Den gamle metallvarefabrikken AS Luna i Fabrikkgaten 8 får et nytt liv som en fire-avdelings bybarnehage. I reguleringsplanen for Kronstadparken N3 blir fremre fløy av bygningen bevart.
Dette forutsetter at ny bybarnehagestandard legges til grunn. Det må settes inn heis i bygget, og utearealet for barnehagen må løses med felles bruk av uteoppholdsarealet i gårdsrommet med boligene. Det planlegges mellom 210 og 250 leiligheter i område N3 på nordsiden av den gamle fabrikkbygningen. Det legges ikke opp til egen hente- og bringeparkering for barnehagen.
Barnehagen vil komme i de gamle fabrikkbygningene til AS Luna, bygget bakerst til høyre. Lekeområdet blir felles med bebyggelsen i N3, byggene med grønt tak. Illustrasjon Lund & partnere arkitekter as.
Fabrikkgaten teknisk kulturminne
Området rundt Fabrikkgaten representerer en viktig del av fremveksten av industrien i Bergen i perioden 1910 – 1920. Bygningsmiljøet langs deler av gaten vurderes som teknisk kulturminne med høy verneverdi. Fabrikkgaten har fått navn etter den industrielle utviklingen i strøket. Wingaards Jernstøperi, senere Bergens Jernstøperi AS, stod for pionerutbyggingen. Denne bedriften er også moderfirma for A/S Luna fra 1909. Navnet Fabrikkgaten ble vedtatt i 1916.
Porten inn til AS Luna med det gamle firmanavnet over.
Startet som metallstøperi
Fredrik Schumann og Johan Fredrik Irgens startet Teknisk Bureau Limited i 1896. Planen var å utvikle elektroteknisk utstyr og tilby installasjon av anlegg. For å dekke behovet for metallarbeider gikk de sammen med Wingaard jernstøperi om å opprette et metallstøperi, ifølge en artikkel på Bergen Byarkivs Årstad-sider.
Fra Marken til nybygg i Fabrikkgaten i 1914
Metallstøperiet var i begynnelsen et datterselskap til Wingaard, men i 1910 ble de eget aksjeselskap, AS Luna, med ingeniør Blichfeldt som disponent. Fabrikken holdt til i Marken 1 og 3, men i 1914 flyttet selskapet inn i nye fabrikklokaler i Fabrikkgaten 8. Bygget ble tegnet av Ingolf Danielsen, senere Ole Landmark. Her stod den tids mest moderne smelteovner og maskiner. I bygget var det også administrasjonsbygning samt leilighet for disponenten og hans familie i annen etasje.
AS Luna slik fabrikkbygget så ut i 1945. Bildet er hentet fra boken «Det Norske Næringsliv – Bergen Fylke», 1945.
Imformasjonen om AS Luna i boken «Det Norske Næringsliv – Bergen Fylke», 1945.
Metallvarer, bilforretning og bilverksted
AS Luna produserte blant annet utstyr til elektrisk belysning, skipsbeslag og ulike typer armatur til vann-, gass- og dampanlegg. Etter hvert ble de også bilforhandlere og opprettet bilverksted.
Fabrikken leverte svært høy kvalitet, og kunne også ta på seg å støpe kunstneriske arbeider. På Bergensutstillingen i 1910 fikk fabrikken bronsemedalje. På 1930-tallet hadde bedriften om lag 30 mann ansatt i støperiet, og omsetning over hele landet.
Dette bildet fra AS Luna ble tatt i 1953. Fotograf ukjent.
Brev fra AS Luna i 1945. Brevet befinner seg på Bergen Byarkiv.
AS Lunas anlegg bestod opprinnelig av hovedbygning med fasade mot Fabrikkgaten, og to verksted-/fabrikkfløyer med støperi i bakkant (mot nord). Mellom de to bakre fløyene ligger en gårdsplass, med inngang via hovedbygningen i Fabrikkgaten.
Anlegget er oppført i teglstein. Administrasjonsbygningen har seks mindre arker og mansardtak. Øvrig del av bygningsmassen har saltak. Fasaden har elementer fra nyklassisisme og jugend.
I årenes løp skjedde det en rekke endringer i bygget. I 1926 fikk de installert vannklosett og vask i kontorbygningen. I 1935 ble fløyen mot Fabrikkgaten bygget delvis på i en etasje, og de gamle takstolene ble hevet. I 1937 ble det bygget galleri over deler av fabrikklokalet, og i 1940 kom tilbygg på 8 meter ved vestre fløy, og 10 meters tilbygg ved østre fløy. Bygningshistorien forteller også at i 1940 ble huset satt i stand etter brann.
I etterkrigstiden kom flere tilbygg og påbygg. Det siste store byggeprosjektet kom i 1990, da det ble satt opp en stålhall mot Bjørnsons gate.
Ifølge en tilstandsrapport er bygningen er i god forfatning. Det er hovedsakelig i hovedbygningens interiør de store endringene har funnet sted i tillegg til påbygg. Bygningen fremstår som i hovedtrekk autentisk.
Kilder Bergen Byarkiv og Kulturminnedokumentasjon for Kronstadparken N3.