Storbyene stiller likt i antall soltimer i 2019

Ny solskinnsrekord for Bergen i september 2022: 206,7 timer.

Bergen, Oslo og Trondheim stiller likt i kampen om å være Norges solrikeste storby i 2019. Da tirsdag 19. november var historie, hadde solskinnsmåleren i Bergen registrert 1615,25 soltimer, i Oslo 1626,7 timer og i Trondheim 1628 timer.

I Bergen er det registrert soltimer fra 1957 til 2005 og fra høsten 2015. På grunn av høye fjell som stjeler mange soltimer morgen og kveld gikk Bergens solskinnsmåler glipp av mange soltimer da stasjonen lå på Florida. I 2015 ble det satt opp en ny stasjon på Flesland, som har terreng på linje med Blindern, der Oslos solskinnsmåler ligger.

Bergens nye solskinnsmåler fikk en flying start med 1604 soltimer i 2016. Det var bare 86 færre enn gjennomsnittet for Danmark det året.

2017 ble dårligere med sine 1433 timer, men med pluss for mai, juli og desember. Desember det året var for øvrig Bergen på topp i Norge med 59 timer.

I 2018 ble det satt rekord i antall soltimer i Bergen: 1747,35 timer. Rekorden fra Florida er 1505 timer i 1968. Hadde stasjonen ligget på Flesland da, ville trolig antall soltimer ligget høyere enn rekorden fra 2018. Gjennomsnittet for de fire første årene med solskinnsmåler på Flesland vil ligge på å overkant av 1600 timer. Det plasserer Bergen likt med gjennomsnittet for byer som Brussel, Berlin, Frankfurt, Warszawa, London, Praha og Zürich.

4380 timer i året ville solen skint hvis terrenget var flatt og det ikke var skyer. 1600 timer sol i Bergen gir en relativ solskinnstid på 36,5 prosent, eller nærmere fire av ti timer.

Stor variasjon fra år til år

Gjennomsnittet for Florida for årene 1957-2005 var 1171 timer. Omregnet til flatt terreng som på Flesland ville gjennomsnittet vært nærmere 1500 timer, som for øvrig var normalen for Sola da det ble registrert solskinnstid der.

Antall soltimer i året på Florida har variert fra 890 i rekordvåte 1967 til hele 1505 i tørre 1968.

Her er en oversikt over soltimer i Bergen fra 1957 til 2005, utregnet av Årstadposten på grunnlag av månedsdata på Meteorologisk institutts database eklima.

1957: 1160,7

1958: 1260,2

1959: 1365,7

1960: 1333,5

1961: 1050.3

1962: 1282

1963: 1208

1964: 1016,6

1965: 1304,1

1966: 1199,1

1967: 889,6

1968: 1504,6

1969: 1393,8

1970: 1291,9

1971: 1137,7

1972: 1193,3

1973: 1075,6

1974: 1481

1975: 1270,2

1976: 1390,2

1977: 1339,8

1978: 1194,6

1979: 947

1980: 1043,1

1981: 1102,3

1982: 1260,5

1983: 960,1

1984: 1301,6

1985: 1132,6

1986: 1031,2

1987: 1090,6

1988: 1139,1

1989: 1040,8

1990: 1081,6

1991: 1121,6

1992: 1034

1993 1201,5

1994: 1084,3

1995: 1116

1996: 1223,3

1997: 1232

1998: 939,2

1999: 1067,9

2000: 983,3

2001: 1136,2 (minus desember)

2002: 1040,3 (minus mars)

2003: 1210 (minus oktober)

2004: 1314,9 (minus oktober og desember)

2005: 864,9 (januar til og med august)