Fra 1906 til omkring 1930 var det sykehusdrift i den tidligere presteboligen i Klaus Hanssens vei. Årstad kommune kjøpte eiendommen av stasjonsmester Særsland på Solheimsviken stasjon og kalte den «Heradsheim». Huset var tenkt brukt til kommunale aktiviteter, men da man fikk kjøpe verksmesterboligen som hørte til Wingaards Jernstøperi nede ved Store Lungegårdsvann, kunne «Heradsheim» nyttes som sykehus.
«Heradsheim» var bruk 109 under gård 9 Krohnsminde. Eiendommen hørte da sykehuset ble opprettet til Kronstadbakken. Dette veinavnet forsvant da veien mellom Møllendalsveien og Jonas Lies vei i 1916 fikk navnet Klaus Hanssens vei. Bruk 109 har i dag adresse Klaus Hanssens vei 38B og er en del av en tomannsbolig. Eiendommen ligger et kort stykke nedenfor Årstad kirke og må derfor hatt en ideell beliggenhet som prestebolig. Årstad kirke ble innviet i 1890, men i boken «Årstad kirke 100 år» er ikke presteboligen nevnt.
Under Dagens nyt 7. mars 1906 skriver Arbeidet:
Eiendomsoverdragelse. Stasjonsmester Særsland har for uforandret pris – kroner 8000 pluss omkostninger – overdratt Årstad kommune den av ham for noen dager siden kjøpte eiendom presteboligen av Krohnsminde. Herredstyret, som i møte mandag enstemmig godkjente kjøpet, akter å innrede huset til bruk for kommunale møter og lokale for folkeboksamlingen m.m. Eiendommen skal gis navnet «Heradsheim».
Kjøpte jernstøperiets verksmesterbolig i stedet
5. oktober 1907 hadde herredsstyret møte der man blant annet skulle ta stilling til kjøp av verksmesterboligen til Wingaards Jernstøperi. Her var det gode muligheter for bygging av kai. – Huset er ca. 30 år gammelt og ikke så dårlig som det ser ut til, opplyste ordføreren ifølge Arbeidet 22. oktober 1907. Med 7 mot 4 stemmer besluttet man å kjøpe eiendommen. Da kunne man bruke «Heradsheim» som sykehus og Wingaard-bygget til kommunale formål.
Flest difteripasienter
Arbeidet forteller 27. mars 1908 om sykehusets virksomhet de første årene.
Aarstad epidemilasarett ble åpnet 26. august 1906. Det ble nedlagt 6. mai 1907, men ble allerede 22. mai igjen tatt i bruk. I tidsrommene da det kun var noen få pasienter ble det stadig konferert med Bergens Sygehus om innleggelse på dette for at Aarstad Sygehus iallfall for en tid kunne bli nedlagt. Men Bergens Sygehus hadde alltid hatt for stort belegg til at det kunne motta pasienter fra amtet, spesielt difteripasienter. Det langt overveiende antall av de innlagte på Aarstad Sygehus var slike.
Med den voksende befolkning i Bergen og tilstøtende distrikter og med de stigende hygieniske fordringer viser det seg mer og mer nødvendig å ha et epidemilasarett stående til fri disposisjon for amtet, iallfall inntil Bergen kommune får oppført et nytt og utvidet sykehus.
Sjenerende nabo for kaptein Gundersen
Forhandlinger mellom kommunene Aarstad og Askøen om å stille et slikt lasarett til fri disposisjon førte ikke til enighet. Aarstad herredstyre stilte derfor i møte 19. oktober 1907 «Heradsheim» til fortsatt disposisjon for amtet som sykehus mot at det fra amtet eller Askøen ble betalt halvparten av eiendommens kostende, kr 5500, eller en årlig godtgjørelse på kr 360. Askøen herredstyre gikk inntil videre med på å betale en årlig leie på kr 360.
I herredsstyret møte 23. november 1907 ble det lagt frem en skrivelse fra kaptein Gundersen, som protesterte mot at «Heradsheim» ble benyttet som lasarett, idet det virket sjenerende for hans eiendom Solhaug. Beslutning: Vedlegges protokollen.
