Da tyskerne invaderte Norge 9. april 1940, skal det siste skuddet fra Bergens festninger ha blitt avfyrt fra luftvernbatteriet på Slettebakken. I et overgrodd område øst for Bergenshallen kan man fortsatt se rester av anlegget, blant annet moniermagasinet som skal være det siste som er igjen ved et norsk anlegg med luftvernkanoner satt opp før krigen.
Ved krigsutbruddet i 1940 bestod Bergen festning og luftvern av følgende anlegg: Bergen festning, Kvarven fort, Hellen fort, Håøy fort, Lerøy fort, Bergen luftvern, Kvarven, Slettebakken og Øyjord. Anleggene hadde batterier med en 75 mm kanon og en mitraljøsetropp à tre 7,92 mm (luftvern). Det var samme utstyr som man hadde på Kvarven og Øyjord. Kvarven hadde imidlertid to 75 mm kanoner.
Standplass for luftvernkanonen på Slettebakken. Foto: Asplan Viak.
Det fins lite informasjon om luftvernbatteriet på Slettebakken. Området er i dag gjengrodd, men man forstår likevel godt hvorfor anlegget ble lagt her. Utsikten både mot Fana og mot sentrum er imponerende. Konseptbygg AS skal bygge boliger på tomten der det såkalte Blima-bygget i Adolph Bergs 58 vei ligger. I forbindelse med reguleringsplanen har Asplan Viak utarbeidet en kulturminnerapport som blant annet forteller om luftvernbatteriet på Slettebakken, som ligger like øst for tomten som skal bebygges.
Norsk luftvernkanon av samme type som trolig har stått på Slettebakken. Foto: Paul Sedal, Hordaland fylkeskommune.
Batteriet hadde 75 mm L/45 M/16 luftvernkanon produsert på Kongsberg Våpenfabrikk, og mitraljøser som nærforsvar. Kanonene på Kvarven og Eidsvågfjellet ble tidlig tatt av tyskerne 9.april 1940, mens batteriet på Slettebakken holdt stand lenger. Ifølge skriftlige kilder ble det siste skuddet mot tyskerne ved krigsutbruddet avfyrt fra Slettebakken.
Bare grunnmuren står igjen etter det som trolig har vært en mannskapsbrakke.
Mulig rest av branndam på Slettebakken. Foto Aspan Viak.
Lager Afrika
Kanonene ble demontert av tyskerne. En tysk sambandsavdeling tok i bruk brakkene, og utvidet området mot sør og øst. Leiren fikk navnet «Lager Afrika», og var i bruk hele krigen blant annet til å innkvartere høyere tyske offiserer før de ble sendt tilbake til Tyskland.
Det er også rester av det som kan ha vært en branndam. Disse var ganske vanlige i militære forlegninger. Den kan ha vært norsk og bygd før krigen, men kan også ha blitt oppført av tyskerne, ifølge kulturminnerapporten fra Asplan Viak.
Eneste gjenværende moniermagasin
Godt gjemt inne blant høye trær ligger et moniermagasin. Ungdommene som bruker den opparbeidete crossbanen tenker neppe over at bygget skal være det siste som er igjen ved et norsk anlegg med luftvernkanoner satt opp før andre verdenskrig. Slike bunkere ble bygget med hvelvet murkonstruksjon i lettarmert betong. Magasinene ble brukt for oppbevaring av ammunisjon og våpen, og ble oppført fra slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. De ble bygget av det norske Forsvaret, og finnes ved de fleste norske festningsanlegg fra før krigen. Tilsvarende magasin er fredet ved Brettingen, Kvarven og Rauøy fort. Landås hadde flere tyske leirer under krigen, men de fleste spor er så godt som borte.
Moniermagasin er ifølge Wikipedia er en type ammunisjonsbunker med hvelvet murkonstruksjon i lettarmert betong. Byggemåten, en lett skallkonstruksjon av armert betong, ble utviklet av en fransk gartner, Joseph Monier, som også anerkjennes som en av opphavsmennene bak armert betong.
Magasinet ble hovedsakelig brukt for oppbevaring av ammunisjon og våpen og ble oppført sent på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. Moniermagasinene var typiske for opprustningen av det norske Forsvaret i tiden før 1905 og har som sådan både antikvarisk og militærhistorisk betydning.
Denne typen magasin finnes ved de fleste norske festningsanlegg bygget før krigen. En del av dem er fredet, blant andre de som finnes på Brettingen fort (1898), Kvarven fort (1898–99) og Rauøy fort (1930-tallet). Moniermagasinene har en høy kulturminneverdi i europeisk sammenheng ettersom de fleste tilsvarende magasin utenfor Norges grenser er borte.