Folk i Årstad måtte vente i femti år på folkebadet

Tegningene til Frilufts- og folkebadet i Årstad ble utarbeidet av ingeniør Fr. Lindholm og arkitekt Georg Greve i 1926. Arkivet etter Badeadministrasjonen, Bergen Byarkiv.

Da Årstad ble innlemmet i Bergen i 1915, forelå det en beslutning om bygging av et folkebad i Årstad. Det skulle imidlertid gå femti år fra beslutning til realitet. I 1964 åpnet nemlig Landåshallen, der bassenget var en del av bygget. Da hadde imidlertid bergenserne fire år tidligere fått sin første svømmehall, Sentralbadet.

Ny Krohnborg skoles flotte svømmebasseng fotografert i mai 1930. Foto Atelier KK.

Noen var imidlertid heldigere enn andre. Da Ny-Krohnborg skole ble tatt i bruk i 1924, var et stort svømmebasseng noe av det flotteste den hypermoderne skolen kunne vise frem. «Nordens flotteste skole» var det mange som mente. Skolen hadde den gang over tusen elever, og bad var noe de færreste elevene hadde hjemme.

Badet som politikerne i gamle Årstad kommune hadde gått inn for var foreslått plassert i Solheim. Planene inneholdt ifølge Bergen Byarkiv en avdeling for kvinner og en for menn, med karbad og dusj, samt garderober og badstue m.m.

Friluftsbad

I 1926 var det også planer om et friluftsbad i Årstad. Friluftsbadet ble planlagt oppført på et sandtak sørvest for Årstad hovedgård og sør for skolehagen ved Fløenbakken. Komiteen for nye kommunale bad ga sin tilslutning til å bygge både et folkebad og et friluftsbad. Mange husstander var uten eget bad, så behovet for et folkebad var stort. Friluftsbad ble sett på som et viktig tiltak for barn og unges fysiske fostring.

Det foreslåtte frilufts- og folkebadet i Årstad er månedens dokument hos Bergen Byarkiv.  Byarkivet presenterer hver måned et dokument fra sine arkiver. I 2017 henter arkivet frem arkitekttegninger som viser byggverk det aldri ble noe av. Tegningene har tidligere blitt publisert i Bergen Byarkivs publikasjon Byggverk i Bergen.

Landåshallen slik den så ut 25.1.1964. Norvin Reklamefoto. Norvins samling Universitetsbiblioteket i Bergen.

Nedlagt etter femti år

Bassenget i Landåshallen tjente bydelens befolkning i over femti år inntil det ble vedtatt nedlagt sommeren 2016. Et innbyggerinitiativ med tittel «Bevare symjebassenget i Landåshallen» fra Kristin Hågøy i Lægdesvingen var oppe i bystyret 21. september 2016. Forslaget fikk imidlertid bare to stemmer (Rødt), mens 65 stemte for å legge ned bassenget. Bassenget i Landåshallen var i bruk det meste av uken av skoler i området, til svømmeopplæring m.v. Det alternative bassenget i det tidligere Høgskole-bygget på Landås har så stor dybde at man må være svømmedyktig for å nytte det.

Dette bildet av Tveitevannet er tatt av Widerøes Flyveselskap AS 7.4.1960 da man trodde at vannet var et trygt sted å bade. Widerøe-samlingen UiB kopi

Tveitevannet for forurenset til bading

Folk i sentrum har kunne bade utendørs i Nordnes sjøbad siden 1910. I mange år har svømmeglade årstadboere sett frem til at Tveitevannet skulle bli så rent at det skulle kunne nyttes til bading. Blant annet skulle det komme stupebrett og brygger, men vannet er så forurenset at bading frarådes. Omkring 2000 ble det skrevet en rekke saker i avisene om den begredelige tilstanden i vannet.

I 1999 ble det lokalisert store mengder av den farlige miljøgiften PCB på bunnen av vannet. PCB-forekomstene var imidlertid ikke hovedproblemet. Bergen kommunes avdeling for teknisk hygiene sa nei til offentlig badeplass fordi vannet også inneholdt ti ganger så høye verdier av såkalte termotolerante koliforme bakterier enn det som er akseptabelt på en offentlig badeplass. Hovedårsaken til de store bakteriemengdene den gang var lekkasjer fra kloakkledningsnettet. Dette skapte forurensing i Landåsvassdraget, som renner ut i Tveitevatnet. Når fyllingen på Slettebakken blir sanert, kan Tveitevannet endelig bli en flott badeidyll.