Repslageranlegget i Fjøsangerveien 71 får 320 studentboliger. Det opprinnelige reguleringsforslaget la opp til ca. 450 studentboliger, men etter offentlig ettersyn i fjor høst er det foretatt endringer som blant annet innebærer at antall studentboliger reduseres med 130.
Reperbanen er fredet, mens de andre 13 bygningene på eiendommen har fredet eksteriør.
Som andre byggetrinn blir det utbygging på søndre del av tomten, men her reduseres planene med ett bygg i forhold til de opprinnelige.
Tiltakshaver for prosjektet er Gerdt Meyer Bruun AS mens utførende konsulent er Asplan Viak AS.
I hovedtrekk er det foreslått følgende endringer:
- Nybygg øverst mot småhusbebyggelsen (nybygg 2) utgår
- Tilkomst fra Mindeveien utgår
- Deler av areal tilhørende Solheim gravplass utgår
- Antall studentboliger reduseres fra ca. 450 til ca. 320
- Planområdet reduseres
Planen er nå lagt ut til begrenset høring til de mest berørte partene, med merknadsfrist 31. oktober. Deretter vil planen bli behandlet politisk.
Anlegget i Fjøsangerveien har inngang fra nord.
To byggetrinn
Hovedintensjonen med planarbeidet har vært å legge til rette for studentboliger, fordelt over to byggetrinn, der første byggetrinn omfatter bruk av eksisterende bygningsmasse, andre byggetrinn ny bebyggelse. Planen legger også legge til rette for noe næringsvirksomhet.
Med nærhet til høgskoleanlegget på Kronstad og Bybanen skulle repslageranlegget være et attraktivt sted for studentboliger. Støyen fra Fjøsangerveien er lite merkbar når man kommer inn i anlegget gjennom portalen på nordsiden av anlegget. Byggene bærer preg av at det er en murmesterbedrift som har eid anlegget de siste tiårene. Det har imidlertid ikke vært økonomi til å sette i stand reperbanen. Med omregulering til boliger vil det bli en annen økonomi i eiendomsmassen.
Flyttet fra Sukkerhusengen
Reperbanen som står i dag, «Rebslageri, forsynsfabrik, kokos-matte og løberfabrik», eller Bruuns reperbane, ble flyttet hit fra Sukkerhusengen i byen på slutten av 1800-tallet. Bygningen på en etasje er 320 meter lang. I perioden 1915-1925 ble nye bygninger i anlegget oppført.
Repslageriene var en del av tekstilindustrien, som i 1870-80-årene var den største industrien innen byområdet til Bergen. Virksomheten var imidlertid svært konjunkturbestemt og avhengig av skipsfarten. Med overgangen fra seil til damp fra 1890-årene ble behovet for tauverk mindre. En del reperbaner flyttet utenfor byen eller ble nedlagt.
Noen bedrifter la om driften til garn- og notfabrikker. Fiskeriflåtens modernisering rundt århundreskiftet medførte at disse fabrikkene hadde gode tider. Under første verdenskrig ble repslageriene og hamptrådfabrikkene hardt rammet på grunn av råstoffmangel, og måtte innskrenke driften. Etter hvert som det ble vanligere med bl.a. nylontau, ble repslageriene nedlagt.
Eieren, Gerdt Meyer Bruun, drev godt, og bedriften var lenge et av de største repslageriene i Skandinavia. Virksomheten ble nedlagt i 1966.
Fredet
I 1990 ble reperbanen i sin helhet fredet (kulturminnevern) av Riksantikvaren. For å sikre den historiske og funksjonelle sammenhengen ble eksteriørene på de 13 andre byggene på eiendommen også fredet.
Fredningen omfatter selve reperbanen, men også banehode, frembygning, fabrikkbygning, fyrhus, heistårn, innpakningsrom/verksted, «fargeri/tjæreri», garasje, lager, toaletter, «smie/snekkerverksted», stall og redskapshus. Bygningene er ordnet i tre parallelle rekker, langs en intern gate.
Bygningene i Fjøsangerveien 71 har en spennende historie. De fleste er bygget mellom 1915 og 1925.
Sørenden av reperbanen. På baksiden av bygget er det et stort ubebygget område som i andre byggetrinn vil bli bebygget.
En flott detalj på en av murveggene.
Vognmuseum
Den gule reperbanen ved Fjøsangerveien rommer en av Europas flotteste samlinger av hestevogner, om lag 80 vogner. Brødrene Ulveseth AS ga for en del år siden penger til bygg for vognene i regi Museum Vest ved Fjell festning. Dette prosjektet ble imidlertid blitt stoppet av fylkeskonservatoren med krav om reguleringsplan som primært tar hensyn til festningens historie. Fylket mener også at samlingen hører hjemme i Bergen.
Gerdt Henrik Meyer Bruun (1873–1945).
Bedriftsleder og politiker
Engelbrekt Christen Bruun (1839–1913), repslagermester og stortingsrepresentant for Bergen 1879-1881, kjøpte reperbanen av Johannessen i 1893. Med dette oppkjøpet ble Bruun eier av Bergens største repslageri med 100 tilsatte arbeidere.
Sønnen Gerdt Henrik Meyer Bruun (1873–1945) overtok bedriften i 1897 og flyttet denne og reperbanen til Fjøsangerveien i 1899. Her kunne man anvende gass og dampkraft, noe som var forbudt i sentrum på grunn av brannfare. En annen årsak til at reperbanen ble flyttet ut av sentrum var at kommunen hadde laget en ny reguleringsplan hvor Sukkerhusengen ble regulert til gater og bolighus. Det industrialiserte repslageriet i Fjøsangerveien fikk en mer allsidig produksjon, blant annet av fiskeredskaper og kokosveveri. Til anlegget ble det også bygget flere nybygg. Disse ble tegnet av de kjente bergensarkitektene Frederik Konow Lund og Egill Reimers.
Gerdt Henrik Meyer Bruun ble født i 1873 og døde i 1945. Han var elev ved Hambros skole i Bergen og reiste som 16-åring ut som sjømann. Etter to år kom han hjem og ble ansatt på kontor på Tyskebryggen. I 1893 ble han ansatt i farens repslageri og drevfabrikk, og fire år senere overtok han som eier. Han var dermed sjef for virksomheten da den flyttet til Minde i 1899.
Ordfører, stortingsrepresentant og statsråd
Bruun var aktiv i politikken (H) både lokalt og sentralt. I årene 1901-07 var han varaordfører i Årstad og fra 1907 til 1915, da Årstad herred gikk inn i Bergen, var han ordfører. Bruun ble valgmann for Søndre Bergenhus amt i 1903, stortingsrepresentant 1919-21, og fra 21. juni 1920 til 21. juni 1921 var han statsråd i Departementet for utenrikske saker, handel, sjøfart og industri.
Bruun hadde også flere viktige verv i organisasjoner, bl.a. formann i Bergens Handelsforening (1922-1923) og visepresident i Selskapet for De norske Fiskeriers Fremme (1923-1935), formann i direksjonen for AS Gerdt Meyer Bruun (til sin død i 1945), medlem av direksjonen i Bergens Privatbank (1920-1931) og medlem av styret for Vaksdal Mølle.