Fløenbakken Boliglag AS har ikke fått gjennomslag for sitt ønske om reguleringsplan for arbeidene som skal gjøres i og rundt parsellhagen i Fløenbakken 38X i forbindelse med graving for den nye Årstadtunnelen for Bybanen til Fyllingsdalen. Laget ønsker en plan for området allerede før det graves. I stedet skal det få et ord med i laget når området skal reetableres.
Komité for miljø og byutvikling behandlet klagen 17. oktober. Sondre Båtstrand (uavhengig) fremsatte på møtet en merknad som ble enstemmig vedtatt. I vedtaket forutsettes det at Bymiljøetaten og representanter fra nærmiljøet blir hørt i reetableringsfasen for forming av landskap og tilplantning/tilsåing i parsellhagen.
Tillatelse til gjennomføring av arbeidene ble gitt av kommunen i mars fordi vilkårene for dispensasjon fra plankrav ble vurdert til å være innfridde.
Utgraving og tilføring av 7000 kubikkmeter stein
Det skal etableres en steinfylling som vil ha som funksjon å sikre skråningen mot utglidning. Etter utført arbeid med tunnelen skal overflaten såes til og ellers tilrettelegges som grøntområde slik at området fortsetter å være grønt også etter sikringen er etablert.
Parsellhagen, som nå er midlertidig avviklet, ligger i traseen for den nye tunnelen. For tiden pågår det spunting med jernbjelker på begge sider av hagen for å hindre utrasing når jorden i traseen for tunnelen fjernes. 7.000 kubikkmeter sprengstein fordelt på 800 lastebiler skal sørge for at massene blir holdt på plass.
Slik ser det ut bak Fløenbakken 50, nabohusene på sørøstsiden av parsellhagen der Årstadtunnelen kommer.
Burde lages reguleringsplan
Boliglaget er ikke imot sikring av skråningen, men mener at tiltaket må planlegges gjennom en helhetlig reguleringsplanprosess. – Hordaland Fylkeskommune Bybanen Utvikling ved Sweco Norge AS har ikke vurdert sikringsalternativer tilstrekkelig. Valg av sikringsmetode vil ha stor innvirkning på skråningens kvalitet. For eksempel kan deler av skråningen med noen metoder forbli urørt, slik at 80 år gamle trær ikke må hogges ned, skrev boliglaget i sin klage.
Blir permanent forringet
Boliglaget mener at tiltaket fører til en permanent forringelse av uteoppholdsarealet som brukes av hele nabolaget samt Landås Menighets Barnehage, som har besøkt arealet opptil flere ganger i uken. – Et stort plenareal som er tilnærmet flat og har det beste solforholdet på eiendommen, vil bli en skråning etter tiltaket er gjennomført. På dette arealet finnes det i dag sandkasse, lekefly, klatrestativ, urtekasser, lekehus, og grillplass samt velstelte hageplanter. Det er i tillegg det eneste stedet på eiendommen hvor barn kan spille fotball og andre ballspill. Arealet som blir berørt er det som har størst verdi både for barn, foreldre og eldre beboere. Dette store arealet blir permanent forringet av tiltaket, da det ikke vil være mulig å gjenetablere lekeapparater her. Det blir heller ikke mulig med ballspill på eiendommen etter at tiltaket er gjennomført, skriver boliglaget.
Husene i Fløenbakken 27-31 er fjernet og traseen for Årstadtunnelen spuntet på begge sider for å hindre utrasing.
Bedre resultat med helhetlig planprosess
– Fordelen som Sweco viser til i dispensasjonssøknad (at skråningen rassikres) vil også være tilstede ved en reguleringsplan. Denne fordelen er ikke knyttet til dispensasjon fra plankravet eller andre planbestemmelser. Tvert imot kan man sørge for et bedre resultat med en helhetlig planprosess. Ulempene påført samfunnet av en eventuell dispensasjon er en forhastet prosess som ikke ivaretar barn og unges interesser, myke trafikanter, støyforhold, grønne verdier, m.m., påpeker Fløenbakken Boliglag.
Bør vite før utgraving hvordan det skal se ut etterpå
Laget mener det er viktig å se på arealet og tiltakene (og de belastningene de innebærer) i en helhet, og det kan ikke gjøres gjennom en enkel dispensasjon. – Vi mener for øvrig at det bør være enighet om hvordan arealet skal tilbakeføres og hvordan det skal bli seende ut før arbeidet settes i gang. I tillegg til rene juridiske argumenter, mener vi at det er «godt planskikk» at arealet reguleres. Vi som bor nærmest tiltaket har heller ikke ønske om dispensasjon. Det er vi som må leve med anleggsområdet som nærmeste nabo, og som må leve med konsekvensene av tiltaket. Vi vil at arealet planlegges gjennom en offentlig planprosess som gir oss medvirkning samt rettssikkerhet som bindende bestemmelser innebære, skriver Fløenbakken Boliglag.
Bybanens vedtatte alternativ 1 gjennom Fløenbakken-Årstad. Visualisering av anleggsområdet, fjerning av bygninger og trær, og den planlagte rør-spuntingen langs dypgravingsområdet i Fløen. Årstad gård og flere andre bygninger ligger nær kanten av grusterrassen. llustrasjon S. Mannsåker hentet fra Fløen Vels informasjonsskrift.