Da høybromotstanderne tapte kampen om Nygårdsbroen

Anleggsarbeidene på Nygårdsbroen sett fra Solheimsviken i 1936. Foto KK Foto, Nyere KK samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.

På 1930-tallet var det like steile fronter om utvidelse av Nygårdsbroen som det i dag om Bybanen til Åsane. Den ene fløyen ønsket høybro, den andre lavbro.  De som ønsket høybro hadde blant annet oppankring av skip og fiskeflåtens adgang til Store Lungegårdsvann i tankene. Tilhengerne av lavbro vant, og ved årsskiftet 1936/37 var broen ferdig. Kommunen regnet med at høybro ville bli bygget og la vannledningen i Klaus Hanssens vei deretter. Det vil ta et par menneskealdre før høybroen blir bygget, skrev BA i 1937.

Skuelystne følger med på anleggsarbeidene på Nygårdsbroen, trolig høsten 1936. Foto KK Foto, Nyere KK samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.

– Store skip kan gå inn om natten

Børskommisær Blydt sa på et møte i Bergen Handelskammer i 1935  at «Lungegårdsvannet er et klenodium som ikke må ødelegges». Direktør Torgersen, tilhenger av høybro, var også til stede på møtet. Da kunne lokaltrafikken gå inn i vannet uten broåpning, og store skip kunne gå inn og ut om natten. «Artist» skriver i et dikt i BA i mai 1935 at Nygårdsbroen har vært et diskusjonsemne i byens aviser i femti år.

I juli 1935 skrev BA at skipsreder Wallem, Shanghai, hadde meddelt at han ville gi 5000 kroner til utsmykning av broen «hvis ingeniør Gjestlands prosjekt velges og broen blir bygget i løpet av tre år». – Han beklager sterkt havneingeniørens stilling til brospørsmålet. Store Lungegårdsvann vil aldri bli en havn for oseanfarere, skrev BA.

I 1936 ble det besluttet å bygge Nygårdsbroen som bruddsteinsbro. BA fortalte i juli 1936 at arbeidet med broen gikk sin sikre gang. Det første brohvelvet var ferdig og dykkere var i gang med andre pillar, mens tredje var ferdig, slik at arbeidet med hvelvingene kunne ta til. I løpet av høsten ville tre av broens seks hvelv være fullført, og ved årsskiftet 1936-37 ville utvidelsen av broen være avsluttet. Neste trinn i arbeidet ville være arbeidet med den bevegelige klappebroen. Siste del av arbeidet ville være utbedring av den gamle broen, som skulle forsterkes og gis nytt veidekke.

La vannledning, regnet med høybro

En følge av at lavbro ble valgt var blant annet omlegging av vannledningen i Klaus Hanssens vei. Den var lagt med tanke på at Nygårdsbroen skulle føres i høybro over strømmen, slik at gatelegemet på begge sider måtte heves.

– Etter den beslutningen som er tatt i spørsmålet Nygårdsbroen må man regne med at det vil gå et par menneskealdre før der blir aktuelt å realisere de opprinnelige planer. Derfor må vannledningen legges om, skrev BA 7. juni 1937.

Widerøes Flyveselskap tok dette bildet mellom 1935 og 1937. Utvidelse av broen er i gang. Widerøesamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen.

 

Nygårdsbroen sett mot Strømmen ca. 1925. Behov for utvidelse var øyensynlig. Utfylling for utvidelse av broen var i gang, men ble ikke fullført før et tiår senere. Atelier KK for Bergens Sporvei. Atelier KK, UiB.

I mange tiår var utvidelse av Nygårdsbroen et tema i byens aviser. Her et oppslag fra BA 2. april 1930.