Hundre år siden planleggingen av Ny-Krohnborg skole tok til

26. mars 2018 blir en spesiell dag for alle som har et hjerte som banker for Ny-Krohnborg skole: Da er det på dagen hundre år siden planleggingen av byens kanskje flotteste skoleanlegg begynte.

Viktige grunner til at Ny-Krohnborg skole ble bygget var bÿutvidelsen i 1915, da Årstad ble en del av Bergen, og bybrannen i januar 1916, som resulterte i at det ble bygget barakker for husløse på Årstadvollen, Grønneviken, Solheim og Gyldenpris. Skolene Haukeland og Solheim fikk over 2000 elever.

31. august 1917 henvendte skoleinspektøren i Bergen seg til Bergens skolestyre og pekte på de uholdbare forholdene, og slo fast at «Det må gjøres alt for at en ny skolebygning kan bli bygget i det tidligere Årstad».

Skoletomt på Blekenberg gård

Bergen kommune hadde allerede i 1916 sikret seg en god skoletomt på Blekenberg gård i den nye bydelen. Navnet har skolen etter Ny-Krohnborg gård. Våningshuset på denne gården, et sveitserhus med adresse Løvstakkveien 34A, fins fortsatt. Skolestyret anbefalte forslaget, og 26. mars 1918 ble det vedtatt å sette i gang planlegging av nytt skolebygg.

Byarkitekt Kaspar Hassel (1877-1962) tegnet skolen. Han startet i 1920, for øvrig samme år som han deltok på laget som ble olympisk mester i seiling i Antwerpen. Han avsluttet arbeidet i 1923. Underveis ble tegningene endret. Det første utkastet var klart i november 1920 og viste en skole i et nybakrokk uttrykk med hovedfløy i to etasjer og 26 klasserom samt spesialrom.

Måtte tenke større

Skolestyret mente imidlertid at man burde tenke større av hensyn til de store barnekullene som etter hvert kom i skolealder. De vedtok at skolen skulle bygges i tre etasjer med 34 klasserom, to sløydrom, to gymnastikksaler, to naturfagrom, to lærerrom, kontor for overlærer med materialrom og forværelse, matsal, legerom og rom for sykepleierske, bad med dusj, fotvask og svømmebasseng.

På denne tiden skjedde det en dreining i det arkitektoniske stilidealet blant Bergens arkitekter.  De gikk bort fra det tyskinspirerte historiske idealet til den mer stramme og stilsikre klassismen.

Skole med to stilarter

Ny-Krohnborg skole ble imidlertid ikke helt et barn av den nye stilarten. Fasaden mot Rogagaten forble som den var tegnet i det første utkastet. Da skolen ble tatt i bruk i 1924, kostet den 1.820.000 kroner. I dagens pengeverdi utgjør det nær 44 millioner kroner.

Skolen var meget moderne, og det kom mange delegasjoner for å se på både tekniske løsninger og hvordan undervisningen foregikk. Ny-Krohnborg var planlagt for 1200 elever, men utover på 1920-tallet økte elevtallet. På topp i skoleåret 1932/33 hadde skolen 1870 elever og man måtte ha undervisning på ettermiddagstid.

Kaspar Hassel arbeidet for Bergen kommune fra 1904 til han gikk av med pensjon i 1947. Han tegnet en rekke andre skoler i Bergen: Rothaugen, Møhlenpris, Nygård, Sydneshaugen og til sist Fridalen, som stod ferdig i 1939 og som avlastet Ny-Krohnborg skole. Hassels skolebygg bar preg av kvalitet i form, materialer og detaljering er av ypperste kvalitet.

Da Hjalmar Bue kom i skammekroken

Toalettene ble plassert i en tilleggsbygning foran et uthevet midtparti, med adgang både fra

korridor og gårdsplass. Årsaken til denne organiseringen var at skolen opprinnelig var inndelt i en jente- og en gutteside som var atskilt.

Stig Holmås forteller om en episode i boken «Guttene i Markegaten» (1985):

  «Hjalmar Bue gikk i gutteklasse. De som gikk i blandingsklasse ble eglet. Skoleplassen var delt i to av et lang bed med ”Trakk ikke på plenen”-skilt. På den ene siden gikk alle guttene, på den andre alle jentene. En lærer og en frøken passet på. De store guttene snek seg av og til over på jenteplassen. De ble tatt, og de ble straffet. Leikvik, elevenes skrekk, løftet Hjalmar Bue etter sjalet og halvt slepte, halvt bar ham tvers over gutteplassen og opp til skammekroken ved inngangen til hjørnet. Alle jentene sto bak bedet og så på. Guttene lo og pekte, og Leikvik flirte av det de sa. Å komme i skammekroken ved gutteinngangen var den største ydmykelse en kunne bli utsatt for ved Ny Krohnborg skole».

Skolehage ble anlagt i 1926 og lå like sør for skolen, der det i dag er uteområde for barnehagen, som ble åpnet i 1992.

Da skolen i 1980 ble om til kombinert barne- og ungdomsskole, ble skolehagen ofret.

Ny-Krohnborg skole under andre verdenskrig

Ved krigsutbruddet i 1940 søkte mennesker i området rundt Puddefjorden og Marineholmen tilflukt på skolen. En stund hadde skolen over 1100 gjester og en betjening på vel 100 kvinner og menn. Skolen ble skadet underet angrep på Marineholmen, men ble reparert sommeren 1940 og tatt i bruk som undervisningslokale samme høst. Det ble bestemt at Ny Krohnborg skole skulle gi rom for over 90 klasser fra flere av byens skoler. I tillegg ble skolen brukt som tilfluktsrom, avgassingsstasjon, førstehjelpsstasjon og ble godkjent som evakueringssykehus for pasienter fra Lungegården sykehus under krigen, ifølge Antikvarisk dokumentasjon Ny Krohnborg skole.

På grunn av bombingen av ubåtbunkeren på Laksevåg og den tragiske utgangen dette fikk for Holen skole, ble det etter hvert bestemt at Ny-Krohnborg skulle stenges. Dette hadde sammenheng med skolens umiddelbare nærhet til BMV, som måtte betraktes som et militært mål. Elevene gikk derfor på Fridalen skole fra november 1944 til mai 1945.

Vaktmester, tannlege og 15 renholdskvinner

I 1974, da skolen var femti år, var det 34 klasser fordelt på 34 lærere og tre spesiallærere. Skolen hadde vaktmester på heltid og renhold delt mellom 15 renholdskvinner.  Skoletannlegen samt assistent holdt til i første etasje i vaktmesterboligen. Sykepleier/helsesøster kom tre ganger i uken og skolelegen var på skolen to ganger i uken.

Skolen ble stengt i 2011 for rehabilitering og utbygging. I august 2012 åpnet skolen igjen som Ny-Krohnborg oppveksttun med bydelssenter med bredt tilbud innen kultur og idrett.

Skoleåret 2017-2018 har Ny-Krohnborg skole 406 elever og 41 lærere. Jan Ove Johansen er rektor.