Nansensenteret blir Stationen

Bergens Museums Biologiske Station 1898. Foto K. Knudsen & Co., billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen.

For 130 år siden flyttet Bergens Musæums Biologiske Station inn i en elegant sveitservilla mellom Nygårdsparken og Puddefjorden. GC Rieber Eiendom trekker historien frem i lyset når Nansensenteret bytter navn til Stationen.

Hva har Fridtjof Nansen, verdensledende marin forskning, Norges første publikumsakvarium, Marinen og levende seler til felles?

De er alle viktige brikker i historien til Thormøhlens gate 47, Nansensenteret, på Marineholmen. Her lå nemlig Bergens Musæums Biologiske Station med tilhørende seldam og publikumsakvarium.

Når Nansensenteret nå bytter navn til Stationen, har det både en praktisk og en idealistisk årsak. Den praktiske er at stiftelsen Nansensenteret (NERSC) har flyttet til den andre siden av Nygårdsparken, og de identiske navnene kan være forvirrende. Den idealistiske er at vi vil bringe områdets stolte historie frem i lyset.

Bergens Musæums Biologiske Station var på mange måter støpeskjeen for det marine forskningsmiljøet i Bergen. Dette miljøet lever i beste velgående 130 år senere, og det er fremdeles sterkt representert på Marineholmen. Blant annet gjennom Universitetet i Bergens Institutt for biovitenskap i Høyteknologisenteret og alle de innovative, marine selskapene som holder til her.

Nansens drøm og Brunchorsts visjon

Norges første biologiske stasjon så dagens lys i 1892, i en ny og elegant sveitservilla. Vi kan takke selveste Fridtjof Nansen for at den ble lagt til Bergen og Marineholmen.

Da han var forsker ved UiB, besøkte han den flunkende nye biologiske stasjonen i Napoli. Etterpå var han ikke i tvil: Han trengte sin stasjon hjemme i Bergen. Jørgen Brunchorst syntes ikke det var nok at bare forskerne skulle få gleden av utviklingen. Han var museumsmann på sin hals, og ville at kunnskap og forskning skulle ut til folket. Takket være blant andre ham, fikk stasjonen også Norges første publikumsakvarium – og til Bergensutstillingen i 1898 en helt egen seldam.

I forbindelse med Bergensutstillingen i 1898, ble området rundt Den Biologiske Station opparbeidet til en seldam. Her kunne bergenserne få nærkontakt med dyr de ellers måtte reise langt av sted for å oppleve. Foto Eduard Wilhelm Moss, billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Sveitservillaen sto omtrent midt mellom Stationen (Nansensenteret) og Basen, mens seldammen lå der Stationen nå er. Norges første publikumsakvarium ble en veldig populær attraksjon, og opp mot 14.000 besøkende kom hvert år innom for å se levende sel og eksotisk fisk på nært hold. Marineholmen-akvariet var faktisk forløperen til Akvariet som ble bygget på Nordnes nesten 70 år senere.

Slik så Marineholmen og Nygårdsparken ut før området ble rustet opp til Bergensutstillingen i 1898. Til venstre er Nygårdsparken og til høyre er Marineholmen. Sveitservillaen til Bergen Museums Biologiske Station ligger midt på høyre side av bildet. Rett i forkant av den biologiske stasjonen ligger Gartnerboligen. Denne står fremdeles, helt i veikanten på parksiden av Thormøhlens gate. På denne tiden var Marineholmen, som ligger bak Sveitservillaen, fremdeles en holme. Foto K. Nyblin. billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Fra forskning til kontorer

I 1922 var det slutt for forskningsstasjonen på Marineholmen. Da flyttet den biologiske stasjonen til Herdla, og Marinen tok over Sveitservillaen, seldammen og området rundt. De brukte den gamle trebygningen som messe og offiserbolig frem til Mjellem & Karlsen kjøpte området og rev Sveitservillaen i 1969.

Seldammen fikk ikke leve like lenge. Den ble fylt igjen tidlig på 1940-tallet, og her ble det i 1941 bygget et nytt kontorlokale.

I 1945 flyttet Marinen igjen inn på området, og administrasjonen deres inn i kontorbygget. Da verftet Mjellem & Karlsen tok over, fortsatte de å bruke bygningen som administrasjonsbygg helt frem til GC Rieber Eiendom kjøpte tomten i 2003.

GC Rieber Eiendom totalrenoverte bygget, og la igjen til rette for verdensledende forskning her. I 2004 flyttet nemlig NERSC inn. I 16 år brukte de bygget, som da ble døpt Nansensenteret, som base for sin hav- og klimaforskning. De disponerte hele bygget frem til de i 2020 flyttet til den andre siden av Nygårdsparken. Selv om NERSC flyttet ut, hang navnet ved. Frem til nå.

Løfter historien frem i lyset

I 30 år var Sveitservillaen på Marineholmen en av høyborgene for marin forskning internasjonalt, og en av de første stenene i Bergens verdensledende forskningsmiljø innen marine og geologiske fag.

Det er ikke tilfeldig at GC Rieber Eiendom har samlet den marine klyngen og Innovasjonsdistriktet i og rundt Marineholmen. Bydelens historie de siste 200 årene har i stor grad handlet om endring og fornyelse. Helt fra Marinen flyttet inn på Marineholmen i 1818 og frem til i dag, har nye tanker, ideer og behov gitt grobunn for ny vekst og utvikling. Den utviklingen fortsetter de neste årene, når GC Rieber Eiendom videreutvikler når GC Rieber Eiendom videreutvikler Marineholmen med boliger og næring.

Første steg mot fremtiden er å løfte frem historien. Derfor har GC Rieber Eiendom valgt å trekke Stationen frem igjen – og la det bli det nye navnet på Thormøhlens gate 47.