Påskeaften lørdag 8. april 1950: trebarnsfaren Arne Moe Nilssen (40), oppvokst på Kronstad, legger ut på skitur fra turisthytten Sota Sæter i Jotunheimen. Etter godvær langfredag har været slått om med vind, nedbør og dårlig sikt. Hyttevert Edvard Grimstad har sterkt frarådet gjestene å gå videre, men fjellvante og fysisk sterke Moe Nilssen hadde lagt opp et program han ville holde. Han var blitt forsinket og etterlyst en gang før og ville ikke at det skulle skje igjen. Han la derfor i vei sørover mot Tverrådalen … – Dessverre var han den siste av over hundre som tok den samme turen denne påsken, skrev Bergens Tidende 14. april 1950.
Bildet av Arne Moe Nilssen som ble brukt i etterlysningen.
Moe Nilssen dro fra Marifjøra til Jostedal skjærtorsdag sammen med noen venner. Midt på dagen sa han farvel til vennene og gikk videre alene. Han overnattet i en hytte på fjellet og kom langfredag frem til Sota Seter der han overnattet. Lørdag morgen startet den skjebnesvangre turen videre mot Nørdstedalseter. Derfra var planen å gå videre til Turtagrø og Skjolden. «Moe Nilssen bar utstyrt med sovepose og mat for 4-5 dager. Han er en trenet skiløper og er vant med lange turer», skrev avisene i den første etterlysningen.
Familien antok at han lå værfast og meldte han savnet først over påske. Leteaksjoner ble satt i gang. Aviser over hele landet fulgte med, men etter hvert svant håpet om å finne han i live. Først to måneder senere, 5. juni, ble han funnet i Tverrådalen av letemannskaper fra Fåberg i Jostedalen. Obduksjon viste at han nettopp hadde spist og at han mest sannsynlig var tatt av et ras eller hadde falt utfor en skavl.
En måned tidligere hadde den eminente fotografen vunnet sin siste konkurranse, Bergen Turlags fotokonkurranse. Moe Nilssen kunne se tilbake på en rekke prisbelønninger i inn- og utland. Han hadde inngående kjennskap til fjellene over hele Vestlandet og hadde tatt fjellturer i Alpene og på Balkan.
Minnestein
I 1951 ble det satt opp en minnestein på stedet han ble funnet. Initiativet kom fra Jonas Myhre i Bergen Turlag. Minnesteinen er flere ganger rammet av ras og ble på 1990-tallet beskyttet av støttemur og bardunert. Den Norske Turistforenings årbok 2000 har en større omtale av Arne Moe Nilssen.
Boktrykkerfamilie
Arne Moe Nilssen ble født 2. april 1910 og vokste opp i Klaus Hanssens vei på Kronstad. Faren, Julius Moe Nilssen, var født i København i 1873, moren, Octavia Gabrielle Moe Nilssen, i Haugesund i 1882. Faren arbeidet som boktrykker, og både Arne og hans to år eldre bror Nils (født 1908) gikk inn i samme bransje. Arne ble litograf (håndverker som lager steiner til avtrykking/trykk med litografisk stein), mens Nils ble boktrykker som faren. Ellers bestod søskenflokken av Johanne (født 1912), Else (1915) og Erik (1919). Ifølge folketellingen i 1922 bestod husholdningen også av en kokkepike og en barnepike.
16. mars 1940 giftet Arne seg med Elna de Presno Danielsen (født 1914) i Johanneskirken. De fikk tre barn, Inger, Leif og Bente. I mars 1945 var adressen Årstadgeilen, men i juni 1945 ble den endret til Welhavens gate.
Arne arbeidet som litograf og reklametegner og var ansatt ved AS John Griegs Boktrykkeri. Han var en dyktig fagmann med kunstneriske evner han fikk brukt både som tegner og fotograf.
Da han døde påskeaften 8. april 1950, seks dager etter sin 40-årsdag, etterlot han seg kone og tre små barn. Familien bodde i Ivar Aasens gate og Arne var avdelingssjef.
Arne Moe Nilssens 2. premie i konkurransen om å lage en propagandaplakat for norske varer.
