Nær hundre år med sinnssykeasyl i Møllendal

I 97 år var Møllendal asyl bolig og behandlingssted for psykisk syke fattiglemmer. I årenes løp oppholdt flere tusen mennesker seg bak de høye tregjerdene. De første tiårene var det først og fremst tale om oppbevaring, men etter hvert ble behandling en viktig del av hverdagen. En del pasienter bodde der i korte perioder, andre i mange år, helt til de døde.

Møllendal asyl ble opprettet av brigadelege Daniel Georg Martens (1817–1898). På andre halvdel av 1800-tallet hadde Bergen tre sinnssykeasyl, det offentlige Mentalsykehuset i Bergen, og landets to private asyl, Rosenbergs asyl og Møllendal asyl. Rosenbergs asyl var størst med 120 plasser, mot 80 på Møllendal asyl og 50 på Mentalsykehuset. Møllendal asyl og Rosenbergs asyl ble finansiert ved at den kommunale fattigkassen betalte for plassering av sinnssyke fattiglemmer.

Fra asyl via industri og billakkering til musikk

Møllendal asyl hadde adressen Møllendalsveien 69. Byggene ble revet på 1970-tallet. i 1975 ble montasjehall for Munck Autech Engineering oppført på tomten. Dette bygget ble senere overtatt av Erik Andersen Lakkeringsverksted. Andersen solgte i 2014 eiendommen til Statsbygg. Det meste av bygget ble revet i vår i forbindelse med fremføring av Bybanen i Fløen/Møllendal. Når byggearbeidene på Bybanen er avsluttet, skal det oppføres bygg for Griegakademiet på tomten.  Det eneste gjenstående bygget på sykehusets eiendom er nøstet der Draugen båtforening holder til, men dette bygget er eldre enn asylet.

Mange fikk livene snudd på hodet

Møllendal Asyl lå vakkert til like ved Store Lungegårdsvann. Fjæreveien, med den vakre lindealleen, fra Fløen til Strømmen og videre langs vestsiden av Puddefjorden, passerte foran bygget. På nedsiden av veien lå kaien i Møllendal. I 1913 fikk de jernbanelinjen som nær nabo. Omgivelsene var idylliske, men for de syke bak de høye tregjerdene bød livet på mange utfordringer. Her var gifte personer som måtte forlate familien, enker og enkemenn som etter mange gode år med ektefellen fikk livene forandret, og de mange ugifte som ikke fikk livene de hadde drømt om.

Møllendal asyl ble bygget for å gi plass til 56 pasienter, 28 mannlige og 28 kvinnelige. I årenes løp ble asyl utvidet en rekke ganger utvidet. Asylet hadde en hovedbygning og en cellebygning/isolasjonsavdeling et stykke fra hverandre. Her var tilgang til verksteder og arbeidsstuer. Pasientene ble inndelt i tre grupper; rolig pasienter, urolige og besværlige pasienter og voldsomme pasienter. Møllendal asyl ble regnet for å være en utmerket privat sinnssykeinstitusjon. Diagnosene var annerledes enn i dag, men sykdommene var de samme. Mange led av angst, depresjon og schizofreni, og morfin var det viktigste medikamentet. Yngste pasient registrert ved innleggelse var 16 år.

Fattigkassen betalte for opphold

Den kommunale fattigkassen betalte for plassering av sinnssyke fattiglemmer på de private asylene. Asylene var derfor i stor grad preg av å være en fattiginstitusjon, med en ensidig pasientsammensetning. Unntaksvis kunne det imidlertid finnes enkelte privatbetalende pasienter. Det offentlige mentalsykehuset hadde derimot flere pasienter som bekostet oppholdet selv eller gjennom sine pårørende.

Møllendal asyl og Rosenbergs asyl fikk autorisasjon for å avhjelpe den lokale «asylnøden», siden byen ikke hadde en stor offentlig institusjon for sinnssykepleie. Denne ordningen var spesiell for Bergen. De private institusjonene var opprinnelig beregnet på uhelbredelige pleiepasienter. Senere tok de også sikte på å være helbredelsesanstalter.

Drevet av tre generasjoner Martens

I 1897 overlot Daniel G. Martens driften av Møllendal asyl til sønnen Einar G. Martens (1858–1932). I 1932 overtok Martens’ datter Louise Grolle Olsen (1886–1979) driften. Sykehuset endret navn til Dr. Martens sykehus i 1956. 1. januar 1962 ga Louise Grolle Olsen asylet til Stiftelsen Dr. Martens sykehus, knyttet til Neevengården sykehus (i dag Sandviken sykehus). I 1963 ble driften i Mølllendal lagt ned og flyttet til nybygg Hatleveien 7d. I 1985 ble sykehuset kjøpt av Hordaland fylkeskommune og integrert i Sandviken sykehus som avdeling IV. Staten overtok eierskapet i 2002.

Omfattende arkiv etter Møllendal asyl

Alle minner om bygget i nåværende Møllendalsveien 69 er borte, men det som er bevart av arkivet etter Møllendal asyl blir oppbevart ved Bergen Byarkiv. Det spenner over et tidsrom på nesten 100 år, fra starten av asylets virksomhet i 1865 og frem til omorganiseringen i 1962. Her finnes pasientregistre, inn- og utskrivningsprotokoller og lignende. Pasientprotokollene inneholder register over pasientene sortert etter pasientens løpenummer i tiden 1865 til 1943. Videre finnes informasjon om personalia, levevei, diagnose og tidspunkt for innleggelse/utskriving. Her er også opplysning om rekvirent, det vil si hvem som betalte kurpenger for pasientenes opphold. Rekvirent kunne være kommuner, amt, fattigkommisjoner og en sjelden gang privatpersoner/pårørende.

Ved siden av pasientprotokollene ble det ført såkalte liggedagbøker, dvs. månedlige oversikter over antall liggedager ved asylet. Protokollene gir videre oversikt over antall inn- og utskrevne og/eller døde pasienter. I tillegg finnes dagjournaler og rapportbøker fra 1914-1958 med opplysninger om daglige hendelser i forbindelse med pasientene, de ansatte og driften av asylet. I obduksjonsprotokollene fra 1897–1916 finnes informasjon om utførte obduksjoner av tidligere pasienter ved asylet.

Oversikt over arbeid som ble utført – og rømninger og rømningsforsøk

Ellers finnes arbeidsprotokoller med kronologisk førte oversikter over pasienters utførte arbeid, som husgjerning, lapping, strikking, karding og spinning, hagearbeid, trearbeid, snekkerarbeid, fiske, skomakerarbeid m.m. Disse protokollene gir et innblikk i de sykes hverdag. Asylets tvangsprotokoller, isolasjonsprotokoller og rapportbøker gir kunnskap om asylets behandlingsmetoder. Tvangs- og isolasjonsprotokollene fra 1865 til 1956 inneholder innførsler av anvendte tvangsmidler på enkelte pasienter, som tvangstrøye og isolasjon, samt grunnen for tvangsanvendelsen. En annen type rapportbøker handler om rømninger og rømningsforsøk i tiden 1918 til 1940.