Rik buekorpstradisjon i Landås-området

Kronstad Bataljon oppstilt i St. Olavs vei like etter gjenopptagelsen 29. april 1958. ukjent fotograf. Bildet er hentet fra boken «Buekorpsene i Bergen i tekst gjennom hundre år av Torstein Sletten, 1972.

Buekorps er ikke bare forbeholdt de gamle bystrøkene. Også Landås-området har en rikholdig buekorpstradisjon å se tilbake på.

Kronstad Bataljon og Lægdene Kompani? Eller Slettens Bataljon? Kanskje ikke like kjent som Skutevikens Buekorps eller Nordnæs Bataillon, men buekorps likeså fullt. Buekorpsmuseet lanserer i disse dager «Fanen er vårt samlingsmerke», en bok om fanehistorien til de bergenske buekorps. Foruten de gamle korps fra 1850-tallet, er også de nå nedlagte korpsene i Bergensdalen godt representert.

Fanen til Kronstad Batalion anno 1927.

Fanen til Kronstad Bataljon anno 1959.

Babyboomere og buekorps

Buekorps som guttelek oppstod i de barnerike bystrøkene på midten av 1800-tallet. Etterkrigstidens babyboom-generasjon gjorde at stadig flere bynære strøk ble tatt i bruk til boligbygging. Fyllingsdalen ble kjøpt av Bergen kommune i 1955, og gjennomgikk de neste tiårene en omfattende utbygging. Før det var Landås, Mannsverk og Slettebakken allerede tatt i bruk som boligområder for en stadig ekspanderende Bergen kommune. Med unger i hver en gate og hver en vei, lå alt til rette for at buekorpstradisjonen også skulle blomstre her.

Kronstad Bataljon 1959.

Byens største

I Bergens Tidende 28. april 1958 står det å lese følgende: «Kronstad Bataljon heter byens yngste buekorps. 100 gutter fra strøket omkring Stadion samles hver lørdag ettermiddag på myren ved St. Sunnivas vei og ledet av strenge offiserer ekserseres og paraderes der i tradisjonell stil». Kanskje den gang byens yngste korps, men dets historie kan spores tilbake til 1922. Korpsets gjenreisning i 1958 var et initiativ fra guttene selv, og sjef dette året var Gjermund Byrkeland. Senere samme år deltar korpset i flaggtoget på 17. mai for første gang, da som byens største søndagskorps med hele 121 gutter i rekkene.

I 1959 overrakte den nystartede velforeningen bataljonen en ny fane som avløste den gamle fra 1927. I 1964 var det dessverre atter en gang slutt. Konkurransen fra idretten og klubber som Brann, Baune og Nymark ble etter sigende for stor.

Fra Nattland til Lægdene

Helt fra Nattland i sør, via Sletten og Vognstølen, til Lægdene i nord har bydelen vært representert med egne buekorps. Av de største og mest kjente foruten allerede nevnte Kronstads, nevnes Natlands Bataljon og Lægdene Kompani. Førstnevnte eksisterte fra 1959 til 1963, og bestod av rundt 80 gutter fra området Mannsverk og Nattlandsveien. Korpsets eneste fane stammer fra stiftelsesåret 1959, og viser gulløve på grå bunn.

Lægdene Kompani ble stiftet i 1956, og holdt det gående til 1963. Korpsets øvelser ble holdt utenfor butikkene i Lægdesvingen under sjef Jan Gulbrandsens kommando. Korpsets fane er i Buekorpsmuseets samlinger, og har Bergens byvåpen til motiv.

«Fanen er vårt samlingsmerke» er tittelen på den nye boken om buekorpsene i Bergen.

Slutt for denne gang?

Løvstakksiden har sitt Løvstakkens Jægerkorps, men det er en stund siden østsiden av Årstad bydel har hatt egne buekorps. Den tiden kommer kanskje heller ikke igjen. De aktive korpsene sliter som det er med å rekruttere nok gutter og jenter til å være med.

Korps eller ikke i Bergensdalen, en liten trøst er det at historien til disse lever videre, nå samlet mellom to permer, rikt illustrert med bilder.