Toer i plakatkonkurranse
Første omtale av Arne Moe Nilssen på Digitalarkivet er fra Morgenavisen i 1928, da han var 18 år gammel. Sommeren 1930 deltok han i en seilregatta på Fanafjorden. Samme høst deltok han i konkurransen om Den norske uke i Bergen sin reklameplakat og vant 2. premie. Konkurransen skulle være å lage en propagandaplakat for norske varer. Reklametegner Agnar F. Ophus i Bergens Tidende vant konkurransen blant tolv deltakere. – Annen premie blev vunnet av motto «Armoni», som viste sig å være utført av tegner Arne Moe Nilssen, skrev BT.
I 1935 deltok han i et militært langrenn over 30 km, med pakning og gevær. – Som nr. 3 kom Arne Moe Nilssen, som var gått ut som nr. 10. Men han fikk bare 1 treff. Au! Der gikk 18 minutter treff, skrev BT. Siden ble resultatlisten korrigert; Arne ble nummer 8 av 50. Ingen dårlig bragd!
Derimot gikk det bedre på fotoutstillingene han deltok på. 17. november 1936 fortalte BT at Arne fikk tredjepremie i Bergen kameraklubbs fotokonkurranse med bildet «Kveldsol». Siden fortsatte han å ta bilder, med en rekke flotte plasseringer i fotokonkurranser som resultat.
Moe Nilssen var medlem av Bergen Turlag og var en flink og ettertraktet turleder. Han holdt også mange foredrag om turer i inn- og utland. Fotoapparatet hadde han alltid med seg.
Arne Moe Nilssen var en allsidig idretts- og friluftsmann og drev blant annet med seiling og langrenn. Han fikk tidlig interesse for fotografering og etterlot seg et stort arkiv, bl.a. mange håndkolorerte bilder, som familien har tatt vare på. Hans vakre naturbilder er brukt i en rekke bøker og tidsskrifter. Bildene fra Bergen finner vi først og fremst igjen i boken «Fra min kjære by: bilder fra Bergen» som kom ut på John Griegs Forlag i 1947. På i overkant av hundre sider tar han leserne med på vandringer i Bergen og omegn i hverdag og fest. Bildene er i stort-hvitt og gir et spennende tilbakeblikk på en by der mye er forandret.
Arne Moe Nilssens forord i boken.
«Byen fra Løvstakksiden». Kopi av bilde fra «Min kjære by: bilder fra Bergen» (1947)
«Fred. Landås». Kopi av bilde fra «Min kjære by: bilder fra Bergen» (1947)
Arne Moe Nilssen, selvportrett, i sitt rette element, naturen.
Bygget hytte på Ulriken sammen med kamerater
Sammen med kamerater bygget han hytten Arken ved Fagertjern på Ulriken. Da Arne Moe Nilssen omkom, mistet de andre eierne interessen for hytten og den ble stående til forfall. Femten år gammel tok imidlertid datteren ansvar for hytten og fikk satt den i stand igjen. Hytten er nå mye i bruk av hele familien.
7. juni 1950 stod dødsannonsen i avisene. Arne Moe Nilssen etterlot seg kone, tre barn og foreldre. Han ble bisatt fra Solheim kapell 9. juni. – Deltakelsen var uvanlig stor. Kapellet var fylt av slekt og venner, båren vakkert prydet av et hvitt silkedekke og et vell av blomster pyntet katafalken, skrev Bergens Arbeiderblad 10. juni.
Egil Halvorsen skrev i sitt minneord i Bergen Turlags årbok 1951 bl.a.: «… Bilder som tross sin naturprakt aldri virker prospektkortaktige, men er intime skildringer av Vestlandet, meden nerve av fineste naturlykrikk, – bilder som utover sitt eget innhold mer enn mange ord forteller om mannen som laget dem, og hans dype fortrolighet med den naturen han var så gladi og likte å ferdes i…. Vi bærer alle i oss et bilde av Norge, og av norsk natur slik vi har opplevd den best. I det bildet vil minnet om Arne Moe Nilssen ha sin like sikre og selvfølgelige plass som mosen på steinen og «breranden underhimmelhvelvet, der ørnene flyr…»