Da tyskerne inntok Bergen i april 1940, ble internering av byens løse eksistenser raskt et tema. Mange hadde rømt byen, og de forlatte husene var et lett og fristende bytte for byens kriminelle. 600 «vaneforbrytere» ble tatt om bord i DBS sin dampbåt Lynx. I to måneder lå båten fortøyd i Eidsvågbukten inntil tyskerne tok beslag i fartøyet. De internerte ble noe senere overført til «Arbeidshjemmet i Bratholmen» i Fjell.
Boken «Bergen politi under okkupasjonen» av Sverre Rødder ble utgitt av Bergen Politikammer i anledning konstabelkorpsets 100 års jubileum i 1974. Rødder gikk gjennom journaler, rapporter og skriv, leste aviser iog bøker og snakket med over 50 politimenn som gjorde tjeneste under krigen. Som polititjenestemann befant man seg på knivseggen.
Da tyskerne ankom Bergen 9. april 1940, sendte politimester Aug. Pedersen ut et skriv med oppfordring til byens sivilbefolkning om å forholde seg i ro og fortsette sitt daglige virke. Dette skjedde etter at de tyske troppene hadde erklært at de ikke ville foreta seg noe overfor sivilbefolkningen.
Sverre Rødder skrev boken «Bergen politi under okkupasjonen» i anledning konstabelkorpsets 100 års jubileum i 1974.
Forulempet både tyskere og nordmenn
Et av de største problemene politiet hadde å stri med den første tiden etter at landet var blitt okkupert var byens «løse eksistenser» som stadig forulempet tyske soldater og offiserer. Befolkningen i byen var utsatt for det samme. En rekke av byens ledende menn var redd for at dette i en gitt situasjon kunne føre til alvorlige ubehageligheter.
Selv om Vinmonopolet var stengt var det til stadighet berusete folk å se i havneområdet. Hvor kom drikkevarene fra? Mest sannsynlig kom de ifølge Rødder fra sjømenn på de utenlandske skipene som lå ved kai i Bergen. De fleste berusede hørte til gruppen «løsgjengere» og representerte under de rådende forholdene en konstant fare.
Både nordmenn og tyskere ble bommet for penger til drikkevarer. «Fylliker» som ble avvist opptrådte meget truende og gikk tidvis til håndgripeligheter.
Måtte angripes i et skip under bevoktning
På et møte 19. april der representanter for lokale myndigheter var samlet foreslo politimesteren at «de lysskye elementene» måtte anbringes i et skip under bevoktning. Man hadde fått tilsagn om leie av dampskipet «Lynx» som tilhørte Det Bergenske Dampskipsselskap. Forutsetningen var at staten måtte betale for forpleining.
Det ble enighet om løsningen og det ble bestemt at anbringelsen skulle føres i egen journal. De første personene ble innført slik: «1. M… S.. f. 8.7.1915 i Bergen, bopel… og 2. E… J… f. 8.11.1918 i Bergen, bopel… Dokumentene framlaes ved politibetjent Eikjeland. Det framgår av dokumentene og andre opplysninger politiet sitter inne med at disse to, som tidligere er straffet for tyveri, under den nåværende situasjon da flere av byens borgere på grunn av utflytning ikke kan håndheve sin eiendomsrett, har nyttet høve til innbruddstyverier, nr. 1 i … og nr. 2 i …. Det fremgår videre at begge vedgår forbrytelser under innflydelse av alkohol… Begge blir å forvare inntil annerledes bestemmes.»
«…har spart våre myndigheter for mange ubehageligheter»
Dagbladet Dagen skrev 12. juni 1940 om «politiets kriseforanstaltning som har spart våre myndigheter for mange ubehageligheter»:
Oppmerksomme borgere har i den senere tid sikkert savnet (for å bruke et galt uttrykk) de mange «løse eksistenser» som i sin alminnelighet pleier å drive i strøkene ved Marken, Skostredet, Torvet og Strandkaien, når de ikke sitter «inne» da. Dagdrivere og løsgjengere og pengebommere og drankere som så ofte har gjort gatene utrygge, de er simpelthen vekk, så man må legge merke til det. Og det er ikke rart, for de fleste er plassert i Bergenskes «Lynx», som ligger for anker i Eidsvågsbukten. Det er samlet 600 mann i tallet. De inngår alle under hovedkategorien «vaneforbrytere», folk som i årevis har gått inn og ut hos politiet og som allerede har flere straffer på sig.
Dette noget usedvanlige skritt fra politiets side må naturligvis sees i lys av de herskende forhold, for det er klart at i krigstid betyr disse folk et enda større faremoment enn ellers…»
De som var anbrakt i båten fikk valget mellom straff eller internering. De fleste valgte å bli internert i minst tre måneder. Mange av de internerte likte seg så godt at de kom tilbake til båten etter løslatelsen og bord om å få bli værende ombord.
Tyske soldater passerer Solheim skole i maidagene 1940. Byens løse eksistenser forulempet både bergensere og okkupanter. Interneringen ga betydelig reduksjon i antall tyverier.
Gode forhold ombord
Person M. S. som er nevnt ovenfor fortalte i 1974 at det var trivsel ombord i båten. Det var et godt forhold mellom de internerte og deres voktere, som alle var ansatt ved Bergen politikammer. De fikk arbeide med det som passet dem best, men alle måtte gjøre noe. M. S. husket best kveldene de fikk lov å bade. Han var edru, fikk nok mat, hadde arbeidsrytme og var samme med gode venner. Han følte at han levde normalt. Da han ble intervjuet i 1974, hadde han bare én interesse, og det var å få tak i brennevin. Ellers ga han blaffen.
Etter krav fra tyske myndigheter ble Lynx forlatt 18. juni 1940 og de internerte ble noe senere overført til «Arbeidshjemmet i Bratholmen» i Fjell.
Senket av allierte bombefly
DS Lynx var bygget i 1925. Under krigen seilte skipet under tysk flagg. 19. september 1944, da skipet var på vei fra Hamburg til Hammerfest ble skipet angrepet av bombefly fra de allierte utenfor Stavenes i Askvoll. Alle på skipet var norske, og losen Charles Magnus Enoksen var den eneste som omkom i angrepet. Skipet ble forsøkt berget, men det ligger fremdeles på om lag hundre meters dyp like utenfor Stavenes.
Voktet norske NS-medlemmer og tyske gestapister
Ifølge Aschehoug var forfatteren av boken, Sverre Rødder (1924-1992) politioverbetjent og startet sin karriere 9. mai 1945 som midlertidig politikonstabel i Bergen. I den første tiden var det hans oppgave å vokte norske NS-medlemmer og tyske gestapister, som i motsetning til Rødders kolleger i politiet anså «Judas» Lie som en helt. Dette motsetningsforholdet fascinerte Rødder, som fattet sterk interesse for den omstridte mannen. I denne perioden begynte han å skrive notater om Lie, og i ettertid ble disse svært viktige kilder for boken «Politiminister Jonas Lie: Min ære er troskap» (2009).
Sverre Rødder ga også ut en annen bok knyttet til politiyrket: «Her lukter det messing. Bergen politilag 1898-1973» (1973).
Dampskipet Lynx under angrepet av allierte bombefly utenfor Stavenes i Askvoll 19. september 1944. Foto Wikipedia.