I løpet av sitt første år som kapellan i Årstad menighet (1916-17) kom Georg Madsen med flere forslag som fikk stor betydning for menigheten. Ett av dem var å få eget menighetshus. Da bygget viste seg å være for lite og upraktisk, foreslo han heving av bygget, noe som ga storsal for 250 mennesker i kjelleren.
Først et lite tilbakeblikk: 1. juli 1915 vedtok Stortinget at Årstad kommune skulle innlemmes i Bergen. Dermed ble Årstad menighet bymenighet. Det var klart at Årstad trengte minst to prester. Til å begynne med ville myndighetene opprette en kombinert stilling for en menighetsprest og sykehusprest. En slik løsning ble imidlertid avvist som utilfredsstillende på et menighetsmøte. Protesten førte frem, og i 1916 ble Georg Madsen, født i Bergen i 1866, utnevnt til residerende kapellan. Etter tre år som kapellan i Årstad ble han sogneprest til han gikk av 70 år gammel i 1936.
Fire banebrytende forslag
I år er det hundre år siden Georg Madsen foreslo fire ting som skulle bety mye for menigheten:
Han fikk i gang et ukentlig menighetsblad, til 1921 sammen med byens eksisterende menighetsblad.
Han fikk i gang arbeidet med å skaffe menigheten et eget menighetshus. Etter to år var saken løst.
Som formann i tilsynsrådet for byens kirker bidro Madsen til å få Solheim kirkegård ferdig i 1917.
Han gikk inn for styrking av den frivillige menighetspleien og har hovedæren for at Årstad fra 1917 fikk enda en menighetssøster. Menigheten hadde dermed to diakonisser «utlånt» fra Diakonissehjemmet i Kristiania.
Som en oppfølgning av Georg Madsens forslag om snarest å skaffe et eget hus til menighetens stadig økende forenings- og møtevirksomhet ble det i oktober 1918 satt ned et utvalg for å finne mulige løsninger.
For dyrt å bygge nytt, villa ble løsningen
Bergen formannskap stilte en brukbar tomt til rådighet, og arkitekttegninger ble utarbeidet. Det var imidlertid dyrtid i landet og man kom til at prosjektet ble for dyrt.
En flott villa med to leiligheter var på samme tid til salgs i Hunstadsvingen 9. Utvalget, som bestod av prestene, klokkeren og kirketjeneren samt styret for menighetspleien, fant det forsvarlig å kjøpe eiendommen.
Kjøpet av villaen ble foretatt i mars 1919. Formannskapet hadde bevilget 50.000 kroner samt 5000 kroner hvis den foreslåtte tomten ikke ble brukt. Det resterende beløpet, 40.000 kroner, ble dekket ved lån og innsamlede beløp. Villaen hadde annen rominndeling enn det som var tjenlig for menighetens aktiviteter, Et utvalg fikk i oppdrag å finne frem til romløsninger som passet både til møter, aktiviteter av forskjellig slag og bolig for menighetssøstrene og klokkerfamilien.
Søndag 24. august 1919 ble Hunstadsvingen 9 høytidelig innviet som menighetens hus av domprost Carsten Balthazar Hansteen.
Rom for mange aktiviteter
Nyervervelsen fylte utvilsomt et stort savn både når det gjaldt behov for lokaler og samordning av menighetens aktiviteter. Her fikk menigheten sitt sentrum for alt menighetsarbeidet, for foreninger, møter av forskjellig art, konfirmantundervisning, rom for Barneasylet, spedbarnsklinikk, en tid også arbeidsstue for barn.
For smått for store anledninger
Rommene var imidlertid for små for mange formål, og det var for lavt under taket. Særlig stort savn var en storsal til større menighets- og konfirmasjonsfester, utlodninger m.v. Særlig for juletrefestene var behovet for store lokaler påtagelig. Ett år ble det holdt hele 17 juletrefester. Tilstelningen for søndagsskolebarna måtte gjentas et par ganger, og selv da ble det for trangt.
