Byrådet behandler 24. oktober, med innstilling til bystyret, sluttbehandling av detaljregulering for et område i Møllendal. Det legges til rette for 38 boenheter i to blokker samt bevaring av nabobygget, «Cementstøperiet». Utfordringen er å få en avtale med naboene i Møllegårdene.
Det er Opus Bergen AS som på vegne av Møllendal 63 AS (Gjelsten Bolig AS/Storm AS) foreslår detaljregulering for et område på ca.6,9 dekar i Møllendal, mellom Møllendalsveien og Møllendalselven. Planforslaget legger til rette for 38 boenheter i to nye blokker med inntil 6 etasjer. Boligblokken i Møllendalsveien 65 (Sameiet Møllegårdene) og «Cementstøperiet» i Møllendalsveien 63 inngår også i planene.
Parkeringen flyttes i hus og et område for uteaktiviteter blir etablert. Illustrasjon Opus Bergen AS.
Fra parkeringsplass til uteoppholdsområde
Cementstøperiet, som ligger ved bredden av Møllendalselven, er et bevaringsverdig bygg som er foreslått transformert til forretning/bevertning/tjenesteyting og kontor. Eksisterende overflateparkering for Møllendalsveien 65 foreslås inn i et nytt felles parkeringsanlegg med felles uteoppholdsareal på dekket over. Dagens overflateparkering forutsettes opparbeidet til uteoppholdsareal. Sameiet Møllegårdene har imidlertid sagt nei da de trenger plassen selv. Trinnvis utbygging er trolig ikke aktuelt. Byrådet anbefaler derfor en ny omgang med forhandlinger med Møllegårdene.
Ny bebyggelse sikrer leiligheter av varierende størrelse som bidrar til et heterogent bomiljø, men med en større andel av leiligheter tilpasset unge og studenter. Ved å tilrettelegge for blant annet publikumsrettet virksomhet i Cementstøperiet vil en bidra til å skape liv i byrommet.
Gangareal langs Møllendalselven
Langs elveløpet er det regulert for et gangareal som vil bli en del av eksisterende blågrønne forbindelse langs Møllendalselven.
Annonse for Norsk Cementindustri AS i 1928.
Deler av eksisterende bygning i Møllendalsveien 63 var en del av AS Norsk Cementindustri sin eiendom. Bygningen som helhet har et eldre formuttrykk enn omkringliggende bebyggelse. Bygget har saltak og er lavere enn den nye bebyggelsen som dominerer plangrensens nærområde i dag.
Første omtale av Møllendalsveien 63 i byens aviser finner vi i Bergens Aftenblad 14. mars 1922. Bystyret vedtok dagen før ekspropriasjon av eiendommen, et område mellom eiendommen og Lungegårdsvannet samt sjøgrunn og strandlinje. 12. mai 1928 har AS Norsk Cementindustri annonse i Morgenavisen om gravmonumenter, marmorplater og gravkasser. Bedriften het tidligere AS Bergens Leansten og Betonkompani ifølge en annonse om utbytte for 1919.
Sementstøperi, salmakervirksomhet og trelast
Omkring 1920 bygget bedriften en fabrikk på én etasje med loft, med silo i den søndre enden. Også et administrasjonsbygg ble oppført. Byggene var tegnet av Olaf Jahnsen. Det siste bygget ble revet på 1990-tallet. «Cementstøperiet» i to etasjer pluss loft samt steinknuseverk, ble oppført ved elvebredden omkring 1922 etter tegninger av arkitekt Westermark, ifølge kulturminnedokumentasjonen.
Rundt 1970 ble loftet innredet til sømrom for firmaet Zorbas salmakervirksomhet. I 1990 ble det oppført lagerhall for trelastforretning og overdekket lagerplass sør for Cementstøperiet. Tidlig på 2000‐tallet ble lagerhallen ombygd til to etasjer med loft, og det ble innredet kontor i andre etasje og lager i første etasje. Også «Cementstøperiet» ble innredet til kontorlokaler i andre etasje og lager i første etasje. Mellom de to byggene ble det nå oppført en glassoverbygd gangbro.
Møllendalselven med den foreslåtte bebyggelsen i bakgrunnen: 38 boenheter fordelt på to blokker med inntil 6 etasjer. «Cementstøperiet» i forgrunnen blir bevart og foreslås benyttet til forretning/bevertning/tjenesteyting og kontor. Illustrasjon Opus Bergen AS.