Har du noen gang hørt om elven Lonerne? Den ligger mellom Solheimsvannet og Kristianborgvannet, men går for det meste i kanal. Som en del av Bybane-prosjektet på Mindemyren skal den en gang så fiskerike elven komme frem i dagen igjen, blant annet i form av tre vannspeil på torgene plassert langs Kanalveien.
Lonerne fins ikke lenger på kart. Elven slynget seg gjennom det flate landskapet og er en del av Fjøsangervassdraget. I forbindelse med utbyggingen av Bybanens linje til Fyllingsdalen skal Lonerne frem i dagen igjen, selv om den ikke får samme trasé som den hadde fra naturens side.
Denne advarselen stod i Bergens Tidende 28. januar 1888. All fremtidig jakt og fiskeri på eiendommene Krokenæs, Fjøsanger, Nygaard, Solbakken, Kristianborg, Minde, Grønstølen, Lille Solheim og Store Solheim ville bli påtalt. – Til disse eiendommer hører Fjøsangerfjellet, Løvstakken, den største del av Solheims- og Kristianborgvandene, Lonerne mellom disse samt Fjøsanger, heter det i advarselen som er datert desember 1887. Den var undertegnet av grunneierne Ole L. Grønstølen, Johannes D. Grønstølen, Martinus D. Krokenæs, Johan Lange, Hjalmar Løberg, Andreas R. Nygaard, Nils Nødtvedt, G. Pettersens Enke.
Så sent som på 1950-tallet var Lonerne synlig sørover fra Solheimsvannet ifølge dett kartutsnittet. Dette kartet er datert 1957.
Elven legges i kanal
Lonerne var i mange år, som resten av Fjøsangervassdraget, en god fiskeelv med mye ørret. Som annonsen over antyder var grunneierne lei av at folk flest tok seg til rette og fisket uten tillatelse. Siden kom de mange næringsbyggene til området, og Lonerne ble lagt i kanal. Kanalveien har sitt navn etter denne. Ordet lon kommer av norrønt lón, utvidet elveløp; del av elv eller bekk hvor den renner stille. Vi finner ordet igjen i Lone i Arna og i elven Klaslona som renner gjennom Grimseid ut i Grimseidvannet.
Har kan det igjen bli fiske i Lonerne når prosjektene med Bybanen og nybygg i områdene er en realitet. Visualisering av basseng ved torg o_ST4. Illustrasjon Sweco.
Bybanen får Lonerne frem i dagen. Visualisering område ved torg o_ST6. Illustrasjon Sweco.
Lonerne utformes som kanal
Nå er en ny tid i emning for Lonerne, bare myndighetene blir enige med hverandre om hvor terminalen på Minde skal flytte. Nedskjæringer i budsjettet for Bybanens linje til Fyllingsdalen gjør at Lonerne trolig ikke får like imponerende utforming som på illustrasjonene. I reguleringsplanen for Mindemyren foreligger det krav til en seks meter bred kanal, som skal håndtere alt overvann i både normal- og flomsituasjon. Utformingen og de hydrauliske kravene gir estetiske utfordringer i form av lange og relativt høye kanalvegger, avstanden fra fortau og ned til vannet blir relativ høy. I tillegg blir det en lang kanal som kan gi monotoni. Særlig utfordrende er det sør for Minde allé, hvor tverrsnittet på kanalen er 4 meter, 2 meter smalere enn nord for Minde Allé.
Små «karnapper»
Langs kanalen vil det gis mulighet til å komme ut over kanalen i form av utkraging. Tilknyttet de innregulerte vannspeilene foreslås det en større utkraging som vil gi oppholdsplass til flere personer. Langs kanalen kan det på enkelte steder plasseres små «karnapp» som er en utkraging på ca. 0,5 – 1,0 meter. Dette gir mulighet for å stå i en «venteposisjon» uten å være til hinder for andre og se kanalen fra «innsiden», i tillegg gir det visuelle brudd i den lange kanalfasaden.
Tre vannspeil ved torgene
Det er planlagt tre vannspeil på torgene plassert langs Kanalveien. Vannspeilene må knytte seg til vannet i kanalen for å ha ønsket funksjon. Det er avhengigheter knyttet til konstruksjonene som gjør at deler av vannspeilene må etableres samtidig med kanalen.
Vannspeilene og allmenningene de ligger på er tenkt gitt et varierende utrykk, urbant med stramme linjer og harde flater og parkmessig med frodig vegetasjon. Hele allmenningene vil ikke bli opparbeidet som en del av Bybaneprosjektet, heter det i planbeskrivelsen.