Georg Madsen gikk i bresjen både for å anskaffe menighetshus i Årstad og senere foreslå heving av bygget, noe som ga sal for 250 personer. Men huset ble ganske dyrt.
Kapellan mot menighetsråd og sogneprest
Den nye residerende kapellanen, Oscar Munch, foreslo i mai 1923 at man skulle samle inn penger til å bygge et nytt, tidsmessig menighetshus. Han fikk både enkeltpersoner og foreninger med på oppgaven. I oktober 1923 var det samlet inn 2.225 kroner, og aksjonen fortsatte i 1924.
Menighetsrådet og sogneprest Madsen var imidlertid skeptisk til prosjektet. De mente det ville bli et for tungt løft for menigheten i de økonomiske nedgangstidene var man inne i.
Oscar Munch ga opp prosjektet om nytt menighetshus. Menighetsrådet kom imidlertid frem til en rimeligere løsning…
Hevet huset og fikk sal til 250 personer
Sogneprest Madsen tok kontakt med arkitekt Lunde og foreslo at man løftet huset slik at kjelleren under hele huset kunne nyttes som én stor sal. Lunde kalkulerte prosjektet og kom til at arbeidet kunne utføres for 30.000 kroner. Arbeidet ble gjennomført, og menigheten fikk en prektig sal; 3,70 meter høy og i hele husets lengde med sitteplass til 250 mennesker. Den nye festsalen ble innviet 11. oktober 1925.
På grunn av de høye ombyggingskostnadene ble Årstad menighetshus forholdsvis dyrt sammenlignet med flere andre bygg i de årene. Det ble heller ikke helt funksjonelt etter ombyggingen, og flere ominnredninger måtte til.
I bruk i 85 år
Årstad menighetshus ble likevel et populært samlingssted for de mange tusener som i årenes løp fant frem til bygget på Kronstadhøyden, «til velsignelse for barn, unge og gamle som har kunnet nyte godt at alt som er blitt lagt til rette for dem, og for skaren av ledere og aktive medhjelpere som her på så mange måter har praktisert kristen nestekjærlighet», som det står i boken «Årstad kirke 100 år: Årstad sogn gjennom tidene».
I 1956 kom det garderobe i et tilbygg. På 1950- og 60-tallet begynte bygget å bli ganske nedslitt og det trengtes vedlikehold og fornyelse i hele huset. Menigheten viste imidlertid stor giverglede, og det kom inn midler slik at huset kunne bli pusset opp. Blant annet ble i 1958 de store ovnene i festsalen og konfirmantsalen erstattet med elektrisk oppvarming.
Ny dyr fornyelse
på 1970-tallet anså mange at det ikke var nok med flikking. I 1977 gikk det ut en appell til hele Årstad menighet om å gi sin støtte til et «nytt» menighetshus. Høsten 1979 ble en fornyet menighetshus tatt i bruk. Dessverre hadde man brukt for mye penger. Arbeidene kom på over 1,1 mill. kroner, hvorav 610.000 kroner var lånt. Dermed hadde ikke menigheten anledning til å bruke hele huset selv. Deler av huset måtte leies ut for lettere å kunne nedbetale gjelden. Da kirken var hundre år i 1990, var gjelden i ferd med å bli slettet.
Flyttet til Jonas Lies vei
I 2004 ble Årstad menighetshus solgt til Adolph Bergsvei 58 As og menigheten fikk sitt nye tilholdssted i Jonas Lies vei 55, rett overfor Årstad kirke. Det gamle menighetshuset ble bygget om til boliger og fikk dermed samme bruk som det hadde hatt før 1919.
Kilder: «Årstad sogn i gammel og ny tid», Amund Helland Madsen (1933), «Årstad kirke 100 år: Årstad sogn gjennom tidene» (1990).
Årstad menighetshus slik det så ut i 1999, mens det fortsatt var i bruk av menigheten.
Slik ser tidligere Årstad menighetshus ut høsten 2017.