Dyrere forpleining enn på landet
18. mars 1907 skriver Arbeidet om forpleining på Aarstad Epidemilasarett. Amtmannen hadde foreslått forpleiningen til 2 kroner per døgn. Næringskomité no. 2 gikk inn for denne summen så fremt den ble norm for samtlige lasaretter av denne art innen amtet. Dette vakte mye debatt bl.a. fordi man ved Brudviks sygehus ikke betalte mer enn kr 1,50 per døgn. Dermed ble det enstemmig vedtatt at beløpet kun skulle gjelde Aarstad.
De fleste pasientene var barn
Folketellingen for Årstad for 1910 forteller at bruk 109 under gård nr. 9, «Heradsheim» i Kronstadbakken hadde 26 «tilstedeværende personer», seks menn og 20 kvinner og fem «hjemmehørende personer», alle kvinner. Beboerne var sykehusbestyrerinne Anna Johanne Jansen, sykepleierskene Klara Ravnestad og Jenny Erichsen, kokk Anna Gjertine Krog og vaskepike Jenne Henriette Olsen. Alle var ugift. Pasientene var nesten uten unntak unge. Eldste pasient er født i 1889, mens mange er født mellom 1903 og 1909. Søsknene Alfred Herman og Elisebeth Gurine er søsken, løsarbeiders barn, og født i 1903 og 1905.
Legge ned når Haukeland sykehus åpner?
Bergens Annonce-Tidende skriver 22. november 1910:
I beretningen til amtet angående driften av Aarstad Sygehus fremgår det at dette siden i fjor stadig hatt pasienter. Belegget var dog i begynnelsen av året sterkt vekslende, mens nesten all plass i den senere tid har vært opptatt.
Etter bestyrerens rapport innkom det fra 1. januar til 31. august i år 143 pasienter og utgikk 139. det samlede antall liggedager fra begynnelsen av oktober i fjor til utgangen av august i år utgjør 5568. Driftsutgiftene for året 1909 var 10954,54 kr fordelt på 6845 liggedager. Totalutgiften per liggedag i 1909 var 1,61 kr. Det daglige middelbelegg var 18,8.
Amtmannen uttaler at med hensyn til spørsmålet om hvorvidt Aarstad Sygehus vil kunne nedlegges når Bergen nye sykehus til neste sommer tas i bruk, så vil det antagelig vise seg om sistnevnte ikke blir større enn nødvendig for byens behov, således at amtet ved oppstående epidemier kan beredes vanskeligheter hvis man ikke har Aarstad Sygehus.
Han antar også at det vil falle kostbarere å innlegge amtets pasienter på Bergens Sygehus enn selv å drive et sådant for amtets regning. Mens sålede dagpengene for Bergens Sygehus nå utgjør kr 2,50 har utgiftene per dag per pasient på Aarstad Sygehus i 1909 kun utgjort kr 1,61. Spørsmålet om nedleggelse av Aarstad Sygehus vil derimot komme i en noen annen stilling når deler av Aarstad og muligens Askøen blir innlemmet i byen. Selv om amtet også da muligens vil se en økonomisk fordel i å ha sitt eget sykehus, kan det jo bli spørsmål om å søke dette henlagt til et annet sted.
24. mars 1915 skriver Morgenavisen under tittelen «Epidemiske syge»: Amtmannen ble bemyndiget til sammen med amtsutvalget å treffe en midlertidig hensiktsmessig ordning med innleggelse av de epidemiske syke etter at Aarstad Sygehus er overgått til Bergen.
Kommunen overtar utstyret
25. november 1915 skriver Morgenavisen og Bergens Annonce Tidende at amtets inventar m.v. på Aarstad Sygehus kjøpes inn for kr 2000 til bruk for Bergens Sundhedsvæsen etter nærmere bestemmelser.
Da Årstad herred ble innlemmet i Bergen i 1915, ble sykehuset byens eiendom. Amtet trengte imidlertid i eller i nærheten av byen særlig med hensyn på epidemiske sykdommer. Forhandlinger mellom kommunene Askøen, Fana og Fjeld hadde ikke ført frem, og amtmannen ønsket derfor å fortsette å benytte Aarstad Sykehus. (Arbeidet 10. mars 1915.)
Siste gang Aarstad sykehus nevnes er i Bergens kommunale sykehus sin årsberetning for året 1. juli 1924 til 30. juni 1925. Driften ble opprettholdt til omkring 1930. Etter at Haukeland sykehus kom i drift tok sykehuset i Klaus Hanssens vei seg fortsatt av pasienter med epidemiske sykdommer. Også personer med kjønnssykdommer ble behandlet på sykehuset.