg som leser dette. 5/11-1953. A. Knutsen. Arild Knutsen.» Hilsenen var glemt i 49 år før den ble funnet – og tildekket på ny, men først foreviget.
Det meste av det gamle er revet
I 1855 startet BMV sin virksomhet i Solheimsviken, og allerede året etter sto den første arbeiderboligen ferdig. I folketellingen for 1900 er det listet opp åtte arbeiderboliger på Solheim med mellom 8 og 24 personer i hvert hus. På et kart fra 1912 ligger syv av disse boligene på eller i umiddelbar nærhet av verksområdet. Dette var en rekke med enkle trehus på halvannen og to etasjer med adresse Solheimsgaten 62-74.
På et kart fra 1925 er det i Damsgårdsveien, tett inntil verftsområdet, merket av et par arbeiderboliger og i Løbergsveien er det markert både et arbeiderpensjonat og en arbeiderbolig.
BMV sin folkeskole, Arbeiderboligen i Løbergsveien var tidligere BMV sin folkeskole som etter nedleggelsen ble innredet til bolig. Skolen var en toetasjes trebygning og hadde i 1896 hele 659 elever fordelt på syv klassetrinn.
Skolen ble i 1892 utbedret og påbygd en etasje. Dette hadde blant annet sammenheng med skoleloven av 1889 som stilte strengere krav både til skolebygninger og undervisning.
Verksskolen ble nedlagt rundt 1915 og bygningen ble i noen år brukt som bolig for arbeidere ved BMV. Huset gikk senere over i privat eie og ble revet i 1978.
Husene i Solheimsgaten og i Løbergsveien sto helt til på slutten av 1950-årene. Da ble de revet i forbindelse med omreguleringen av Fjøsangerveien på slutten av 1970- og begynnelsen av 1980-tallet. Mange av husene var i elendig forfatning, og i dag er det bare nyere boliger på østsiden av Løbergsveien.
Nye Solheim, Løbergsveien 43. Da Store Solheims eier, Dankert Krohn, døde i 1808 ble store deler av eiendommen delt mellom hans arvinger og solgt ut av Krohnfamilien. Nye Solheim (opprinnelig Nordre Solheim) var blant de nye gårdsanleggene. Våningshuset står fortsatt, mens driftsbygningen er revet. Hovedhuset ble bygget på begynnelsen av 1800-tallet. Det er et enetasjes trehus med liggende panel og saltak. Fasaden er symmetrisk bygget opp med et sentralt inngangsparti som krones av en gavl. På hver side av døren er to vinduer. Huset er karakteristisk for den bergenske trearkitekturen, og er arkitektonisk nært beslektet blant annet med lyststedet Frydenlund. Muligens har huset en gang vært benyttet som lyststed. I 1869 ble gården kjøpt av Halvor Lund (1838-1. desember 1921), og et av de første veiløpene i området fikk navn etter ham.
Bare noen få gamle gårdshus ligger igjen på Løvstakksiden, Dette er våningshuset på Ny-Krohnborg eller Blekenberg gård. I 1860-årene var gården den tredje største i Solheimsbygden, målt etter vedlikeholdsplikt av veilengde. Hovedhuset er en sveitserbygning med glassveranda i to etasjer og rik dekor. Fremdeles ligger det fritt i terrenget og rester av den gamle trebeplantede gårdsveien som førte opp til våningshuset, finner vi i dag igjen som gangvei mellom Løvstakkveien og Blekenberg.
Bare noen få gamle gårdshus ligger igjen på Løvstakksiden, Dette er våningshuset på Ny-Krohnborg eller Blekenberg gård. I 1860-årene var gården den tredje største i Solheimsbygden, målt etter vedlikeholdsplikt av veilengde. Hovedhuset er en sveitserbygning med glassveranda i to etasjer og rik dekor. Fremdeles ligger det fritt i terrenget og rester av den gamle trebeplantede gårdsveien som førte opp til våningshuset, finner vi i dag igjen som gangvei mellom Løvstakkveien og Blekenberg. Like vest for hovedhuset lå låvebygningen. Bolighuset oppå muren er bygget på den tidligere gårdsbygningens sokkeletasje.