Lørdag 15. desember 1912 gikk første ordinære tur med Bergens Elektriske Sporveis trikk til nye Haukeland sykehus. 110 år senere er det igjen klart for skinnegående trafikk til Haukeland. Nok en gang er det Linje 2 det dreier seg om, men nå helt til Fyllingsdalen. Turen blir raskere, men korrespondansen mellom strøkene i sentrum var mye bedre den gang. I 2022 er det 65 år siden sist det gikk skinnegående trafikk forbi Haukeland. 1. desember 1957 ble linje 2 lagt om til trolleybussdrift.
Utlendinger stod for øvrig sentralt i utbygging og drift både av trikken og Bybanen. Et tysk selskap hadde flertallet av aksjene i Sporveien til 1916, mens Bybanens operatør, Keolis Norge, er datterselskap av Keolis, som eies 70 % av den franske stat og 30 % av et pensjonsfond i den kanadiske delstaten Quebec. Skinnene til trikkelinjene i 1897 ble lagt av et tysk selskap, mens skinnene til Bybanen til Fyllingsdalen skal legges av et portugisisk selskap.
Annonse i Bergens Tidende 14.12.1912 i forbindelse med åpning av trikkelinjen til Haukeland.
Hvert 6. minutt på hverdagene
Bergenserne hadde hatt glede og nytte av trikken i 15 år da Kalfartrikken ble forlenget med 2000 meter til Haukeland. Dagen før første ordinære tur hadde Bergens Sporvei annonse i byens aviser om det nye tilbudet. Inntil videre ville strekningen til Kalvedalen, ved bygrensen til Årstad, trafikkeres hvert 6. minutt og strekningen videre til Haukeland sykehus hvert 12. minutt. Sykehuset lå tross alt et stykke ut på landet den gang, med lite bebyggelse etter Kalfartoppen.
Linjen til Kalfaret åpnet allerede i 1897 og linjen videre til Haukeland kom både som følge av byggingen av sykehuset og Bergens planer for boligbygging i Årstad kommune, som fra 1915 ble innlemmet i Bergen.
Holdeplass ved «Kalvedalsveien 47 (Henriksens hus)»
Linjen mellom Kalfaret og Haukeland hadde ti holdeplasser, og Sporveien brukte for sikkerhets skyld for en del stopp huseiernes navn i tillegg til husnummeret. Linjen hadde følgende stopp: ved Kalfarhøyden (Sundts hus), ved Kalfarlien, ved Elvebakken, ved Kalvedalsveien 41 (Greves hus), Kalvedalsveien 47 (Henriksens hus), ved Kalvedalsveien 56 (Riebers hus), nedkjørselen til Blaauws eiendom, Meyers garveri, Møllendalsbakken (kirkegården) og Haukeland sykehus.
Gode overgangsmuligheter
I 1912 kunne man i sentrum ta overgang til flere linjer når man skulle til eller fra Haukelandstrikken:
Trikken til Sandviken (Sandvikskirken), som var en av linjene som byen hadde fra starten i 1897, hadde i 1905 (Sandvikstorget) og i 1911 (Sandviksveien 127) blitt forlenget. Linjen til Nordnes kom først i 1915, mens man kunne reise til Møhlenpris fra 1911. Linjen til Nygård kom allerede i 1897 og ble forlenget til Nygårdsbroen i 1913.
På hverdager startet første tur fra endestasjonene ca. kl. 7.30 og på helligdager ca. kl. 9.00. Siste gjennomgående vogn gikk alle dager ca. kl. 23.30. Enkeltbilletter med rett til overgang kostet 10 øre for voksne og 5 øre for barn under 12 år. Barn under 3 år reiste gratis sammen med voksne. Årskort for voksne kostet 70 kroner og månedskort 7 kroner. For skolebarn under 15 år 20 og 2 kroner. Kortene for skolebarna var ugyldige på helligdager. Barn over 12 år måtte altså betale voksenbillett, men gikk man på skole, kunne man altså til man fylte 15 år kjøpe års- eller månedskort.
Omregnet i dagens penger kostet et månedskort for voksne 430 kroner og et årskort 4300 kroner, eller litt over halvparten av dagens priser. Enkeltbillettene var imidlertid forholdsvis mye billigere enn i dag: for voksne litt over 6 kroner og for barn litt over 3 kroner.
Haukelandsveien 1920. Haukelands Husholdningshandel til venstre. Fire år senere kom trikkelinjen forbi butikken. Magnus Bernhard Olsen Erstad fikk registrert firmaet 29. juni 1920. Ukjent fotograf, BS- samlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Trikken i Haukelandsveien 11. juli 1950, syv år før linjen ble lagt ned. Norvin Reklamefoto, Rolf Norvins samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Trikkesløyfen i Fridalen kom da linjen til Haukeland ble forlenget i 1924. Norvin Reklamefoto 11. juli 1950. Rolf Norvins samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Utlendinger bygget og drev trikken
Operatør for Bybanen er Keolis Norge på vegne av Skyss. Keolis er et fransk kollektivtransportkonsern der 70 % eies av SNCF (statseid fransk selskap) og 30 % av det kanadiske pensjonsfondet Caisse de dépôt et placement du Québec.
I likhet med Bybanen var det bergensere som stod sentralt i å få realisert trikken. Kjøpmann John Lund, ingeniør N. H. Bruun og konsul L. Samson søkte 17. mai 1893 om konsesjon for bygging av drift av elektrisk sporvei i Bergen. Bystyret ga endelig konsesjon 28. juni 1895. Utlendinger stod imidlertid for det meste av aksjekapitalen da trikken ble en realitet: «Aktieselskabet Bergens Elektriske Sporvej» ble grunnlagt i med en aksjekapital på en million kroner. Hovedaksjonær var det tyske Union Elektricitäts Gesellschaft, UEG (overtatt av AEG 1904), og den konstituerende generalforsamlingen ble holdt i selskapets lokaler i Berlin 5. mai 1896. Lund, Bruun og Samson ble minoritetseiere.
Syv måneders anleggsarbeid
UEG etablerte anleggskontor i Bergen. Da arbeidene startet i gatene 26. november 1896, var det med 20 tyske arbeidere. Etter protester ble også norske arbeidere ansatt. Tyskerne stod for skinneleggingen, mens de norske arbeiderne gjorde veiarbeidet. De 16 vognene som var i bruk ved åpningen kom fra den tyske fabrikken Falkenried, mens UEG hadde levert det elektriske utstyret. Vognkassene ble montert på understellene i den nye Trikkehallen som var bygget på Møhlenpris.
Ordinær drift kom i gang lørdag 3. juli 1897, syv måneder etter at anleggsarbeidene startet.
De tyske aksjene ble 1916 kjøpt opp av skipsreder Haakon J. Wallem. Selskapet ble 1917 overtatt av Bergen kommune og skiftet navn til Bergens Sporvei (fra 1973 A/S Bergen Sporvei). Da trikken begynte å gå til Haukeland i 1912, var det altså tyske AEG som var hovedaksjonær i selskapet.
Til Fridalen i 1924
28. mai 1924 ble trikkelinjen forlenget fra Haukeland til Fridalen, der Bergen fikk sin første vendesløyfe. Linjen mellom sentrum og Fridalen ble lagt ned i 1957, åtte år før den siste trikkelinjen i Bergen, til Minde, ble lagt ned.