Vinter i Møllendal på 1860-tallet

Broen nederst i Møllendalselven fotografert av Marcus Selmer på 1860-tallet. Beskåret bilde. Marcus Selmers samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.

En vinterdag på 1860-tallet tok fotograf Marcus Selmer med seg kameraet og foreviget Møllendalsbroen med omgivelser. En mann og en kvinne står på Fjæreveien og ser opp mot fotografen. Selmer har trolig plassert seg et stykke opp i veien som i dag heter Møllendalsbakken og tatt bilde av utsikten vestover mot Solheimsviken. Området han skuet mot ble senere gravplass. Dette sentrumsnære området har hatt lite boligbebyggelse langs stranden Historiske kart (1868 og 1907) viser at kun Tonningsneset hadde bebyggelse.

Til gjengjeld var det mye trafikk gjennom området, både nyttetrafikk og promerende bergensere og årstadbeboere. Da Nygårdsbroen kom i 1851, fikk man muligheter for en flott rundtur rundt Store Lungegårdsvann.

Broen nederst i Møllendalselven fotografert av Marcus Selmer på 1860-tallet. Ubeskåret bilde. Marcus Selmers samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.

I dag er det ni broer over elven på strekningen fra Svartediket til utløpet i Store Lungegårdsvann. På bergenskartet fra 1907 er det tegnet inn fire broer. Da Marcus Selmer besøkte Møllendal, var det én bro over elven nederst i dalen. Fra Fløen gikk det to veier sørover. En vei fulgte strandlinjen og hadde en avstikker til Møllendals brygge før den fortsatte langs østsiden av elven. Broen lå på samme sted som broen som fører trafikk mellom Haukeland, Fløen og Solheimsviken.

På sørsiden av Store Lungegårdsvann lå det to veier, Fjæreveien langs stranden, som førte til Solheimsviken og derfra både øst-, nord- og sørover, og veien over Kronstadhøyden, som kom ned litt lenger sør i Solheimsviken. Fjæreveien gikk mellom Fløen og Damsgård og ble anlagt i 1808 av Forskjønnelseskomisjonen i Bergen.

På Selmers bilde skimter vi to hus. Huset oppe i åsen helt til venstre er trolig Kronstad hovedgård, mens huset til høyre ligger på området der Grønnevikens begravelsesplads ble anlagt i 1891.

Møllendal-området på bergenskart fra 1868. Selmers bilde er tatt  ovenfor den nederste broen.

Møllendal fotografert av Ralph L. Wilson mellom 1900 og 1920. Bergens Roklubs anlegg ved Møllendalselven i bakgrunnen. Ralph L. Wilsons samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Møllendal fotografert av Jørgen Grundtvig-Olsen 17. april 1921. Jørgen Grundtvig-Olsens samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.

I mange år var det de døde og industribedrifter som rådde grunnen i Møllendal. Med Grønneviksøren Studentboliger ble det boliger på vestsiden av elven, men den store boligbyggingen har skjedd på østsiden av broen.

Møllendal 11. juni 1955. Widerøes Flyveselskap AS. Widerøe-samlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Møllendalselven 1950-tallet. Denne broen går over elven litt sør for bilveien. I bakgrunnen den bevarte barkemøllen. Foto Atelier KK- Nyere KK-samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Møllendal 24. august 1970. Foto Widerøes Flyveselskap AS. Widerøe-samlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Møllendalområdet sett fra en kilometers høyde i 2017. Studentboligene nord for kirkegården er eneste sjønære boligbebyggelse på vestsiden av Møllendalselven. Foto Google Maps.