Haukelandsvannet var barnas eldorado og til bekymring for foreldre

Haukelandsvannet mellom Nymark og Fridalen var barnas eldorado og til ev ig bekymring for foreldre. I 1979 var det slutt.

Haukelandsvannet var en yndet, men farlig lekeplass for barn året rundt. Vannet var gjørmet og sivet kunne gi falsk trygghet. Foreldre advarte sine håpefulle, men vannet midt i nærmiljøet på Nymark var for spennende. Først da et barn druknet ble barna mer forsiktige.

Bare en pytt igjen

I 1979 kunne foreldre puste lettet ut. Da var Haukelandshallen en realitet, og vannet redusert til en liten pytt. For bebyggelsen på Nymark skapte gjenfyllingen av vannet problemer ved at grunnvannet steg og trengte inn i kjellere.

Haukelandsvannet var før gjenfyllingen begynte om lag seks dekar. Det lå øst for Solheimsvannet, mellom nåværende St. Sunnivas vei i øst og St. Olavs vei i vest. Noen steder kalles det også for Gimlemyren. Vannet var en del av Fjøsangervassdraget og hadde tilførsel fra Christieelven/Landåsbekken (Haukå), fra øst, og avløp vestover til Solheimsvannet. I løpet av etterkrigstiden ble vannet fylt igjen, og grunnen ga plass for seks fotballbaner, hvorav én gressbane, Nymarksbanene.

Årstadposten har sett på kart og bilder over området siden begynnelsen av 1900-tallet.

På kart over Bergensområdet fra 1907 er Haukelandsvannnet intakt. Vannet  renner inn i sør og fortsetter videre mot Solheimsvannet i nordvest. Mellom de to vannene lå det en travbane som var i drift fra 1890 til 1907. Det var ikke bebyggelse rundt vannet. Nærmeste gårder på østsiden var Fridalen og Gimle, begge et godt stykke unna. Søndre Kronstad gård på vestsiden lå der Høgskulen på Vestlandet ligger nå. Nærmeste vei var Kronstadveien ved Årstad kirke.

Olai Schumann Olsen har funnet en flott plassering da han tok sitt bilde mot nord over området i mellomkrigstiden (bildet over). Det viser at vannet har skrumpet betydelig inn sammenlignet med slik det så ut på kartet fra 1907. Jernbaneverkstedet sees helt til venstre. I bakgrunnen går Ibsens gate. Det er ennå ingen bebyggelse i Gimleveien, St. Halvards vei eller St. Olavs vei. I bakgrunnen ser vi spiret på Årstad kirke.

Vannet delt i to med bro over

Widerøe’s Flyveselskap AS sitt luftfoto over området fra slutten av 1930-tallet viser at det tidligere vannet da var delt i to. Mellom Fredrik Stangs vei, på østsiden av jernbaneverkstedet på Kronstad og St. Sunnivas vei, gikk det en smal vei med en bro på midten. På nordsiden av veien var det ganske sumpet, mens det på sørsiden fortsatt var noe igjen av vannet.  I høyre billedkant, øst for St. Olavs vei og Roald Amundsens vei, ser vi så vidt litt av banen på Brann Stadion.

På Fjellanger-Widerøe’s flyfoto fra 1951 er det kommet bebyggelse langs vestsiden av den sumpete nordlige delen av vannet. Elven går helt inntil bebyggelsen i St. Olavs vei.

Haukelandshallen ble oppført i 1969. På flyfoto fra 1970 er det også fire fotballbaner, men litt av vannet er fortsatt ikke fylt igjen. Dette området er fortsatt ikke i bruk til idrettsaktiviter.

Årstadposten fortalte i 2002 om Willy Monsens opplevelser ved Haukelandsvannet på 1930-tallet:

– Rundt vannet vokste det høyt siv som ble brettet sammen, og barføtt laget de ganger ut mot vannet. Om vinteren frøs vannet til, og da ble det senteret for leken. Christieelven var åpen helt til der hvor Haukelandshallen nå ligger.  – Her koste vi oss med båter, bygget kvernhjul og fanget bekkeørret.