Da «hjemløse og hjelpeløse vanføre på Vestlandet» fikk sitt hjem i Haukelandsveien

Veien opp til Vestlandske Vanførehjem var et imponerende prosjekt. Nedenfor ser vi krysset Haukelandsveien - Ibsens gate. Bildet er tatt av Atelier KK for Vestlandske Vanførelag ca. 1936. Nyere KK-samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.

I bratthenget ovenfor Haukelandsveien, på markene til gården Markusplassen, foregikk det i 1936-37 et omfattende byggearbeid: oppføringen av Vestlandske Vanførehjem. På oppsiden av Haukelandsveien var bygget det første som ble oppført i området mellom Ulriksdal og Vognstølen. Markene rundt gårdene Markusplassen og Haukelandstræet lå som de hadde gjort i hundrevis av år.

Fra 1938 til 1980 ble Vestlandske Vanførehjem drevet i Haukelandsveien 32, på markene til Markusplassen. 18. november 1929 skriver Bergens Arbeiderblad: «9 av byens damer som i 11 år har arbeidet med tanken om å få reist et Vestlandsk Vanførehjem, laver i år en utlodning i Ebenezer for å skaffe penger inn. Det er en rekke vakre gevinster å vinne». Annonser på begynnelsen av 1930-tallet forteller om en rekke pengegaver og basar til inntekt for et vanførehjem.

Fikk inntekter fra fotballkamper

I august 1933 ble det over hele Vestlandet solgt et lite flagg til inntekt for hjemmet. Man manglet fortsatt 50 000 kroner for å kunne realisere bygget. Norges Fotballforbund ga en del av billettinntektene i tredje serierunde til formålet. –  La oss denne dag, som over hele Norge samler frisk og sunn ungdom til gjev kappestrid, vise vår offervilje mot dem som hele sitt liv hjelpeløst er lenket til sykesengen. Reis Vestlandske Vanførehjem. Kjøp flagget, det koster 10 øre, stod det i oppfordringen.

Vestlandske Vanførehjem ble bygget på innmarken til Markusplassen. I bakgrunnen ser vi bebyggelsen i Vognstølen. Bildet er tatt av Atelier KK for Vestlandske Vanførelag ca. 1936. Nyere KK-samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Hjem for «hjemløse og hjelpeløse vanføre på Vestlandet»

Vestlandske vanførelag ble stiftet på Framnes ungdomsskole i Hardanger i 1923. Det ble da besluttet å få reist et hjem for 25 hjemløse og hjelpeløse vanføre på Vestlandet. I 1935 var beløpet kommet opp i nær 200 000 kroner.

Byggearbeidene startet i juli 1936 etter boligarkitekt Knudsens tegninger. Bergen kommune hadde gitt tomt og bekostet adkomstvei. Bygget ga plass til 30 vanføre og ble utstyrt med verksteder og arbeidsrom. Det stod ferdig sommeren 1937. – En prektig treetasjes bygning med praktfull utsikt over Bergensdalen. Tre store verandaer, hvorav den øverste nesten har dimensjoner som en idrettsplass. Innredning og utstyr er naturligvis tipp-topp moderne, med rommelige lyse værelser, bad, lese- og selskapslokaler, arbeidsrom hvor pensjonærene kan kjøre til fra værelsene etc., skrev BA.

Som bestyrerinne ble ansatt søster Signe Meyer, som var bestyrerinne på Bergens Mødrehjem. Vestlandske Vanførehjem ble innviet søndag 16. januar 1938. Under krigen var hjemmet okkupert av tyskere, og beboerne måtte flytte til sine respektive hjemsteder. I 1980 ble hjemmet lagt ned og beboerne flyttet til Nordåstunet. Bygningen ble overtatt av Haukeland sykehus.

Anleggsarbeid på veien opp til Vestlandske Vanførehjem. Det ble brukt solide steiner til den høye forstøtningsmuren. Bildet er tatt av Atelier KK for Vestlandske Vanførelag ca. 1936. Nyere KK-samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Det var stoppested for trikken nedenfor muren som ble anlagt for å gi Vestlandske Vanførehjem veitilknytning. Sikring mot ras var nok ikke like utbredt som i dag. Bildet er tatt av Atelier KK for Vestlandske Vanførelag ca. 1936. Nyere KK-samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Haukelandsveien, med Vestlandske Vanførehjem oppe til høyre, i 1962. Fotograf: Lie Pettersen. Arkivet etter Reguleringsvesenet, Bergen Byarkiv.