Fløen Vel frykter at gravearbeidene for Bybanen i Fløen kan føre til utrasing. Bergen bystyre vedtok i juni 2017 reguleringsplanen for Bybanen til Fyllingsdalen og valgte søndre alternativ (alternativ 1) for tunnelinnslag i Fløen.
Fløen Vel sin hovedanklage gjelder den mangelen på åpenhet som de mener fra første stund har preget planleggingsprosessen rundt Bybanens forlengelse. Verken det historisk verdifulle landskapet som alternativ 1 skal pløye seg igjennom, eller de problematiske grunnforholdene som dette trasévalget har å ta hensyn til, har vært tilstrekkelig vektlagt ifølge Fløen Vel. Kongsgården Årstads plassering på terrassekanten like over det planlagte tunnelpåhugget i løsmasseskråningen viser at disse to sidene av saken henger nøye sammen uten å være nevnt eller analysert i sin sammenheng i konsulentrapportene.
Historieløshet og mangel på innsikt i terrengforholdene
– Dette er en faglig svikt som bunner både i historieløshet og en mangel på innsikt i terrengforholdene, skriver Fløen Vel i et informasjonsskrift som foreningen har utarbeidet. I skriftet har foreningen samlet en del av de opplysningene, historiske og geologiske, som man mener skulle vært lagt på bordet alt da planleggingsarbeidet startet for mange år siden.
Alrekstad kongsgård er en del av Bergens eldste historie. Den var sete for Harald Hårfagre og hans ætt. Senere var gården en del av Lungegårdsgodset. På 1700- og 1800-tallet var lyststedet ytterst på Årstadplatået med tilhørende parkanlegg ned mot Fløen og på Storhaugen blant distriktets vakreste.
Årstad gård fotografert 1882-1886. Gårdsområdet før fremføringen av Årstadveien ca. 1900.
Foto:K. Knudsen, Klassisk KK-samling, Universitetsbiblioteket i Bergen, ubb-kk-1318-2704.
Sand og grus i 20-25 meters helning
Det meste av Årstadvollen består av lag med sand og grus som skrår utover med en helning på 20-25 grader. Ned til fjellet under Årstadvollen kan det være så mye som 20 til 40 meter. Etter siste istid sank stranden i Bergen nesten fem meter for hvert hundreår. Så da de første steinalderfolkene kom padlende inn Byfjorden for kanskje ca. 11.000 år siden var det en 15-20 meter høy sandskråning fra stranden og opp til den flate Årstadvollen.
– Hvis naturen hadde fått fred for oss mennesker ville det i dag ha vært en serie med små terrasser fra Årstadvollen på 55 m og ned til dagens havnivå, dannet som deltaer og strandlinjer etter hvert som landet steg, skriver Jan Mangerud, professor emeritus, i infomasjonsskriftet.
Årstad gård (1882-1886). Gårdstunet, utsnitt av K. Knudsens fotografi. De store driftsbygningene til høyre i bildet ble senererevet. En ser Fløenbakken nedenfor tunet. Klassisk KK-samling, Universitetsbiblioteket i Bergen, ubb-kk-1318-2704.
Sandtak i Fløenbakken fotografert av Atelier KK 28. januar 1928. Nyere KK-samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Bildet over viser sandtaket under Årstad-terrassen 1928. Et hjørne av hovedhuset på Årstad gård øverst til venstre. Dette fotografiet viser løsmassene i skråningen. Sandtaket ble stengt på 1930-tallet etter at massene raste ukontrollert ut foran Årstad gård, tok med seg deler av muren foran eiendommen, og førte til grunnforskyvning på hovedhuset. Etter denne hendelsen ble skråningen beplantet for å stabilisere massene. Bak de to husene ovenfor sandtaket/utrasningen står i dag det store bygget Alrek studenthjem.
Burde vært satt opp sensorer
Per Jonas Nordhagen, tidligere professor i arkitektur og bygningsvern ved Universitetet i Bergen skriver om da han på 1970-tallet arbeidet med en artikkel om hovedhuset på Årstad gård:
– Jeg ble slått av hvor langt ut mot kanten av skråningen det gamle gårdsanlegget befinner seg. Slik har det stått, ifølge bildene, på tilsynelatende trygg grunn i mange hundre år. Men det lurer farer. Bare noen hundre meter øst for det gamle gårdstunet løper Årstadveien med stor trafikk av tunge kjøretøyer som skaper rystelser i grunnen. Sprengningsarbeider i forbindelse med byggeaktiviteten på Årstadvollen kan også ha hatt innvirkning på stabiliteten. Jeg har tenkt på om det ikke burde settes opp måleinstrumenter, sensorer, i området rundt husene på gården for å kunne oppfange farlige vibrasjoner og eventuelle bevegelser i grunnen. En utrasing her ville berøre mer enn selve gårdstunet. Ikke langt unna ligger store bygninger, som studenthospitset Alrek og flere av Det medfakultetets blokker. Rystelser som forplanter seg ut til kanten av brinken vil kunne få meget store følger også for disse. Da jeg skrev Årstad-artikkelen min for mange år siden, kunne jeg ikke i min villeste fantasi forestille meg at noen ville få ideen med å kjøre frem en dypgraving langsetter og inn gjennom skråningen under terrassen, og det hele kronet av et tunnelinnslag midt under det gamle gårdstunet til Årstad gård og tidligere Alrekstad kongsgård!
Er det blitt slik at vi nå må undervise ikke bare byråkratene, men også våre folkevalgte om Bergens eldre historie? spør Per Jonas Nordhagen.